Økonomi og næringsliv i Ungarn

Industri.

Ungarn (Økon. kart: industri) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Mineralforekomster og energi.

Ungarn (Økon. kart: mineraler og energi) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Etter kommunismens fall og overgangen til markedsøkonomi, startet en rekke utenlandske firmaer markedsføring i Ungarn. Bildet viser en butikk i Budapest som selger varer fra det franske juvelfirmaet Cartier. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Ungarn, næringsliv av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Mindre gårdsbruk i Alföld, et lavtliggende sletteland i den sørøstre delen av Ungarn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Ungarn, landskap av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Balatonsjøen er den største innsjøen i Mellom-Europa. Sjøen er islagt om vinteren, men om sommeren har området et varmt og solrikt klima. Langs sjøen finnes mange turist- og badesteder.

av . Begrenset gjenbruk

Ungarn har gjennomgått en utvikling fra sentralstyring av økonomien til dagens situasjon med markedsøkonomi. Sentralstyringen av økonomien ble fra 1968 erstattet med et system basert på desentralisering, med utviklingen av en sosialistisk markedsøkonomi som mål. Statlig planlegging og «utvikling av markedet» skulle harmoniseres. Reformene medførte en rask forbedring av levestandarden. I løpet av 1980–1990-årene ble det innført ytterligere endringer for å videreutvikle et privat næringsliv.

Ungarn har de siste årene (2006) hatt en sterk økonomisk vekst og landet ble medlem av EU i 2004. Det private næringsliv spiller en viktig rolle i landets økonomi og det er stor interesse for utenlandske investeringer i Ungarn.

Ungarn har lange tradisjoner som jordbruksland, men har i tiden etter den annen verdenskrig vært preget av overgang til industri og tjenesteytende næringer. I 2006 var 31,2 % av yrkesbefolkningen sysselsatt innen industri og bergverk, 65,1 % innen tjenesteytende næringer og 3,7 % innen jordbruk.

Jordbruk

Sysselsettingen i jordbruket er siden 1980-årene blitt kraftig redusert. Produktiviteten har økt betraktelig, likeså kunstgjødselforbruket og mekaniseringsgraden.

Størstedelen av åkerarealet nyttes til korndyrking, som særlig dominerer øst for Donau. De viktigste jordbruksproduktene er mais, hvete, bygg, poteter, solsikke og sukkerbeter. Vindruer dyrkes i de gamle vinområdene på sørskråningene ved Tokaj, Eger og Balaton, men mesteparten av produksjonen kommer fra landet mellom Donau og Tisza.

Det er betydelig husdyrhold, spesielt strofe og svin. Høns, gjess, ender o.a. fjærfe gir betydelige eksportinntekter.

Skogbruk

Bare 16 % av arealet er skog. Skogbruk drives mest i fjellstrøkene og bidrar med ca. 4/5 av landets årlige behov. Resten må importeres.

Fiske

Fiske foregår i elver og dammer. Dammene, som utgjør 0,3 % av totalarealet, er viktigst.

Bergverk, energi

Med unntak av bauxitt har Ungarn beskjedne forekomster av mineraler. Brunkull og lignitt utvinnes. Særlig utvinnes mengder av brunkull i «kullaksen», som strekker seg diagonalt gjennom Ungarn, fra Balaton til Sajódalen. Trass i en viss produksjon av petroleum må store mengder råolje og naturgass importeres.

I 2015 var produksjonen av elektrisk energi 30 TWh, hvorav drøye 50 prosent kom fra kjernekraftverk, cirka 20 prosent fra kullkraftverk og 15 prosent fra gasskraftverk. I tillegg importerte landet 14 TWh (netto), hovedsakelig fra Slovakia og Ukraina. Sluttforbruket var 37 TWh som gir et årsforbruk per capita på 3750 kWh. Regjeringen planlegger å øke andelen kjernekraft til rundt 60 prosent.

Industri

Etter den annen verdenskrig ble tungindustrien prioritert i Ungarn, som i de andre østeuropeiske landene. Etter hvert har imidlertid landet utviklet en industriell bredde med bl.a. langt større vekt på produksjon av forbruksvarer. Særlig etter 1976 har det vært lagt vekt på å modernisere industrien. Industrien (inkl. bergverk) bidrog 2006 med ca. 31 % av BNP.

Nesten halvdelen av industrisysselsettingen er lokalisert til Budapest-området.

Turisme

Inn- og utreisereglene ble liberalisert 1964–65, og dette resulterte i en opptrapping av turismen, som er blitt en betydelig kilde til utenlandsk valuta. Budapest, Balaton og de mange varme kildene trekker tallrike besøkende.

Utenrikshandel

Tyskland er viktigste handelspartner. Andre viktige land for eksport er Østerrike og Italia. Viktigste eksportvarer er maskiner, transportmidler, kjemikalier, petroleumsprodukter og næringsmidler. Viktigste importvarer er maskiner, transportmidler, råolje, naturgass, petroleumsprodukter og næringsmidler. Importen kommer i hovedsak fra Tyskland, Russland, Kina, Østerrike, Frankrike og Nederland.

Samferdsel

Et tett jernbanenett stråler ut fra Budapest. Linjelengden var 2006 7937 km. Veinettet er på ca. 159 570 km. Det statlige flyselskapet Malév har regelmessige flygninger til de fleste europeiske land. Ungarn har 1622 km indre vannveier, med elvene Donau og Tisza som de viktigste. Budapest er den viktigste havnen. Landets største flyplass er Férihegy flyplass ved Budapest.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg