Franz Liszt, ungarsk klavervirtuos, komponist og dirigent.

Liszt var elev av Antonín Reicha, Carl Czerny, Antonio Salieri og Ferdinando Paër. Han debuterte 1824 i Paris, der han fra 1827 etablerte seg som klaverlærer. I de følgende år mottok han sterke impulser blant andre fra Nicolò Paganini, Frédéric Chopin, Hector Berlioz, Victor Hugo og George Sand. Han innledet et forhold til grevinne Marie d'Agoult og fikk tre barn med henne. Deres datter Cosima giftet seg med Franz Liszts elev Hans von Bülow, og senere med Richard Wagner. I 1844 brøt Liszt med grevinnen og drog på konsertreiser rundt i Europa, der han feiret enorme suksesser.

I 1848 rev han seg løs fra det nerveslitende og demoraliserende konsertlivet og slo seg ned i Weimar, der han fikk en veldig innflytelse som lærer for en stor krets beundrende elever, som leder av offentlige konserter og som kapellmester ved operaen. Her ble Wagners Lohengrin første gang oppført, og Liszt og Wagner ble nære venner. I 1865 gikk Liszt inn i den geistlige stand i den katolske kirke og fikk tittelen abbed. Han bodde nå avvekslende i Roma, Budapest og Weimar, der han gav undervisning; han ledet også ofte musikkfester og fremførte egne verker. Han døde under festspillene i Bayreuth.

Som komponist tilhørte Liszt, som Berlioz og Wagner, den ny-tyske retning som la stor vekt på musikkens skildrende muligheter (programmusikk), og han skapte det symfoniske dikt, som var ensatsige orkesterverker. I sine komposisjoner satte Liszt nye grenser for det klaverteknisk mulige. Verkene fra hans senere år er eksperimenterende, ikke minst i harmonikken, og peker frem mot 1900-tallets musikk.

Liszts komposisjoner omfatter blant annet Eine Faustsymphonie (1854), Dantesymphonie (1855), 12 symfoniske dikt (Tasso, 1849, Prometheus, 1850, Les Préludes, 1854, Hungaria, 1854), oratorier (Die Legende von der heiligen Elisabeth 1857–62, Christus, 1866), messer og andre korverker (Die heilige Cäcilia, 1874), klaververker som Harmonies poétiques et religieuses (1834–51), Album d'un voyageur (1935), Études d'exécution transcendante d'après Paganini (1838), Liebesträume (1850), 19 Ungarske rapsodier (1847–53 og 1882–86), h-mollsonate (1852–53), Années de pélerinage (1855–83) og 2 klaverkonserter (1830–56 og 1839–61) samt verker for orgel. Skrifter i 6 bind.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.