I tiden 12 f.Kr.–433 e.Kr. hørte den vestlige halvdelen av Ungarn (Pannonia) til Romerriket, og i de forhenværende romerske byene, særlig i Aquincum, Gorsium og Savaria, er det gjort rike funn i form av rester av amfiteatre, palasser, badeanstalter (termer), helligdommer og villaanlegg, med skulpturer, fresker og mosaikker.

Ungarerne brakte ved landnåmet i 896 med seg en rik håndverkskunst (våpen- og smykkekunst) med orientalsk preg. Fra kristningen av landet omkring år 1000 ble det kirkelige behovet det bestemmende; det ble bygd en rekke katedraler av stein, de fleste i lombardisk stil. Til å begynne med dominerte innflytelsen fra Italia og Bysants (basilikaene i Esztergom og Székesfehérvár, katedralene i Pécs, Eger, Győr, kryptkirkene i Tihany og Pannonhalma), men fra 1100-tallet vokste den franske, delvis også den tyske, innflytelsen gjennom munkeordenene. Fra 1200-tallet er det bevart flere vakre senromanske kirker (i Ják, Lébény, Zsámbék) med freskomalerier, samt ruinene av den kongelige borgen i Esztergom.

Fra 1300-tallet ble gotikken den dominerende stilretning (borgen i Buda med Mattias-tempelet, borgene i Visegrád og Vajdahunyad, domkirken i Kassa, salkirkene i Sopron, Kolozsvár, Nyirbátor osv.). Også billedhuggerkunsten blomstret opp og nådde sitt høydepunkt med brødrene György og Márton Kolozsvári, som, ved siden av kongestatuene i Nagyvárad, også skapte St. Georg-monumentet i Praha (1373). Også miniatyrkunsten hadde et høyt nivå, vakrest i Billedkrøniken fra midten av 1300-tallet, mens treskjærerkunsten blomstret opp fra slutten av 1300-tallet (fløyaltrer). Malerkunsten er særlig representert ved altertavler (alteret i Garamszentbenedek av Tamás Kolozsvári, 1400-tallet, og «mester M. S.»' verker, ca. 1500, den betydeligste skikkelse innen eldre ungarsk maleri).

Renessansen kom til Ungarn alt på begynnelsen av 1400-tallet, tidligere enn til noe annet land nord for Alpene. Allerede under kong Sigismund kom flere italienske kunstnere til hoffet i Buda, som under kong Mattias Corvinus (1458–90) ble til et betydelig kultursentrum. Kongen lot ombygge og utvide borgpalasset i Buda og i Visegrád, og gjorde bruk av bl.a. Masolino da Panicale, Leonardo da Vinci og Fra Filippo Lippi. Håndskriftsamlingen Bibliotheca Corviniana var sin tids mest verdifulle. Det viktigste byggverk fra ungarsk renessanse er ellers Bakócz-kapellet i Esztergom (1507).

Tyrkernes okkupasjon av landet 1526–1686 lammet det kulturelle livet og kunstens videreutvikling, bortsett fra i deler av Vest- og Nord-Ungarn, der barokken fant sitt innpass i takt med motreformasjonens fremgang. Her må i første rekke nevnes jesuittenes praktfulle kirkebygninger fra første halvdel av 1600-tallet, etter mønster av Il Gesù i Roma (Nagyszombat, Györ, Sopron), samt høyadelige barokkpalass, f.eks. Esterházys i Kismarton. Etter frigjøringen 1686 ble det satt i gang en enorm byggevirksomhet, preget av østerriksk høybarokk, med Johann L. Hildebrandt som tidens ledende arkitekt. Det ble bygd fine kirker i Vác, Györ, Esztergom og Eger. De vakreste freskomaleriene ble laget av bl.a. P. Troger og Franz A. Maulpertsch.

Fra slutten av 1700-tallet vant den franske innflytelsen terreng; dens viktigste minnesmerker er Ersterházys slott i Fertöd (1762–66) samt slottet til familien Grassalkovich i Gödöllö og ombyggingen av kongeborgen i Buda. I malerkunsten opptrådte flere betydningsfulle kunstnere som også vakte oppmerksomhet i utlandet, bl.a. Jakab Bogdány og Ádám Mányoki; sistnevnte var tidens betydeligste portrettmaler.

