gjedde

Gjedde er en benfisk i gjeddefamilien med én ryggfinne som sitter meget langt bak, over analfinnen. Den har langstrakt kropp, bred, flattrykt snute og tallrike kvasse tenner.

Gjedda er fiskespiser hele livet, og spiser gjerne fisk på halvparten av sin egen størrelse. Ved rik tilgang på føde vokser den hurtig og blir meget stor, opptil over 20 kilo. Så lenge gjedda er ung utnytter den maten godt; cirka fire kilo byttefisk gir én kilos vektøkning. Gamle gjedder trenger to til tre ganger så mye.

Gjedda passer i vann og sakteflytende elver med en rik bestand av karpefisk som fungerer som føde. Den gyter om våren på meget grunt vann, helst hvor det er vannplanter. En stor, gyteferdig gjedde inneholder flere hundre tusen rogn. Gjedda er meget usosial og foretrekker vann som er rikt bevokst med store vannplanter. Den står helst urørlig mellom dem og lurer på bytte som den angriper lynsnart. Unntaksvis treffes den også i brakkvann.

Gjedda er utbredt over nesten hele Europa og store strekninger i det nordlige Asia og Amerika. I Norge har den opprinnelig et sørlig og et nordlig utbredelsesområde. Det første omfatter vesentlig en del vassdrag som renner til Sverige, Glomma med mange av dens bielver og andre vassdrag i Østfold og Akershus. Det andre omfatter Finnmarks indre og østlige deler samt noen få vassdrag i Troms. Men siden 1600-tallet er den innført eller trengt frem til atskillige steder både i de sørlige og vestlige kystdistrikter og i Trøndelag.

• fiske
• fiskesykdommer

• Cederberg, Göran: Gjeddefiske, 1999, isbn 82-512-0572-7, Finn boken
• Nilsson, Olle W.: Gjedde!, 1993, isbn 82-529-1967-7, Finn boken