Faktaboks

Offisielt navn
Slovenská Republika
Norsk navn
Den slovakiske republikk
Også kjent som

Slovensko

Uttale
slovˈakia
Etymologi

av slovo, ‘ord’. Ordet ‘slavisk’ om språkgruppa har samme opphav.

Hovedstad
Bratislava
Statsform
Republikk
Statsoverhode
Zuzana Čaputová
Statsminister
Robert Fico
Landareal
48 080 km²
Totalareal
49 036 km²
Innbyggertall
5,46 millioner (nasjonalt estimat, 2020)
Offisielt/offisielle språk
Slovakisk
Religion
Kristendom (romersk-katolsk og protestantisk)
Nasjonaldag
1. september
Mål og vekt
metrisk
Valuta
Euro (siden 1. januar 2009)
Nasjonalsang
Nad Tatrou sa blýska (Det lyner over Tatrafjellene)
Flagg
Riksvåpen
Slovakia, plassering
Slovakia (mørkegrønt) ligger i Europa (lysegrønt).
Slovakia, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Slovakia med naboland rundt, kart
Slovakia og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0

Slovakia er en republikk i den østlige delen av Sentral-Europa. Landet grenser til Tsjekkia i vest, Polen i nord, Ukraina i øst, Ungarn i sør og Østerrike i sørvest.

I perioden 833–907 tilhørte området der Slovakia ligger i dag det slaviske stormähriske rike, men det tilfalt i løpet av 900-tallet Ungarn, som det var en del av fram til 1918. Mellom 1918 og 1993 inngikk de slovakiske områdene sammen med Böhmen og Mähren i den slaviske statsdannelsen Tsjekkoslovakia. Fra 1969 hadde Slovakia status som delstat.

1. januar 1993 ble republikken Slovakia selvstendig stat etter at den tsjekkoslovakiske føderasjonen på fredelig vis ble oppløst. Slovakia hadde vært den minst utviklede delen av Tsjekkoslovakia, og ble ved løsrivelsen i 1993 spådd en vanskelig framtid, men har en vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) som vokser raskere enn gjennomsnittet i EU.

Slovakias nasjonalsang heter Nad Tatrou sa blýska. Tittelen betyr «Det lyner over Tatrafjellene». Sangen utgjorde den slovakiske delen av den tsjekkoslovakiske nasjonalhymnen, og etterfulgte uten pause en tsjekkisk del.

Geografi og miljø

Slovakia (Hovedkart)

Slovakia

Av /Store norske leksikon ※.
Slovakia

Tatra er den høyeste del av Karpatene, og har på grunn av sin vakre natur stor turisttrafikk. Parti fra Høye Tatra.

Av /KF-arkiv ※.

Slovakia er rikt på fjell, og dekker mesteparten av de vestlige Karpatene. Kun 25 prosent av arealet ligger lavere enn 200 meter over havets overflate, og det laveste punktet er på 94 meter over havet. Gerlachovský Štít i Høye Tatra (Vysoké Tatry) er landets høyeste og når opp i 2663 meter over havet.

De slovakiske malmfjellene (Slovenské Rudohorie) midt i landet når ikke opp i mer enn 1500 meter over havet, men har vært viktig historisk på grunn av gruvedriften der. Slettelandet finnes ved Donaus venstre bredd, altså Slovakias sørgrense og i sørøst. De fleste elvene renner mot sør, inn i vassdrag som ender i Svartehavet.

Mange mineralvannskilder har gitt gode muligheter for kurbad og produksjon av drikkevann med høy kvalitet. Klimaet er av den tempererte fastlandstypen, der somrene er varme og vintrene kalde.

Folk og samfunn

Donau og vestover mot Østerrike
Utsikt over Donau fra Bratislava, med vindmøller retning Østerrike i det fjerne.
Donau og vestover mot Østerrike
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Slovakia

Utsikt over landets hovedstad, Bratislava.

Av /NTB Scanpix ※.

Slovakia har 5,4 millioner innbyggere, og 85 prosent av dem regner seg som etniske slovaker. Det største etniske mindretallet utgjøres av ungarerne (elleve prosent). Rom-folket anslås til om lag to prosent, men her er feilkildene store. Det finnes også små innslag av ukrainere, rutenere, tyskere og polakker.

Tyskerne ble invitert av de ungarske kongene til «Øvre-Ungarn», der Slovakia nå ligger, som fagfolk innen håndverk og gruvedrift mellom 1100- og 1400-tallet. De er seinere kalt Karpatendeutsche. Rutensk språk er østslavisk, som ukrainsk og russisk. Slovakisk er vestslavisk. Rutenerne er i hovedsak ortodokst kristne eller unerte, mens troende slovaker gjerne er romersk-katolske eller protestanter. Rutenerne bor i de nordøstlige delene av landet.

Befolkningen i Slovakia er 69 prosent romersk-katolsk, 11 prosent protestantisk, 4 prosent unert, 3 prosent uspesifisert og 13 prosent uten religion.

Bybefolkningen utgjør 54 prosent (2015), og største by er Bratislava med 428 000 innbyggere. Forventet levealder er estimert til 73,3 år for menn og 80,7 år for kvinner (2015). Det er i gjennomsnitt 111 innbyggere per kvadratkilometer.

Stat og politikk

Slovakia

Kjernekraftverket i Mochovce. Over halvparten av landets elektrisitet kommer fra kjernekraft.

Av /NTB Scanpix ※.
Letný arcibiskupský palác
Letný arcibiskupský palác, Erkebiskopens sommerpalass, i Bratislava er sete for Slovakias regjering.

Slovakia er en enhetsstat med åtte regioner (kalt ‘kraj’) med folkevalgte selvstyreorganer og 79 fylker (‘okres’) uten selvstyreorganer.

Styreformen er parlamentarisk republikk, der mesteparten av den utøvende makten ligger hos regjeringen og statsministeren. Ved innsettelsen må regjeringen ha tillit fra et flertall i nasjonalforsamlingen (Nasjonalrådet). Nasjonalrådet velges for fire år av gangen. Det har 150 medlemmer og ett kammer. For å endre Grunnloven kreves 3/5 flertall.

Presidenten velges i allmenne valg for fem år av gangen. Før 1999 ble presidenten valgt av nasjonalrådet. Statsministeren utpekes formelt av presidenten. Presidenten kan oppløse Nasjonalrådet og utlyse nyvalg dersom Nasjonalrådet har uttrykt mistillit til regjeringen.

Slovakia har grunnlovsdomstol.

Landet har ett offisielt språk, slovakisk, som er nært beslektet med tsjekkisk. Språkloven av 1995 ble revidert i 2009 slik at det kan gis bøter dersom andre språk blir brukt som arbeidsspråk i en rekke spesifiserte offentlige instanser. Hvis en språklig minoritet utgjør mer enn 15 prosent av innbyggerne i en kommune, brukes mindretallsspråket ved siden av slovakisk i den kommunale administrasjonen, sykehus og annet.

Slovakia ble medlem av OECD i 2000 og EU i 2004 (med i Schengen-samarbeidet siden 2007). Landet ble medlem av NATO i 2004. Euro ble innført i 2009.

Det politiske livet i Slovakia har vært omskiftelig med hyppige partidannelser. På 1990-tallet var partiene gruppert i en «nasjonal-populistisk» og en «liberal-demokratisk» leir. Det viktigste partiet i denne perioden var den nasjonal-populistiske «Bevegelsen for et demokratisk Slovakia» (HZDS) under ledelse av Vladimír Mečiar.

