Slovakia er en republikk i den østlige delen av Sentral-Europa. Landet grenser til Tsjekkia i vest, Polen i nord, Ukraina i øst, Ungarn i sør og Østerrike i sørvest.

I perioden 833–907 tilhørte området der Slovakia ligger i dag det slaviske Stor-mähriske riket, men tilfalt i løpet av 900-tallet Ungarn, som det var en del av fram til 1918. Mellom 1918 og 1993 inngikk de slovakiske områdene sammen med Böhmen og Mähren i den slaviske statsdannelsen Tsjekkoslovakia. Fra 1969 hadde Slovakia status som delstat.

Den 1. januar 1993 ble republikken Slovakia selvstendig stat etter den tsjekkoslovakiske føderasjonen på fredelig vis ble oppløst. Slovakia hadde vært den minst utviklede delen av Tsjekkoslovakia, og ble ved løsrivelsen i 1993 spådd en vanskelig framtid, men har en vekst i BNP som vokser raskere enn EU-gjennomsnittet.

Slovakias nasjonalsang heter Nad Tatrou sa blýska.  Tittelen betyr «Det lyner over Tatrafjellene». Sangen utgjorde den slovakiske delen av den tsjekkoslovakiske nasjonalhymnen, og etterfulgte uten pause en tsjekkisk del.

Slovakia er rikt på fjell, og dekker mesteparten av de vestlige Karpatene. Kun 25 prosent av arealet ligger lavere enn 200 meter over havets overflate, og det laveste punktet er på 94 moh. Gerlachovský Štít i Høye Tatra (Vysoké Tatry) er landets høyeste og når opp i 2663 moh.

De slovakiske malmfjellene (Slovenské Rudohorie) midt i landet når aldri opp i mer enn 1500 moh., men har vært viktig historisk på grunn av gruvedriften der.  Slettelandet finnes ved Donaus venstre bredd, altså Slovakias sørgrense og i sørøst. De fleste elvene renner mot sør, inn i vassdrag som ender i Svartehavet.

Mange mineralvannskilder har gitt gode muligheter for kurbad og produksjon av drikkevann med høy kvalitet. Klimaet er av den tempererte fastlandstypen, der somrene er varme og vintrene kalde.

Slovakia har 5,4 millioner innbyggere, og 85 prosent av dem regner seg som etniske slovaker. Det største etniske mindretallet utgjøres av ungarene (11 prosent). Rom-folket anslås til om lag to prosent, men her er feilkildene store. Det finnes også små innslag av ukrainere, rutenere, tyskere og polakker.

Tyskerne ble invitert av de ungarske kongene til «Øvre-Ungarn», der Slovakia nå ligger, som fagfolk innen håndverk og gruvedrift mellom 11- og 1400-tallet. De er seinere kalt Karpatendeutsche. Rutensk språk er østslavisk, som ukrainsk og russisk. Slovakisk er vestslavisk. Rutenerne er i hovedsak ortodokst kristne eller unerte mens troende slovaker gjerne er romersk-katolske eller protestanter. Rutenerne bor i de nordøstlige delene av landet.

Befolkningen i Slovakia er 69 prosent romersk-katolsk, 11 prosent protestantisk, fire prosent unert, tre prosent uspesifisert og 13 prosent uten religion. 

Bybefolkningen utgjør 54 prosent (2015), og største by er Bratislava med 428 000 innbyggere. Levealderen er estimert til 73,3 år for menn og 80,7 år for kvinner (2015) . Det er i gjennomsnitt 111 innbyggere per kvadratkilometer.

Slovakia er en enhetsstat med åtte regioner (kalt ‘kraj’) med folkevalgte selvstyreorganer og 79 fylker (‘okres’) uten selvstyreorganer.

Styreformen er parlamentarisk republikk, der mesteparten av den utøvende makten ligger hos regjeringen og statsministeren. Ved innsettelsen må regjeringen ha tillit fra et flertall i nasjonalforsamlingen (Nasjonalrådet). Nasjonalrådet velges for fire år av gangen. Det har 150 medlemmer og ett kammer. For å endre Grunnloven kreves 3/5 flertall.

