Den første filmfremvisning i Ungarn fant sted i 1896. Filmproduksjon kom igang i 1912, og takten var høy frem til begynnelsen av 1920-årene. Under republikken i 1919 ble filmindustrien nasjonalisert, og landet ble derved det første i verden med statlig filmindustri. Under admiral Horthys regime sank produksjonen. Flere ledende skikkelser i ungarsk film flyktet til utlandet, blant andre Miháli Kertész som i Hollywood ble kjent som Michael Curtiz, og Sándor Korda som ble britisk filmprodusent under navnet Alexander Korda. Manusforfatteren og teoretikeren Béla Balázs bosatte seg i Tyskland.

Den første lydfilmen ble laget i 1931, og utover i 1930-årene økte produksjonen. Regissører fra denne perioden er Viktor Gertler, István György og Béla Gaál. I 1939 ble det produsert 28 filmer, under krigen økte produksjonen ytterligere. Størst fremgang hadde István Szöts med Mennesker i Alpene (1943). I 1948 ble filmproduksjonen på ny nasjonalisert og sterkt hemmet av statlig kontroll. I tiden 1953–56 skjedde det en gradvis liberalisering. I denne perioden debuterte blant andre Zoltán Fabri og Károly Makk. Miklós Jancsó skaffet seg et navn med filmer som Agnus Dei (1971) og Rød salme (1972), i en uvanlig stil preget av svært lange tagninger.

I 1970-årene kom nye navn til hvorav flere har vunnet et visst internasjonalt renommé, blant andre András Kovács, István Gaál, Pál Gabor med Veras læretid (1979), Márta Mészáros med sin Dagbok-trilogi (1984–90) og István Szabó med blant annet Méphisto (1981) og Oberst Redl (1985). I 1990 gikk ungarsk filmproduksjon nesten i stå, men årsproduksjonen har siden økt. Szabó har beholdt sin posisjon internasjonalt. Komedien Et slags Amerika (2002) i regi av Gábor Herendi ble en meget stor suksess på hjemmemarkedet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.