Geologisk utgjør Ungarn et nedsunket område, Det pannoniske bekken, med granitt- og skiferbergarter dekket av yngre løsavleiringer. Den store ungarske slette, Alföld, øst for Donau, som er nesten helt flatt, utgjøres av Nagy-Alföld, 'den store sletta', i de midtre og østlige deler av landet, og Kis-Alföld, 'den lille sletta', i nordvest. Jordsmonnet består her av mye løss og sandjord, enkelte steder i form av flygesand.

Store områder er oppdyrket og drenert, og det opprinnelige slettelandskapet (ung. puszta) er kun bevart i enkelte naturparker. Terrenget i nordøst og vest for Donau er høyere, med innslag av bakkeland.

Bakonyskogen (200–700 moh.), nord for Balaton (Ungarns største innsjø), når i Körishegy opp i 704 moh. Berggrunnen består av kalkstein og dolomitt. Lenger nordøst ligger den skogdekkede Mátra-regionen, med Ungarns høyeste topp, Kékes (1015 moh.).

I nordvest danner Donau grensen mot Slovakia, i sørvest danner Drava grensen mot Jugoslavia. Landets andre hovedelv er Tisza, som renner nesten parallelt med Donau og fra øst opptar Körös og Maros. Langs elvene ligger en rekke diker, elvevoller og dreneringssystemer for å hindre oversvømmelser på de lave elveslettene. Ved grensen mot Østerrike ligger den grunne Fertö Tó (ty. Neusiedler See).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.