Presidenten velges i allmenne valg for fem år av gangen. Før 1999 ble presidenten valgt av nasjonalrådet. Statsministeren utpekes formelt av presidenten. Presidenten kan oppløse Nasjonalrådet og utlyse nyvalg dersom Nasjonalrådet har uttrykt mistillit til regjeringen. har

Slovakia har grunnlovsdomstol.

Landet har ett offisielt språk, slovakisk, som er nært beslektet med tsjekkisk. Språkloven av 1995 ble revidert i 2009 slik at det kan gis bøter dersom andre språk blitt brukt som arbeidsspråk i en rekke spesifiserte offentlige instanser. Hvis en språklig minoritet utgjør mer enn 15 prosent av innbyggerne i en kommune, brukes mindretallsspråket ved siden av slovakisk i den kommunale administrasjonen, sykehus og annet.

Slovakia ble medlem av OECD i 2000 og EU i 2004 (med i Schengen-samarbeidet siden 2007). Landet ble medlem av Nato i 2004. Euro ble innført i 2009.

Det politiske livet i Slovakia har vært omskiftelig med hyppige partidannelser. På 1990-tallet var partiene gruppert i en «nasjonal-populistisk» og en «liberal-demokratisk» leir. Det viktigste partiet i denne perioden var den nasjonal-populistiske Bevegelsen for et demokratisk Slovakia (HZDS) under ledelse av Vladimír Mečiar.

Etter 1998 har politikken vært mer preget av klassiske høyre-venstrelinjer. På venstresiden har det sosialdemokratiske Smer under ledelse av Robert Fico vært dominerende. På høyresiden var tidligere den konservative Slovakisk kristelig og demokratisk union (SDKÚ) og Den kristelig-demokratiske bevegelse (KDH) vært viktigst, men partier som OL'aNO og SaS har tatt over denne posisjonen. Også nasjonalistparter som SNS og L'S NS gjør seg gjeldende. Partiet Most-Híd samler de etniske mindretallene, særlig ungarerne.

I slovakiske historiebøker regnes 800-tallets Stor-mähriske rike som opprinnelsen til dagens slovakiske statsdannelse. Dette riket var opprettet av de slaverne som vandret inn i området nord for Donau på 500-tallet, og det var hit slaverapostlene Kyrill og Method ble invitert av fyrst Rastislav for å misjonere i 861. Det stormähriske riket gikk i oppløsning, ungarske stammer rykket inn i 907, og de områdene som i dag er Slovakia havnet under ungarsk herredømme. Etter hvert var store deler av godseierklassen og byborgerne ungarske. I byene bodde det også tyskere. De slavisk-talene slovakene var i all hovedsak eiendomsløse bønder. 

Den nasjonale bølgen slo inn blant slovakene 1840-tallet – i det som på den tiden kaltes «Øvre-Ungarn». Allerede på 1700-tallet hadde den katolske Anton Bernolák utviklet et slovakisk skriftspråk, men de slovakene som var protestanter, foretrakk å bruke tsjekkisk. Midt på midt på 1800-tallet videreutviklet imidlertid den lutherske presten L'udovít Štúr det slovakiske skriftspråket og la grunnen til dagens slovakisk.

Etter Ausgleich i 1867 fikk Ungarn selvstyre innen habsburgermonarkiet og satt i verk en intens magyariseringspolitikk overfor ikke-ungarerne, der målet var å gjøre innbyggerne til ungarere. Slovakene mistet mange av organisasjonene sine og i de fleste offentlige sammenhenger var det forbudt å bruke slovakisk språk.

Blant de slaviske folkeslagene i habsburgerriket var det sterke strømninger for tettere samarbeid. Ideen om en samling av de tsjekkiske områdene i Østerrike og de slovakiske områdene av Ungarn stod sterkt i den tsjekkiske nasjonsbyggingseliten, og fikk i løpet av den første verdenskrigen også oppslutning i den slovakiske eliten. Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918. Den nye staten var preget av tydelige forskjeller mellom landsdelene. De tsjekkiske områdene hadde utgjort de mest utviklede delene av habsburgerrikets mest utviklede halvdel, nemlig Østerrike. De slovakiske områdene var på sin side blant de minst utviklede delene av Ungarn. 

