János Kádár var en ungarsk politiker. Han var aktiv i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Etter krigen var han visepolitisjef og medlem av politbyrået i det ungarske kommunistpartiet. Han ble innenriksminister i 1948, men falt i unåde i 1951 under den stalinistiske strømningen ledet av Mátyás Rákosi. Han ble torturert av sikkerhetspolitiet og dømt i hemmelighet. Slapp fri etter Stalins død og var en tid partisekretær i et lokalt lag i Budapest.

Under omveltningen 1956 ble han 24. okt. partisekretær etter Ernö Gerö, mens Imre Nagy dannet regjering. Da sovjetrusserne 4. nov. invaderte Ungarn, ble Kádár statsminister i den nye regjeringen som hadde sovjetisk støtte. Han var statsminister i 1956–1958 og i 1961–1965 og var medlem av presidentrådet i 1965–1966. Han fortsatte som partiets førstesekretær, men tittelen endret til generalsekretær i 1985.

Kádár klarte ikke å tilpasse seg de nye politiske krav som meldte seg i Ungarn etter Gorbatsjovs maktovertagelse i Sovjetunionen. I 1988–1989 ble han av opposisjonen i sitt eget parti gradvis trengt ut av alle sine posisjoner i det politiske liv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.