Nyklassisismens ledende arkitekter var Mihály Pollack, som stod for en rekke fine bygninger i Budapest, blant dem nasjonalmuseet, og bidrog sterkt til å gi byen et klassisistisk preg ved gjenoppbyggingen etter oversvømmelsen i 1838 – og József Hild, med bl.a. basilikaen i Budapest og katedralene i Esztergom og Eger. I malerkunsten er nyklassisismen først og fremst representert av landskapsmaleren Károly Markó og den mangesidige Miklós Barabás, i skulpturen av Bertel Thorvaldsens elev István Ferenczy.

Fra midten av 1800-tallet ble arkitekturen dominert av Fr. Feszl og J. Steinl, som bygde operaen og stod for ombyggingen av Buda-borgen. Frem mot 1900 ble Ödön Lechner den toneangivende arkitekt ved å skape en «ungarsk stil» av elementer fra art nouveau og orientalsk og ungarsk ornamentikk. I skulpturen opptrådte etter 1848 nasjonalromantikeren Miklós Izsó, en av de betydeligste ungarske billedhuggere. I malerkunsten meldte romantikken seg med Mihály Zichy, mens de nasjonale og historiske temaer ble flittigst tatt opp av Mór Than, V. Madarász, Bertalan Székely, Gyula Benczúr og freskomaleren Karl Lotz. Størst internasjonal anerkjennelse og ry vant imidlertid Mihály von Munkácsy med sine realistiske og ofte sosialt kritiske malerier. Lászlo Paál var en forfinet tilhenger av Barbizon-skolen. Pál Szinyei Merse var en av de største mestere i ungarsk malerkunst; han fant veien til impresjonisme og friluftsmaleri før de franske malerne.

For moderne ungarsk malerkunst var det ellers av stor betydning at det ble opprettet malerskoler (kolonier) i Nagybánya (1896) og flere steder på det store slettelandet (Szolnok, Kecskemét, Gödöllö). Initiativtageren til Nagybányaskolen var maleren Simon Hollósy, og til skolen hørte bl.a. Károly Ferenczy, János Thoma og Béla Iványi-Grünwald, mens Adolf Fényes, Károly Kernstock, László von Mednyánszky og János Vaszary hørte til Szolnok-skolen. En egen gruppe på tre, József Koszta, Gyula Rudnay og János Tornyai, skildret bøndenes liv på slettelandet.

Art nouveau-stilens ungarske mester var József Rippl-Rónai, Tivadar Csontvarý Kosztka og Lajos Gulácsy, som skildret en ekspressiv drømmeverden. I skulpturen dominerte Béla Lajta, György Zala, Alajos Strobl og Ede Kallós.

I 1911 ble gruppen De Åtte dannet, forankret stort sett i sosialistiske ideer. De viktigste av dem var Róbert Berény, Ödön Márffy, Lajos Tihanyi og Bertalan Pór. Fra denne grupperingen vokste den ungarske aktivisme frem under ledelse av Lajos Kassák og Béla Uitz. Bauhaus' ungarske medlemmer hørte også til her, blant dem den mangesidige László Moholy-Nagy og arkitekten Marcel Breuer – og, noe fjernere, også op-artens «far» Victor Vasarély.

Mellomkrigstidens malerkunst i Ungarn var ellers preget av kunstnere som István Szönyi, Gyula Derkovits, József Egry, Lajos Vajda og István Csók. Innen skulpturen kan her nevnes Béni Ferenczy, Miklós Borsos og Tibor Vilt.

Etter 1945 ble den stalinistiske akademismen og sosialrealismen påtvunget kunsten og alle eksperimenteringer forbudt. Først etter 1956 slapp den abstrakte kunsten til. Av periodens nye navn kan nevnes maleren Endre Domanovszky og billedhuggeren Imre Varga. I Transilvania (Romania), der det finnes en madjarsk minoritet på ca. 2,5 mill., har det også fremstått flere betydelige kunstnere, bl.a. maleren Imre Nagy.

Fra 1980-årene av har vesteuropeiske kunstneriske strømninger funnet en stadig friere vei inn i Ungarn. De ble tidlig hilst velkommen især av de unge som reiste seg mot sosialrealismens tvangsmetode samt mot den kunstneriske realismen som ellers har tradisjonelt dype røtter i Ungarn. Fra omkring 1989 dukket det opp ulike postmodernistiske bevegelser. Blant de mest fremtredende kunstnerne var Ignác Kokas, Endre Szász, Tibor Csernus, Erzsébet Udvardi, Gyözö Varga, Béla Kondor, János Szurcsik, János Orosz, János Giczy, Vitus Lörincz og István Nagy.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.