Etter 1998 har politikken vært mer preget av klassiske høyre–venstrelinjer. På venstresiden har det sosialdemokratiske Smer under ledelse av Robert Fico vært dominerende. På høyresiden var tidligere den konservative Slovakisk kristelig og demokratisk union (SDKÚ) og Den kristelig-demokratiske bevegelse (KDH) vært viktigst, men partier som OL'aNO og SaS har tatt over denne posisjonen. Også nasjonalistparter som SNS og L'S NS gjør seg gjeldende. Partiet Most-Híd samler de etniske mindretallene, særlig ungarerne.

Historie

Slovakisk soldat, EFP
Slovakia har vært medlem i Nato siden 2004, og i 2018 utplasserte landet for første gang soldater i Nato-operasjonen Enhanced Forward Presence i Baltikum. Her er en soldat fra Stefanik-kompaniet under øvelse i Ādaži i Latvia.
Den antifascistiske innsatsen under andre verdenskrig er en viktig del av det moderne Slovakias identitet. Her fra De antifascistiske kjempernes gate i byen Košice.

I slovakiske historiebøker regnes 800-tallets stormähriske rike som opprinnelsen til dagens slovakiske statsdannelse. Dette riket var opprettet av de slaverne som vandret inn i området nord for Donau på 500-tallet, og det var hit slaverapostlene Kyrill og Method ble invitert av fyrst Rastislav for å misjonere i 861. Det stormähriske riket gikk i oppløsning, ungarske stammer rykket inn i 907, og de områdene som i dag er Slovakia havnet under ungarsk herredømme. Etter hvert var store deler av godseierklassen og byborgerne ungarske. I byene bodde det også tyskere. De slavisk-talende slovakene var i all hovedsak eiendomsløse bønder.

Den nasjonale bølgen slo inn blant slovakene på 1840-tallet i det som på den tiden kaltes «Øvre-Ungarn». Allerede på 1700-tallet hadde den katolske Anton Bernolák utviklet et slovakisk skriftspråk, men de slovakene som var protestanter, foretrakk å bruke tsjekkisk. Midt på 1800-tallet videreutviklet imidlertid den lutherske presten L'udovít Štúr det slovakiske skriftspråket og la grunnen for dagens slovakisk.

Etter Ausgleich i 1867 fikk Ungarn selvstyre innen habsburgermonarkiet og satte i verk en intens magyariseringspolitikk overfor ikke-ungarerne, der målet var å gjøre innbyggerne til ungarere. Slovakene mistet mange av organisasjonene sine, og i de fleste offentlige sammenhenger var det forbudt å bruke slovakisk språk.

Blant de slaviske folkeslagene i habsburgerriket var det sterke strømninger for tettere samarbeid. Ideen om en samling av de tsjekkiske områdene i Østerrike og de slovakiske områdene av Ungarn stod sterkt i den tsjekkiske nasjonsbyggingseliten, og i løpet av første verdenskrig fikk den også oppslutning i den slovakiske eliten. Tsjekkoslovakia ble opprettet i 1918. Den nye staten var preget av tydelige forskjeller mellom landsdelene. De tsjekkiske områdene hadde utgjort de mest utviklede delene av habsburgerrikets mest utviklede halvdel, nemlig Østerrike. De slovakiske områdene var på sin side blant de minst utviklede delene av Ungarn.

Tsjekkoslovakia var i mellomkrigstiden sentralistisk og tsjekkisk-dominert. Det foregikk politisk integrasjon ved at viktige slovakiske partier allierte seg med sine tsjekkiske likesinnede, særlig sosialdemokratene og agrarpartiene. Det katolsk-slovakiske Folkepartiet gikk derimot inn for slovakisk autonomi. Dette partiet utviklet seg på 1930-tallet i fascistisk retning. Under ledelse av den katolske presten Jozef Tiso benyttet Folkepartiet seg av krisen etter Münchenforliket i 1938 til å få knesatt slovakisk autonomi. I mars året etter presset Nazi-Tyskland fram slovakisk løsrivelse. Jozef Tiso ble president og statsminister i det som er historiens første slovakiske stat. Den var en vasallstat under Tyskland, og møtte motstand fra mange slovaker.

