vindruer

Vinranken er en klatrende busk med en stamme og årlige hurtigvoksende skudd som produserer slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne blomster og til slutt druer i klaser.

Druesortene deles gjerne i grupper, hvor noen tilsynelatende er urdruer, mens andre er mutasjoner av andre sorter. Hver sort har gjerne mange navn i ulike regioner og land.

Druene er grønne, rosa/grå eller blå, utvikler sukkerstoffer som glukose og fruktose, fenoler og polyfenoler i skallet som fargestoffer, tanniner, mineraler og aromastoffer. I enkelte tilfeller sitter det fargestoffer også i fruktkjøttet.

Vitis vinifera er med noen unntak hermafroditter med blomster av begge kjønn og kan befrukte seg selv for å gi druer. Men de kan også befruktes av andre druesorter og dermed naturlig mutere til nye sorter. I tillegg har man bevisst krysset enkelte druesorter for å få planter med egenskaper fra begge foreldrene.

Innen de enkelte druesortene kan også vinstokker utvikle spesielle egenskaper, som for eksempel store eller mindre druer. Ved å dyrke videre på disse har mange sorter også såkalte kloner. Slektskap mellom ulike druesorter har vært analysert i århundrer. Tidligere ble dette i hovedsak basert på de fysiske likhetstrekkene hos druene og plantene. I nyere tid har genetiske tester og DNA-profiler vist at mange druesorter har et annet opphav enn man tidligere har hevdet.

Vitis vinifera dyrkes ideelt i et belte mellom 30 og 50° nord for ekvator og 30 og 45° syd for ekvator, men enkelte vindyrkende områder ligger i dag lenger nord og sør.

Vitis vinifera dyrkes primært for vinproduksjon (vinifikasjon), med unntak av enkelte sorter muskatell/muscat, som i likhet med andre spisedruer også spises ferske, tørket til rosiner eller hermetisert, i tillegg til at druene saftes eller presses til juice.

Flere andre økonomisk viktige druearter dyrkes for druer til konsum og matproduksjon.

Enkelte Vitis-arter som Vitis rupestris, Vitis riparia og Vitis berlandieri, og ulike krysninger av disse, brukes som rotstokker til poding av Vitis vinifera. Etter at den amerikanske vinlusa Phylloxera vastatrix angrep europeiske vinmarker på slutten av 1800-tallet og man fant at amerikanske rotstokker var resistente, er det vanlig å pode vindruesorter på resistente rotstokker. Det er også gjort forsøk på krysninger av Vitis vinifera med andre Vitis-arter med mindre hell. Det er kun hybriden Baco 22a som har vært tillatt i Europa, og da kun i armagnacproduksjon. I desember 2021 kom imidlertid en ny EU-regulering som åpnet for at mer resistente hybrid-druer kan dyrkes til kommersiell vin også i Europa. Beslutningen er begrunnet med at klima- og temperaturendringer har endret vekstvilkårene for Vitis vinifera og at de i fremtiden ikke nødvendigvis vil kunne bli dyrket i de samme områdene som tidligere, samt at man i enkelte områder har sett en økende problematikk med sopp- og sykdomsangrep. Det er likevel ikke forventet at kvalitetsregioner i sine egne regelverk vil godta hybrid-druer med det første.

I Europa er det i tillegg til Vitis vinifera kun arten Vitis sylvestris (villvin) som vokser vilt, i hovedsak i middelhavslandene.

Kilder:

• FAO handbook Grape Wines (2009)
• OIV Statistical Report on World Vitiviniculture (2017)

• vin
• rødvin
• hvitvin
• sjampanje
• brennevin

• plante

• Robinson, Janis, Harding, Julia, & Vouillamoz, José (2012). Wine grapes – A complete guide to 1,368 vine varieties, including their origien and flavours [London] Penguin Books Ltd
• Robinson, J. redaktør (2006). The Oxford companion to wine (Third edition) [Oxford] Oxford University Press

• FAO: handbook Grape Wines
• VIVC: Vitis International Variety Catalouge