Ungarn har gjennomgått en utvikling fra sentralstyring av økonomien til dagens situasjon med markedsøkonomi. Sentralstyringen av økonomien ble fra 1968 erstattet med et system basert på desentralisering, med utviklingen av en sosialistisk markedsøkonomi som mål. Statlig planlegging og «utvikling av markedet» skulle harmoniseres. Reformene medførte en rask forbedring av levestandarden. I løpet av 1980–1990-årene ble det innført ytterligere endringer for å videreutvikle et privat næringsliv.

Ungarn har de siste årene (2006) hatt en sterk økonomisk vekst og landet ble medlem av EU i 2004. Det private næringsliv spiller en viktig rolle i landets økonomi og det er stor interesse for utenlandske investeringer i Ungarn.

Ungarn har lange tradisjoner som jordbruksland, men har i tiden etter den annen verdenskrig vært preget av overgang til industri og tjenesteytende næringer. I 2006 var 31,2 % av yrkesbefolkningen sysselsatt innen industri og bergverk, 65,1 % innen tjenesteytende næringer og 3,7 % innen jordbruk.

Sysselsettingen i jordbruket er siden 1980-årene blitt kraftig redusert. Produktiviteten har økt betraktelig, likeså kunstgjødselforbruket og mekaniseringsgraden.

Størstedelen av åkerarealet nyttes til korndyrking, som særlig dominerer øst for Donau. De viktigste jordbruksproduktene er mais, hvete, bygg, poteter, solsikke og sukkerbeter. Vindruer dyrkes i de gamle vinområdene på sørskråningene ved Tokaj, Eger og Balaton, men mesteparten av produksjonen kommer fra landet mellom Donau og Tisza.

Det er betydelig husdyrhold, spesielt strofe og svin. Høns, gjess, ender o.a. fjærfe gir betydelige eksportinntekter.

Bare 16 % av arealet er skog. Skogbruk drives mest i fjellstrøkene og bidrar med ca. 4/5 av landets årlige behov. Resten må importeres.

Fiske foregår i elver og dammer. Dammene, som utgjør 0,3 % av totalarealet, er viktigst.

Med unntak av bauxitt har Ungarn beskjedne forekomster av mineraler. Brunkull og lignitt utvinnes. Særlig utvinnes mengder av brunkull i «kullaksen», som strekker seg diagonalt gjennom Ungarn, fra Balaton til Sajódalen. Trass i en viss produksjon av petroleum må store mengder råolje og gass importeres.

Drøye 40 % av elektrisitetsforbruket kommer fra kjernekraftverk, ca 30 % fra naturgass, 25 % fra kull og ca 5 % fra petroleum.

Etter den annen verdenskrig ble tungindustrien prioritert i Ungarn, som i de andre østeuropeiske landene. Etter hvert har imidlertid landet utviklet en industriell bredde med bl.a. langt større vekt på produksjon av forbruksvarer. Særlig etter 1976 har det vært lagt vekt på å modernisere industrien. Industrien (inkl. bergverk) bidrog 2006 med ca. 31 % av BNP.

Nesten halvdelen av industrisysselsettingen er lokalisert til Budapest-området.

Inn- og utreisereglene ble liberalisert 1964–65, og dette resulterte i en opptrapping av turismen, som er blitt en betydelig kilde til utenlandsk valuta. Budapest, Balaton og de mange varme kildene trekker tallrike besøkende.

Tyskland er viktigste handelspartner. Andre viktige land for eksport er Østerrike og Italia. Viktigste eksportvarer er maskiner, transportmidler, kjemikalier, petroleumsprodukter og næringsmidler. Viktigste importvarer er maskiner, transportmidler, råolje, naturgass, petroleumsprodukter og næringsmidler. Importen kommer i hovedsak fra Tyskland, Russland, Kina, Østerrike, Frankrike og Nederland.

Et tett jernbanenett stråler ut fra Budapest. Linjelengden var 2006 7937 km. Veinettet er på ca. 159 570 km. Det statlige flyselskapet Malév har regelmessige flygninger til de fleste europeiske land. Ungarn har 1622 km indre vannveier, med elvene Donau og Tisza som de viktigste. Budapest er den viktigste havnen. Landets største flyplass er Férihegy flyplass ved Budapest.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.