Vinteren 1943/1944 opprettet opposisjonsgrupper (blant dem kommunistene) Det slovakiske nasjonalråd, som i august 1944 gav klarsignal til en oppstand, etter at partisangrupper en tid hadde vært i aktivitet. Den slovakiske nasjonale oppstanden førte til harde kamper som varte i to måneder før den ble slått ned og landet formelt okkupert av Tyskland. I ettertid har oppstanden vært viktig som symbol for det antifascistiske Slovakia.

Etter andre verdenskrig ble Tsjekkoslovakia gjenopprettet. I forbindelse med ensrettingen og tilstramningen i Øst-Europa i 1948 ble et sterkt sentralistisk system innført, der flere av kommunistlederne fra oppstanden fire år tidligere ble fengslet, anklaget for «borgerlig nasjonalisme». I forbindelse med demokratiseringsbevegelsen i Tsjekkoslovakia på 1960-tallet kom det igjen krav om mer slovakisk selvstyre. «Prahavåren» ble innledet med at det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet fikk ny generalsekretær, slovaken Alexander Dubček.

Etter at Prahavåren ble slått ned av en innmarsj organisert av Warszawapakten i august 1968, ble Tsjekkoslovakia gjort om til en føderasjon. Dette skjedde i 1969. Føderasjonen bestod av to republikker; den tsjekkiske og den slovakiske.

Omveltningene høsten 1989 foregikk i Slovakia under ledelse av bevegelsen «Offentlighet mot vold» (Verejnosť proti násiliu).

Forhandlingene om en ny grunnlov for Tsjekkoslovakia var vanskelige, og endte med at de to delrepublikkene ble to suverene stater fra 1. januar 1993. Slovakia har siden vært igjennom en god del politisk uro, særlig på 1990-tallet under statsminister Vladimír Mečiars ledelse. Politikken overfor det ungarsk-talende mindretallet er et viktig stridstema, der gamle historiske uoverensstemmelser holdes i hevd.

Økonomisk har Slovakia klart seg bra. I utenrikspolitikken tilhører Slovakia de EU- og NATO-landene som er innstilt på samarbeid heller enn politisk konfrontasjon med Russland. Russlands rolle i Ukraina-konflikten har likevel blitt kritisert av Slovakia, som har sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland.

Økonomi og næringsliv

Slovakia har 17 000 hektar med aktiv vinproduksjon. Her fra den slovakiske delen av det i all hovedsak ungarske vinområdet Tokaj.

De slovakiske delene av Tsjekkoslovakia hadde vært preget av tungindustri, våpenproduksjon og landbruk, og det selvstendige Slovakia gjennomgikk en vanskelig omlegging til markedsøkonomi på 1990-tallet. På 2000-tallet opplevde landet et oppsving, og det gjør seg gjeldende i teten blant EUs nye medlemsland. BNP per capita er 77 prosent av gjennomsnittet for EU-landene (2016). Til sammenligning er tallet for Tsjekkia 88 prosent, og Polen 68 prosent.

De viktigste næringsveiene er produksjon av biler, maskiner, elektrisk utstyr, metall og mineralutvinning. IT-sektoren er i sterk vekst.

Utenlandske investeringer spiller en viktig rolle, og blant de aller største bedriftene er Volkswagen Slovakia, U.S. Steel Košice og Samsung Electronics Slovakia.

De viktigste importlandene er Tyskland, Tsjekkia og Russland. Eksporten går hovedsakelig til Tyskland, Tsjekkia og Frankrike.

22,7 prosent er sysselsatt i industrien, 73,4 prosent i tjenesteytende næringer og 3,9 prosent i landbruket (2015).

Kunnskap og kultur

Jakabov palác (Jakobs palass) i nygotisk stil var presidentpalass i 1945 da Tsjekkoslovakia en kort periode ble styrt fra byen Košice i Slovakia.

