Vindruer er den blå, grønne eller rødlige frukten fra planten som heter ekte vinranke (Vitis vinifera) og hører til slekten Vitis. Det finnes omlag 10 000 sorter vindruer som alle hører til den samme arten, ekte vinkranke.

Mesteparten av druene fra ekte vinranke brukes til å lage vin. Noen sorter spises også ferske, blir hermetisert, saftet eller tørket (rosiner).

Ekte vinranke har lenge vært en av av våre viktige kulturplanter. Vindruer har opphav i Europa eller Midtøsten og har trolig blitt dyrket så tidlig som 8000 år f.Kr.

Kjente røde vindruer er blant annet Cabernet Sauvignon og Pinot Noir mens Riesling og Chardonnay er kjente grønne vindruer. Se liste over vindruer nederst i artikkelen.

Vinranken er en klatrende busk med en stamme og årlige hurtigvoksende skudd som produserer slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne blomster og til slutt druer i klaser.

Druesortene deles gjerne i grupper hvor noen tilsynelatende er urdruer, mens andre er mutasjoner av andre sorter. Hver sort har gjerne mange navn i ulike regioner og land.

Druene er grønne, rosa/grå eller blå, utvikler sukkerstoffer som glukose og fruktosefenoler og polyphenoler i skallet som fargestoffer, tanniner, mineraler og aromastoffer. Ved noen unntak sitter det fargestoffer også i fruktkjøttet.

Vitis Vinifera er med noen unntak hermafroditter med blomster av begge kjønn og kan befrukte seg selv for å gi druer. Men de kan også befruktes av andre druesorter og dermed naturlig mutere til nye sorter. I tillegg har man bevisst krysse enkelte druesorter for å få planter med egenskaper fra begge foreldrene.

Innen de enkelte druesortene har man også sett at vinstokker kan utvikle spesielle egenskaper, som for eksempel store eller mindre druer. Ved å dyrke videre på disse har mange sorter også såkalte kloner. Slektskap mellom ulike druesorter har vært analysert i århundrer, men tidligere ble dette i hovedsak basert på de fysiske likhetstrekk man blant annet fant i druer og planter. I nyere tid har genetiske tester og DNA-profiler vist at mange druesorter har et annet opphav enn man tidligere har hevdet.

Vitis Vinifera dyrkes ideelt i et belte mellom 30 og 50° nord og 30 og 45° syd for ekvator, men enkelte vindyrkende områder ligger i dag lenger nord og sør.

Vitis Vinifera dyrkes primært for vinproduksjon (vinifikasjon), med unntak av enkelte sorter muskatell/muscat, som i likhet med andre spisedruer også spises ferske, tørket til rosiner eller hermetisert, samt at druene saftes eller presses til juice.

Flere andre økonomiske viktige druearter dyrkes for druer til konsum og matproduksjon.

Enkelte Vitis-arter som Vitis Rupestris, Vitis Ripara og Vitis Berlandieri, og ulike krysninger av disse, brukes som rotstokker til poding av Vitis Vinifera.Etter at den amerikanske vinlusa Phylloxera Vastatrix angrep europeiske vinmarker på slutten av 1800-tallet, og man fant at amerikanske rotstokker var resistente er det vanlig å pode vindruesorter på resistente rotstokker. Det er også gjort forsøk på krysninger av Vitis Vinifera med andre Vitis-arter med mindre hell, i dag er det kun hybriden Baco 22a som er tillatt i Europa, og da kun i armagnacproduksjon. I Europa er det i tillegg til Vitis Vinifera kun arten, Vitis sylvestris (villvin), som vokser vilt, i hovedsak i middelhavslandene.

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Planteriket Plantae
Rekke Dekkfrøete planter Magnoliophyta
Klasse Tofrøbladete planter Magnoliopsida
Orden Vitales
Familie Vinfamilien Vitaceae
Slekt Drueslekten Vitis
Art Ekte vinranke Vitis vinifera
2000 2007
Spania
1 180 800
1 200 000
Frankrike
915 000
830 000
Italia 830 000 770 000
Kina 205 000 503 500
USA 356 500 380 000
Portugal 253 000 222 600
Argentina 209 392 220 000
Romania 250 000 184 310
Chile 103 876 182 000
Australia 139 861 163 951
Bulgaria 81 281 120 341
Sør-Afrika 105 566 115 000
Tyskland 104 724 99 500
Ungarn 127 000 86 800
Totalt i verden 7 913 000 7 501 872

Kilde: FAO handbook Grape Wines (2009)

alvarinho
amigne
aramon
agiorgitiko
airén
albariza
aligoté
baco Noir
baga
bastardo
blanc-fumé
blauer portugieser
bonarda
bouvier
barbera
cabernet franc
Canaiola
Cannounau
Carignan
Catawba
Cencibel
Chardonnay
Chasselas
Chenin Blanc
Cinsault
Colombard
Concord – amerikansk vindrue
Criolla
cabernet Sauvignon
Delaware - druesort
Dimiat
Dolcetto
Dornfelder
Elbling
Emerald Riesling
Ezerjó
egiodola
Feteasca
Fiano
Foch - drueplante
Folle Blanche
Freisa
Fumé Blanc
Furmint
Gaglioppo
Gamay
Gamza
Graciano
Grenache
Grignolino
Grillo
Grüner Veltliner
Gutedel
garnacha
gewürztraminer
gresk vin
Hanepoot
Huxelrebe
Kerner
kadarka
Lagrein
Macabeo
Malbec
Mavrud
Mazuelo
Merlot
Meunier
Misket
Monastrell
Montepulciano
Mourisco
Mourvèdre
Muscadine
Müller-Thurgau
Negrette
Negroamoro
nebbiolo
organoleptisk metode
Pedro Ximénez
Picpoul
Pinotage
Plavac
Primitivo
Prokupac
pais
palomino
pinot
Raboso
Ramisco
Rhoditis
Rkatsiteli
Ruby Cabernet
riesling
Sangiovese
Saperavi
Sauvignon blanc
Savagnin
Savatiano
Schiava
Selection de grains nobles
Shiraz – rødvinsdrue
Spanna
Sylvaner
Syrah
Sémillon
Tempranillo
Tinta Negro Mole
Torrontes
Touriga Nacional
Trebbiano
Trousseau
traminer
Ugni Blanc
Ull de Llebre
Uva di Troia
Verdello
Verdicchio
Viura
Xarel-Lo
Xynomavro
Zinfandel

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.