Tsjekkoslovakia var i mellomkrigstiden sentralistisk og tsjekkisk-dominert. Det foregikk politisk integrasjon ved at viktige slovakiske partier allierte seg med sine tsjekkiske likesinnede, særlig sosialdemokratene og agrarpartiene. Det katolsk-slovakiske Folkepartiet, derimot, gikk inn for slovakisk autonomi.   Dette partiet utviklet seg på 1930-tallet i fascistisk lei. Under ledelse av den katolske presten Jozef Tiso benyttet Folkepartiet seg av krisen etter Münchenforliket i 1938 til å få knesatt slovakisk autonomi. I mars året etter presset nazi-Tysland fram slovakisk løsrivelse. Jozef Tiso ble president og statsminister i det som er historiens første slovakiske stat. Den var en vasallstat under Tyskland, og møtte motstand fra mange slovaker. 

Vinteren 1943/44 opprettet opposisjonsgrupper (blant dem kommunistene) Det slovakiske nasjonalråd, som i august 1944 gav klarsignal til en oppstand, etter at partisangrupper en tid hadde vært i aktivitet. Den slovakiske nasjonale oppstanden førte til harde kamper som varte i to måneder før den ble slått ned og landet formelt okkupert av Tyskland. I ettertid har oppstanden vært viktig som symbol for det anti-fascistiske Slovakia.    

Etter den andre verdenskrig ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet. I forbindelse med ensrettingen og tilstramningen i Øst-Europa i 1948 ble et sterkt sentralistisk system innført, der flere av kommunistlederne fra oppstanden fire år før ble fengslet, anklaget for «borgerlig nasjonalisme». I forbindelse med demokratiseringsbevegelsen i Tsjekkoslovakia på 1960-tallet, kom det igjen krav om mer slovakisk selvstyre. «Prahavåren» - ble innledet med at det tsjekkoslovakiske  kommunistpartiet fikk ny generalsekretær, slovaken Aleksander Dubček

Praha-våren ble slått ned av en innmarsj organisert de allierte i Warszawapakten i august 1968, ble Tsjekkoslovakia gjort om til en føderasjon i 1969. Føderasjonen bestod av to republikker, den tsjekkiske og den slovakiske.  Omveltningene  høsten 1989 foregikk i Slovakia under ledelse av bevegelsen Offentlighet mot vold (Verejnosť proti násiliu).  

Forhandlingene om en ny grunnlov for Tsjekkoslovakia var vanskelige, og endte med at de to delrepublikkene ble to suverene stater fra 1. januar 1993. Slovakia har siden vært igjennom en god del politisk uro, særlig på 1990-tallet under statsminister Vladimír Mečiars ledelse. Politikken overfor det ungarsk-talende mindretallet er et viktig stridstema, der gamle historiske uoverensstemmelser holdes i hevd.  Økonomisk har Slovakia klart seg bra. I utenrikspolitikken tilhører Slovakia de EU- og Natolandene som er innstilt på samarbeid heller enn politisk konfrontasjon med Russland. Russlands rolle i Ukraina-konflikten har likevel blitt kritisert av Slovakia, som har sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland.

De slovakiske delene av Tsjekkoslovakia hadde vært preget av tungindustri, våpenproduksjon og landbruk, og den selvstendige Slovakia gjennomgikk en vanskelig omlegging til markedsøkonomi på 1990-tallet. På 2000-tallet opplevde landet et oppsving og gjør seg gjeldende têten blant EU’s nye medlemsland. BNP per capita er 75 prosent av gjennomsnittet for EU-landene (2012). Til sammenligning er tallet for Tsjekkia 79 prosent, og Polen 66 prosent.

