(av Assyria og -logi), studiet av det gamle Assyrias og Babylonias språk, historie, religion og litteratur. Assyriolog, person som arbeider vitenskapelig med assyriologi. Vitenskapen kunne like gjerne vært kalt «babylonologi», men fikk betegnelsen «assyriologi» fordi den assyriske var den første av de to kulturer som ble oppdaget. Gjenoppdagelsen av oldtidsfolkene i Mesopotamia (akkader, assyrer, babyloner og sumerer) hører med til vår kulturhistories viktigste begivenheter.

Et av de viktigste objekter for assyriologisk vitenskap har vært studiet og tydningen av kileskriften, det felles språket i Mesopotamia fra 3. til 1. årtusen f.Kr. Assyriologene klarte å tyde skriften ved midten av 1800-tallet; æren er gått til briten H. C. Rawlinson, som 1846 tydet det gammelpersiske kileskriftalfabetet. Senere fulgte tydingen av de elamittiske og akkadiske variantene av skriften. Da dette arbeidet var fullført 1857 hadde man direkte tilgang til det gamle Mesopotamias historie og kultur. Men først etter århundreskiftet ble den sumeriske skriften tolket, bl.a. av franskmannen F. Thureau-Dangin. Se for øvrig kileskrift. De første utgravninger i Irak ble foretatt av skattejegere. Fra 1840-årene kom vitenskapelige ekspedisjoner. Paul-Émile Botta gravde ut ruinene i Ninive (Kuyundijk) og Khorsabad, og Austen Layard gravde i Nimrud (Kalhu). Utgravningene fikk stor betydning for vår kjennskap til de mesopotamiske oldtidsrikene. Resultatene fikk også stor betydning for allmennheten, ikke minst fordi mange av tekstene viste påfallende slektskap med Bibelens fortellinger, noe som førte til kontroverser mellom akademi og kirke (se Babel-bibel-striden). Assyriologien øvet også stor innflytelse på åndslivet generelt. Det «dekadente» og «syndige» Babylon har alltid hatt stor tiltrekningskraft i vesten, og en strøm av historiske romaner så dagens lys (særlig i tiårene rundt århundreskiftet), der handlingen ble lagt til Babylonia eller Assyria.

Assyriologene har gravd frem flere hundre tusen kileskrifttavler, de fleste i Irak. Blant de mest kjente funnstedene kan nevnes Abu Salabikh, Assur, Borsippa, Eridu, Fara, Jarmo, Khorsabad, Kish, Larsa, Ninive, Nimrud, Nippur, Nuzi, Sippar, Ur og Uruk. Berømte utgravingssteder utenfor Irak er Ebla, Karkemish, Mari og Ras Shamra i Syria, Susa i Iran og Bogazköy i Tyrkia.

Selv om det meste av oppmerksomheten har rettet seg mot litterære og religiøse tekster, er 80 % av det skriftlige materialet juridiske og økonomiske dokumenter (forretningsbrev, administrasjonsdokumenter, rettsdokumenter, kjøpekontrakter osv.). Mye av det vitenskapelige arbeidet fokuseres i dag på slike dokumenter.

I likhet med andre humanistiske vitenskaper har assyriologien mottatt sterke impulser fra samfunnsvitenskapene. Interessen for konger, palasser, templer og religiøse tekster er etter hvert blitt supplert med en omfattende interesse for sosioøkonomiske forhold, f.eks. dagligliv, handel, håndverk, jus, matvareproduksjon, moter, pengesystemer, slaveri, teknologihistorie og vannsystemer. Vi rår i dag over svært omfattende kunnskaper om det gamle Mesopotamia gjennom mer enn tre tusen år, selv om fortsatt mye arbeid gjenstår.

Assyriologien vokste frem i ly av bibelvitenskapen, der den bl.a. fikk avgjørende betydning for den historisk-kritiske bibelforskningens utvikling. Faget har i de siste 150 år gjennomgått en rivende utvikling. Det er fortsatt stor interesse for assyriologi blant bibelforskerne, men med den omfattende spesialiseringen som har funnet sted, og den enorme kunnskapsmengden som i dag er tilgjengelig, kan ingen lenger beherske begge disipliner.

De mest kjente fagtidsskriftene er Revue d'assyriologie et d'archéologie orientale, utg. i Paris fra 1884, Zeitschrift für Assyriologie, i Leipzig fra 1886 og Journal of Cuineiform Studies, i New Haven fra 1947. Mange universiteter har lærerstillinger i assyriologi. Selv om en av de store pionerene innen faget var en nordmann (Jørgen Alexander Knudtzon, 1854–1917), finnes det ingen stillinger i faget i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.