János Kádár var en ungarsk politiker. Han var Ungarns statsminister i periodene 1956–1958 og 1961–1965.
Under andre verdenskrig var Kádár aktiv i motstandsbevegelsen. Etter krigen var han visepolitisjef og medlem av politbyrået i det ungarske kommunistpartiet. Han ble innenriksminister i 1948, men falt i unåde i 1951 under den stalinistiske strømningen ledet av Mátyás Rákosi. Han ble torturert av sikkerhetspolitiet og dømt i hemmelighet, men slapp fri etter Josef Stalins død og var en tid partisekretær i et lokalt lag i Budapest.
Under omveltningen i 1956 ble han 24. oktober partisekretær etter Ernö Gerö, mens Imre Nagy dannet regjering. Da sovjetrusserne 4. november invaderte Ungarn, ble Kádár statsminister i den nye regjeringen som hadde sovjetisk støtte. Han var statsminister i 1956–1958 og i 1961–1965 og var medlem av presidentrådet i 1965–1966. Han fortsatte som partiets førstesekretær, men tittelen endret til generalsekretær i 1985.
Kádár klarte ikke å tilpasse seg de nye politiske kravene som meldte seg i Ungarn etter Mikhail Gorbatsjovs maktovertagelse i Sovjetunionen. I 1988–1989 ble han av opposisjonen i sitt eget parti gradvis trengt ut av alle sine posisjoner i det politiske liv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.