Litteraturen på slovakisk område skriver seg helt tilbake til de religiøse skriftene som kom til i forbindelse med Kyrill og Methods misjonsvirksomhet. I århundrene under ungarsk overherredømme var latin mest brukt som skriftspråk. Omvandrende trubadurer holdt i middelalderen oppe en muntlig slovakisk tradisjon.

Tidlig på 1800-tallet kom slovakisk i bruk, blant annet i de episke diktene til Ján Hollý om slovakenes opprinnelse i Det stormähriske riket. På 1840-tallet kom en rekke verk preget av begeistring for det slovakiske og den slaviske samhørigheten. I 1863 ble Matica Slovenská (Den slovakiske forening) opprettet med målsetning om å fremme slovakisk kultur. Pavol Országh Hviezdoslav fornyet den slovakiske diktningen.

Mellomkrigstiden regnes som en fruktbar periode der både symbolisme, surrealisme og andre europeiske retninger gjorde seg gjeldende. De første tiårene etter andre verdenskrig var preget av krigslitteratur og sosialistisk realisme. På 1960-tallet ble litteraturen mer eksperimentell, men etter 1968 ble det strammet inn.

I slovakisk folkemusikk er den store hyrdefløyta fujara karakteristisk. Komponisten Ján Levoslav Bella (1843–1936) spilte en viktig rolle i å utvikle en nasjonalt basert kunstmusikk. Han komponerte den første slovakiske operaen, Volund Smed , etter et germansk heltesagn. Eugen Suchoň og Ján Cikker regnes kanskje som de viktigste komponistene fra Slovakia.

Som følge av de politiske oppmykningene kunne musikken på 1960-tallet utvikle seg i mer avantgardistisk retning. På 1970-tallet hadde Slovakia to framtredende jazzrock-grupper; Fermata og Collegium Musicum.

Innen bildende kunst regnes slovakisk grafikk og bokillustrasjon som svært gode. Koloman Sokol (1902–2003) regnes som grunnleggeren av slovakisk grafisk kunst.

Slovakia og Norge

I Slovakia er Bjørnstjerne Bjørnson en godt kjent og avholdt skikkelse. Det skyldes hans sterke engasjement for slovakene under magyariseringspolitikken. Særlig engasjerte han seg mot grev Albert Apponyis skolelover fra 1906.

Det økonomiske samkvemmet mellom Slovakia og Norge er beskjedent, men økende. Slovakia eksporterte for 2405 millioner NOK til Norge i 2012, og importerte for 161 millioner NOK.

En rekke norske bedrifter er representert i Slovakia. Blant disse er Norsk Hydro, Kongsberg Automotive, Sapa Profily, Eltek Valere, Vitana Slovansko (Rieber), Timms, Blomquist Trucking (Posten Norge), Vizada, Det Norske Veritas, Jotun Powder Coatings AS, BLOM, Jøtul Worldwide, Saferoads, Nera Networks, Q-Free, Verdispar og Ekvia.

Det viktigste kontaktpunktet mellom Slovakia og Norge er EØS-finansieringsordningene. I perioden 2009–2014 mottok Slovakia 81 millioner euro gjennom disse ordningene, som hovedsakelig er finansiert av Norge. 70 millioner euro er tidligere (2004–2009) overført gjennom samme ordning. For sjuårsperioden 2014–2021 vil Norge bidra med 113 millioner euro.

Man regner med at det bor om lag 250 slovaker fast i Norge, men tallet er langt høyere dersom studenter og folk på korte arbeidsoppdrag tas med.

Norge importerte (2017) for 3,35 milliarder kroner og eksporterte for 313 millioner kroner.

Slovakia har ambassade i Oslo. I 2023 ble Norges ambassade i Bratislava nedlagt. Den norske ambassaden i Wien er sideakkreditert til Bratislava.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg