Fasan, fugleart i fasanfamilien, også kalt ringfasan, edelfasan og jaktfasan. Innført fra Asia til Europa og Nord-Amerika som jaktvilt og finnes i flere underarter (raser) med forskjellige karakteristiske, sterke farger hos hannene, som har svært lang hale. Hunnene har kortere hale og er nokså ensfarget brungrå spraglet. Den dominerende kroppsfargen hos hannene er brunrød, hos underarten edelfasan med svart hals uten halsring. Underarten ringfasan har smal, hvit halsring, mens underarten mongolfasan har bred, hvit halsring og et stort hvitt parti på hver vinge. Mongolfasan lever, i sitt opprinnelige utbredelsesområde i Øst-Asia, lenger mot nord enn alle andre underarter. Krysninger mellom forskjellige underarter er meget vanlig.

Hittil har oftest edel- og ringfasan blitt utsatt i Norge og har til dels blandet seg. De første norske utsettingene av fasan foregikk i 1870-årene. Senere utsettinger er gjort flere steder her i landet, men faste bestander har vi i dag bare i Østlands-området, langs Sørlandskysten og i Rogaland. Artens utbredelse hos oss begrenses av vinterklimaet, og den er mest vanlig i kystnære snøfattige områder. Bestanden har gått tilbake mange steder, noe som trolig henger sammen med mindre aktiv utsetting.

Fasanen legger 6–18 egg. I fangenskap, såkalte fasanerier, kan de legge mange flere når eggene fjernes etter hvert som de blir lagt. Fasanegg er relativt lette å utruge i rugemaskin.

Se også fasanfamilien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.