János Kádár var en ungarsk politiker. Han var aktiv i motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Etter krigen var han visepolitisjef og medlem av politbyrået i det ungarske kommunistpartiet. Han ble innenriksminister i 1948, men falt i unåde i 1951 under den stalinistiske strømningen ledet av Mátyás Rákosi. Han ble torturert av sikkerhetspolitiet og dømt i hemmelighet. Slapp fri etter Stalins død og var en tid partisekretær i et lokalt lag i Budapest.

Under omveltningen 1956 ble han 24. okt. partisekretær etter Ernö Gerö, mens Imre Nagy dannet regjering. Da sovjetrusserne 4. nov. invaderte Ungarn, ble Kádár statsminister i den nye regjeringen som hadde sovjetisk støtte. Han var statsminister i 1956–1958 og i 1961–1965 og var medlem av presidentrådet i 1965–1966. Han fortsatte som partiets førstesekretær, men tittelen endret til generalsekretær i 1985.

Kádár klarte ikke å tilpasse seg de nye politiske krav som meldte seg i Ungarn etter Gorbatsjovs maktovertagelse i Sovjetunionen. I 1988–1989 ble han av opposisjonen i sitt eget parti gradvis trengt ut av alle sine posisjoner i det politiske liv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.