I slovakiske historiebøker regnes 800-tallets stormähriske rike som opprinnelsen til dagens slovakiske statsdannelse. Dette riket var opprettet av de slaverne som vandret inn i området nord for Donau på 500-tallet, og det var hit slaverapostlene Kyrill og Method ble invitert av fyrst Rastislav for å misjonere i 861. Det stormähriske riket gikk i oppløsning, ungarske stammer rykket inn i 907, og de områdene som i dag er Slovakia havnet under ungarsk herredømme. Etter hvert var store deler av godseierklassen og byborgerne ungarske. I byene bodde det også tyskere. De slavisk-talende slovakene var i all hovedsak eiendomsløse bønder.
Den nasjonale bølgen slo inn blant slovakene på 1840-tallet i det som på den tiden kaltes «Øvre-Ungarn». Allerede på 1700-tallet hadde den katolske Anton Bernolák utviklet et slovakisk skriftspråk, men de slovakene som var protestanter, foretrakk å bruke tsjekkisk. Midt på 1800-tallet videreutviklet imidlertid den lutherske presten L'udovít Štúr det slovakiske skriftspråket og la grunnen for dagens slovakisk.
Etter Ausgleich i 1867 fikk Ungarn selvstyre innen habsburgermonarkiet og satte i verk en intens magyariseringspolitikk overfor ikke-ungarerne, der målet var å gjøre innbyggerne til ungarere. Slovakene mistet mange av organisasjonene sine, og i de fleste offentlige sammenhenger var det forbudt å bruke slovakisk språk.
Blant de slaviske folkeslagene i habsburgerriket var det sterke strømninger for tettere samarbeid. Ideen om en samling av de tsjekkiske områdene i Østerrike og de slovakiske områdene av Ungarn stod sterkt i den tsjekkiske nasjonsbyggingseliten, og i løpet av første verdenskrig fikk den også oppslutning i den slovakiske eliten. Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918. Den nye staten var preget av tydelige forskjeller mellom landsdelene. De tsjekkiske områdene hadde utgjort de mest utviklede delene av habsburgerrikets mest utviklede halvdel, nemlig Østerrike. De slovakiske områdene var på sin side blant de minst utviklede delene av Ungarn.
Tsjekkoslovakia var i mellomkrigstiden sentralistisk og tsjekkisk-dominert. Det foregikk politisk integrasjon ved at viktige slovakiske partier allierte seg med sine tsjekkiske likesinnede, særlig sosialdemokratene og agrarpartiene. Det katolsk-slovakiske Folkepartiet gikk derimot inn for slovakisk autonomi. Dette partiet utviklet seg på 1930-tallet i fascistisk retning. Under ledelse av den katolske presten Jozef Tiso benyttet Folkepartiet seg av krisen etter Münchenforliket i 1938 til å få knesatt slovakisk autonomi. I mars året etter presset Nazi-Tyskland fram slovakisk løsrivelse. Jozef Tiso ble president og statsminister i det som er historiens første slovakiske stat. Den var en vasallstat under Tyskland, og møtte motstand fra mange slovaker.
Vinteren 1943/1944 opprettet opposisjonsgrupper (blant dem kommunistene) Det slovakiske nasjonalråd, som i august 1944 gav klarsignal til en oppstand, etter at partisangrupper en tid hadde vært i aktivitet. Den slovakiske nasjonale oppstanden førte til harde kamper som varte i to måneder før den ble slått ned og landet formelt okkupert av Tyskland. I ettertid har oppstanden vært viktig som symbol for det antifascistiske Slovakia.
Etter andre verdenskrig ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet. I forbindelse med ensrettingen og tilstramningen i Øst-Europa i 1948 ble et sterkt sentralistisk system innført, der flere av kommunistlederne fra oppstanden fire år tidligere ble fengslet, anklaget for «borgerlig nasjonalisme». I forbindelse med demokratiseringsbevegelsen i Tsjekkoslovakia på 1960-tallet kom det igjen krav om mer slovakisk selvstyre. «Prahavåren» ble innledet med at det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet fikk ny generalsekretær, slovaken Alexander Dubček.
Etter at Prahavåren ble slått ned av en innmarsj organisert av Warszawapakten i august 1968, ble Tsjekkoslovakia gjort om til en føderasjon. Dette skjedde i 1969. Føderasjonen bestod av to republikker; den tsjekkiske og den slovakiske.
Omveltningene høsten 1989 foregikk i Slovakia under ledelse av bevegelsen «Offentlighet mot vold» (Verejnosť proti násiliu).
Forhandlingene om en ny grunnlov for Tsjekkoslovakia var vanskelige, og endte med at de to delrepublikkene ble to suverene stater fra 1. januar 1993. Slovakia har siden vært igjennom en god del politisk uro, særlig på 1990-tallet under statsminister Vladimír Mečiars ledelse. Politikken overfor det ungarsk-talende mindretallet er et viktig stridstema, der gamle historiske uoverensstemmelser holdes i hevd.
Økonomisk har Slovakia klart seg bra. I utenrikspolitikken tilhører Slovakia de EU- og NATO-landene som er innstilt på samarbeid heller enn politisk konfrontasjon med Russland. Russlands rolle i Ukraina-konflikten har likevel blitt kritisert av Slovakia, som har sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.