De viktigste næringsveiene er produksjon av biler, maskiner, elektrisk utstyr, metall og mineralutvinning. IT-sektoren er i sterk vekst.

Utenlandske investeringer spiller en viktig rolle, og blant aller største bedriften er Volkswagen Slovakia, U.S. Steel Košice og Samsung Electronics Slovakia.

Viktigste importland er Tyskland, Tsjekkia og Russland. Eksporten går hovedsakelig til Tyskland, Tsjekkia og Frankrike

27 % er sysselsatt i industrien, 69,5 % i tjenesteytende næringer og 3,5 % i landbruket (2009).

Litteraturen på slovakisk område skriver seg helt tilbake til de religiøse skriftene som kom til i forbindelse med Kyrill og Methods misjonsvirksomhet. I århundrene under ungarsk overherredømme var latin mest brukt som skriftspråk. Omvandrende trubadurer holdt i middelalderen oppe en muntlig slovakisk tradisjon.

På tidlig 1800-tall kom slovakisk i bruk, blant annet i Ján Hollý sine episke dikt om slovakenes opprinnelse i Det stor-mähriske rike. På 1840-tallet kom en rekke verket preget av begeistring for det slovakiske og den slaviske samhørigheten. I 1863 ble Matica Slovenská (Den slovakiske forening) opprettet med målsetning om å fremme slovakisk kultur. Pavol Országh Hviezdoslav (1849-1921) fornyet den slovakiske diktningen.

Mellomkrigstiden regnes som en fruktbare periode der både symbolisme, surrealisme og andre europeiske retninger gjorde seg gjeldende. De første tiårene etter den andre verdenskrig var preget av krigslitteratur og sosialistisk realisme. På 1960-tallet ble litteraturen mer eksperimentell, men etter 1968 ble det strammet inn.

I slovakisk folkemusikk er den store hyrdefløyta fujara karakteristisk. Komponisten Ján Levoslav Bella (1843-1936) spilte en viktig rolle i å utvikle en nasjonalt basert kunstmusikk. Han komponerte den første slovakiske operaen, Volund Smed , etter et germansk heltesagn. Eugen Suchoň (1908-1993) og Ján Cikker (1911-1989) regnes kanskje som de viktigste komponistene fra Slovakia. Som følge av de politiske oppmykningene, kunne musikken på 1960-tallet utvikle seg i mer avantgardistisk retning. På 1970-tallet hadde Slovakia to framtredende jazz-rock-grupper, Fermata og Collegium Musicum.

Innen bildende kunst regnes slovakisk grafikk og bokillustrasjon som svært gode. Koloman Sokol (1902-2003) regnes som grunnleggeren av slovakisk grafisk kunst.

I Slovakia er Bjørnstjerne Bjørnson godt kjent og avholdt skikkelse. Det skyldes hans sterke engasjement for slovakene under magyariseringspolitikken. Særlig engasjerte han seg mot grev Apponyis skolelover fra 1906.

Det økonomiske samkvemmet mellom Slovakia og Norge er beskjedent, men økende. Slovakia eksporterte for 2405 millioner NOK til Norge i 2012, og importerte for 161 millioner NOK.

En rekke norske bedrifter er representert i Slovakia. Blant disse er  Hydro, Kongsberg Automotive, Sapa Profily, Eltek Valere, Vitana Slovansko (Rieber), Timms, Blomquist Trucking (Posten Norge), Vizada, Det Norske Veritas, Jotun Powder Coatings AS, BLOM, Jøtul Worldwide, Saferoads, Nera Networks, Q-Free, Verdispar og Ekvia.

I perioden 2009-2014 mottar Slovakia 81 millioner euro gjennom EØS-finansieringsmekanismene, som hovedsakelig er finansiert av Norge. 70 millioner euro er tidligere overført gjennom samme ordning.

Man regner med at det bor om lag 250 slovaker fast i Norge, men tallet er langt høyere om studenter og folk på korte arbeidsoppdrag tas med.

Slovakia har ambassade i Oslo, og Norge i Bratislava (siden 1995).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.