Franz Lehár
Franz Lehár var en østerriksk-ungarsk komponist, verdenskjent for sine operetter som Den glade enke, Greven av Luxemburg, Zigøynerblod og Smilets land. Hans melodiøse sanger og dansemelodier, så som Dein ist mein ganzes Herz, O Mädchen, mein Mädchen, ble enormt populære og har fremdeles et stort publikum i mange land.
Lehár begynte som operakomponist i midten av 1890-tallet med en opera i russisk stil, Kukuschka, men var tvunget av økonomiske grunner å flytte til Wien og overgi operaplanene og i stedet å søke lykken i operetten. I 1902 fikk Lehár ansettelse som dirigent ved Theater an der Wien og oppnådde stor suksess med operetten Wiener Frauen. Tre år senere, i 1905, kom det store gjennombruddet med Den glade enke.
En av Lehárs store musikalske fortrinn var at han var istand til å forme melodier som var lette å huske, de var melodiøse og sangbare. Hans melodiske anlegg og dyktighet skyldtes hans tekniske kunnen i harmonilære og instrumentasjon. Han hadde et talent for å skape det musikalsk lett tilgjengelige og det populær-musikalske, men var også grundig skolert i verker av andre av sine samtidige klassiske komponister så som Giacomo Puccini, Richard Strauss og Claude Debussy.
Med Lehárs Den glade enke begynte en ny glanstid for operetten i begynnelsen av 1900-tallet. Den glade enke ga sjangeren en ny retning. Det nye lå i både den erotisk fargede musikken såvel som librettoens mondene kjærlighetspar som både sang og danset. Lehárs litt u-wieneriske og mere slavisk-folkmusikalske stil ble populære i de parisiske salonger.
Lehár ble født i den sentral-europeiske byen Komárom i Ungarn. Hans far var musiker og tolv år gammel ble Lehár sendt til konservatoriet i Prag der han studerte fiolin og musikkteori frem til 1888. Samme år ble Lehár ansatt som konsertmester ved teateret i Elberfeld-Barmen i Tyskland. Etter kort tid flyttet han til Wien og fikk stilling ved farens militærorkester. Tyve år gammel ble han utnevnt til kapellmester i den ungarske garnisonen i Losoncz.
Etter å ha komponert operaen Kukuschka midt på 1890-tallet og hadde fått fast fotfeste innenfor operettens verden med Den glade enke, kom to store suksesser til: Greven av Luxemburg i 1909og Zigøynerblod i 1910. Deretter fulgte en noe mattere periode frem til rundt 1920.
Etter å ha kommet i kontakt med en betydelig operasanger, tenoren Richard Tauber, tentes Lehárs gnist igjen, men nå med en tydelig dragning mot opera. Med Richard Tauber i hovedrollen fulgte betydelige suksesser som Paganinii 1925, Tsarevitj i 1927, Friederike i 1928 og Smilets land i 1929.
Lehárs store drøm var å få oppført et av sine verk på operaen i Wien. I 1934 gikk denne drømmen i oppfyllelse da hans musikalske komedi Giuditta ble uroppført på Staatsoper i Wien. Giuditta har avgjort operamessige partier i tillegg til storslagne partier i typisk Lehárstil.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.