Sønn av Murzuk, ble konge sammen med sin bror Bleda; han lot broren myrde ca. 445, og hersket deretter alene. Hans rike strakte seg fra nordsiden av Kaukasus til Rhinen med sentrum på de store sletter mellom Donau og Tisza. Det var en løs statlig organisasjon som omfattet en rekke folk med forskjellig etnisk bakgrunn. Keiser Theodosius 2 måtte kjøpe Attila bort fra Konstantinopel som han holdt på å erobre, etter at han først hadde inntatt store deler av Balkanhalvøya. Attila drog siden med en veldig hær inn i Gallia, men ble 451 stanset ved slaget på De katalauniske marker (ved Châlons-sur-Marne) av romerne under Aëtius og deres forbundsfeller vestgoterne. 452 herjet Attila i Nord-Italia og nærmet seg Roma, men drog plutselig nordover igjen uten å angripe byen.

Attila døde 453 under bryllupet med den germanske fyrstedatter Ildico (Hildegunde) i Pannonia; det har vært hevdet at bruden myrdet ham. Etter hans død gikk hunerriket i oppløsning. Beretningen om den veldige erobrer – «Guds svøpe», som han ble kalt av kristne – levde lenge på folkemunne. I nordiske og tyske sagn kalles han Atle eller Etzel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.