Den første filmfremvisning i Ungarn fant sted i 1896. Filmproduksjon kom igang i 1912, og takten var høy frem til begynnelsen av 1920-årene. Under republikken i 1919 ble filmindustrien nasjonalisert, og landet ble derved det første i verden med statlig filmindustri. Under admiral Horthys regime sank produksjonen. Flere ledende skikkelser i ungarsk film flyktet til utlandet, blant andre Miháli Kertész som i Hollywood ble kjent som Michael Curtiz, og Sándor Korda som ble britisk filmprodusent under navnet Alexander Korda. Manusforfatteren og teoretikeren Béla Balázs bosatte seg i Tyskland.

Den første lydfilmen ble laget i 1931, og utover i 1930-årene økte produksjonen. Regissører fra denne perioden er Viktor Gertler, István György og Béla Gaál. I 1939 ble det produsert 28 filmer, under krigen økte produksjonen ytterligere. Størst fremgang hadde István Szöts med Mennesker i Alpene (1943). I 1948 ble filmproduksjonen på ny nasjonalisert og sterkt hemmet av statlig kontroll. I tiden 1953–56 skjedde det en gradvis liberalisering. I denne perioden debuterte blant andre Zoltán Fabri og Károly Makk. Miklós Jancsó skaffet seg et navn med filmer som Agnus Dei (1971) og Rød salme (1972), i en uvanlig stil preget av svært lange tagninger.

I 1970-årene kom nye navn til hvorav flere har vunnet et visst internasjonalt renommé, blant andre András Kovács, István Gaál, Pál Gabor med Veras læretid (1979), Márta Mészáros med sin Dagbok-trilogi (1984–90) og István Szabó med blant annet Méphisto (1981) og Oberst Redl (1985). I 1990 gikk ungarsk filmproduksjon nesten i stå, men årsproduksjonen har siden økt. Szabó har beholdt sin posisjon internasjonalt. Komedien Et slags Amerika (2002) i regi av Gábor Herendi ble en meget stor suksess på hjemmemarkedet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.