Khazarer, khasarer, tyrkisk folk, opprinnelig nomader, som man visstnok kan føre tilbake til 400-tallet. De bredte seg fra Kaukasus og Kaspiske hav vestover til Svartehavet, og på 600-tallet over Donau til Bulgaria; på midten av 800-tallet var Kiev en tid i deres besittelse.

Khazarriket ble en bufferstat mellom det kristne Bysants og de ekspanderende muslimer. På 900-tallet gikk det imidlertid tilbake med khazarriket, og russere tilføyde dem et knusende nederlag i 969. Etter ytterligere noen årtier gikk riket mer eller mindre i oppløsning.

Det hadde spilt en betydelig rolle for handelen mellom Asia og Europa. Også vikingene kom i kontakt med khazarriket. Flere jøder hadde slått seg ned der, og antagelig omkring 740 sluttet herskeren, Bulan, og mange hoffmenn seg til jødedommen, senere også flere av folket. Ifølge en arabisk kilde fra 900-tallet skal khazarene ha brukt hebraisk skrift. Befolkningen bestod for øvrig av muslimer og kristne. Khazarriket har også gitt opphav til historien om de 10 «tapte stammer». Det er derimot ikke gjort arkeologiske funn som styrker denne teorien, og en omfattende DNA-undersøkelse i 2014 hos Ashkenazi-jøder fant heller ingen bevis på DNA-genom fra Khazar hos Ashkenazi-jøder. Det undersøkelsen derimot viste var at Ashkenazi-jøder har felles DNA med de sefardiske jødene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.