Ifølge grunnloven av 1949 var Ungarn en kommunistisk folkerepublikk. Etter en omfattende revisjon av grunnloven i 1989, senest endret 1997, er Ungarn nå en parlamentarisk-demokratisk enhetsstat. Statsoverhodet, presidenten, velges av nasjonalforsamlingen for fem år og kan gjenvelges én gang. Han er formelt militær øverstkommanderende, men har ellers svært begrenset myndighet. Den egentlige utøvende myndighet ligger hos en parlamentarisk ansvarlig statsminister og regjering. Regjeringen, høyesterettsjustitiarius og riksadvokaten velges av nasjonalforsamlingen (Országgyülés). Den har 386 mandater og velges i allmenne valg for fire år. Valgene foregår både som flertallsvalg i énpersonskretser (i to omganger hvis en kandidat ikke får absolutt flertall i første valgomgang) og som forholdstallsvalg (med hele landet som valgkrets). De to ledende partiene, som begge fikk over 40 % av stemmene ved valget 2006, er den konservative borgeralliansen FIDESz og det sosialdemokratiske (tidl. kommunistpartiet) MSzP.

Administrativt er Ungarn delt inn i 19 fylker (megyék), i byer og mindre kommuner. Hovedstaden Budapest har en spesiell status og er inndelt i distrikter. Det er valgte organer på fylkes- og lokalplan og et begrenset lokalt selvstyre. Statlige representanter fører tilsyn med lokalmyndighetene.

Etter 1989 ble det innført en forfatningsdomstol, med rett til å prøve lovers grunnlovsforenlighet, og det ble etablert en ombudsmannsordning. Øverste allmenne domstol er høyesterett, ledet av en justitiarius valgt av nasjonalforsamlingen. På neste nivå er det fylkesdomstoler og en domstol i hovedstaden. På laveste nivå er det lokale domstoler. Også riksadvokaten, som bl.a. har borgernes rettigheter som ansvarsområde, velges av nasjonalforsamlingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.