Ungarns befolkning

Nesten hele befolkningen er madjarer, som i 2020 utgjorde 85,6 prosent av befolkningen. Største minoriteter er rom, tyskere, serber og slovaker. Det lever omkring 7,5 millioner ungarere i utlandet; de største gruppene i Romania, Slovakia, Serbia, USA, Israel og Canada. I 1988 mottok Ungarn mange flyktninger fra Romania i forbindelse med raseringen av ungarske landsbyer i Transilvania.

Befolkningstettheten var 2006 på 108 personer per kvadratkilometer. 72 prosent lever i byer (2020), rundt 20 prosent i området rundt hovedstaden Budapest. Befolkningen er utover dette forholdsvis jevnt fordelt i småbyer og landsbyer. Tynnest befolket er de sentrale fjellstrøkene og Nagy-Alföld. Største byer er Budapest, Debrecen, Miskolc, Szeged, Pécs og Győr.

Av befolkningen er omkring 37 prosent katolikker og 14 prosent protestanter (hvorav omkring 12 prosent kalvinister og 2 prosent lutheranere). To prosent tilhører andre religioner. Rundt 18 prosent er ateister eller ikke religiøse (2020). Storparten av det jødiske samfunnet ble utryddet under andre verdenskrig, og utgjør nå i underkant av 1 prosent av befolkningen.

Som i Tsjekkia og Tyskland utløste reformasjonen kirkestrid blant ungarerne, og alle de store kirkesamfunnene er representert i landet. Fra 1948 til 1960 opplevde kirkene en meget vanskelig tid da biskoper ble avsatt, prester fengslet og så videre. Fra 1970-årene fungerte de religiøse samfunnene i fredelig sameksistens med staten, og fra 1980-årene hersker full religionsfrihet.

Ungarsk er offisielt språk og morsmål for størstedelen av befolkningen. Minoritetsspråk er tysk, slovakisk, rumensk og romani.

• madjarer
• Ungarn
• Ungarns historie