vindruer

Vindruer er den blå, grønne eller rødlige frukten fra planten som heter ekte vinranke (Vitis vinifera) og hører til slekten Vitis. Det finnes omlag 10 000 sorter vindruer som alle hører til den samme arten, ekte vinkranke.

Mesteparten av druene fra ekte vinranke brukes til å lage vin. Noen sorter spises også ferske, blir hermetisert, saftet eller tørket (rosiner).

Ekte vinranke har lenge vært en av av våre viktige kulturplanter . Vindruer har opphav i Europa eller Midtøsten og har trolig blitt dyrket så tidlig som 8000 år fvt.

Kjente røde vindruer er blant annet cabernet sauvignon og pinot noir mens riesling og chardonnay er kjente grønne vindruer. Se liste over vindruer nederst i artikkelen.

Vinranken er en klatrende busk med en stamme og årlige hurtigvoksende skudd som produserer slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne blomster og til slutt druer i klaser.

Druesortene deles gjerne i grupper hvor noen tilsynelatende er urdruer, mens andre er mutasjoner av andre sorter. Hver sort har gjerne mange navn i ulike regioner og land.

Druene er grønne, rosa/grå eller blå, utvikler sukkerstoffer som glukose og fruktose, fenoler og polyphenoler i skallet som fargestoffer, tanniner, mineraler og aromastoffer. Ved noen unntak sitter det fargestoffer også i fruktkjøttet.

Vitis Vinifera er med noen unntak hermafroditter med blomster av begge kjønn og kan befrukte seg selv for å gi druer. Men de kan også befruktes av andre druesorter og dermed naturlig mutere til nye sorter. I tillegg har man bevisst krysse enkelte druesorter for å få planter med egenskaper fra begge foreldrene.

Innen de enkelte druesortene har man også sett at vinstokker kan utvikle spesielle egenskaper, som for eksempel store eller mindre druer. Ved å dyrke videre på disse har mange sorter også såkalte kloner. Slektskap mellom ulike druesorter har vært analysert i århundrer, men tidligere ble dette i hovedsak basert på de fysiske likhetstrekk man blant annet fant i druer og planter. I nyere tid har genetiske tester og DNA-profiler vist at mange druesorter har et annet opphav enn man tidligere har hevdet.

Vitis Vinifera dyrkes ideelt i et belte mellom 30 og 50° nord og 30 og 45° syd for ekvator, men enkelte vindyrkende områder ligger i dag lenger nord og sør.

Vitis Vinifera dyrkes primært for vinproduksjon (vinifikasjon), med unntak av enkelte sorter muskatell/muscat, som i likhet med andre spisedruer også spises ferske, tørket til rosiner eller hermetisert, samt at druene saftes eller presses til juice.

Flere andre økonomiske viktige druearter dyrkes for druer til konsum og matproduksjon.

Enkelte Vitis-arter som Vitis Rupestris, Vitis Ripara og Vitis Berlandieri, og ulike krysninger av disse, brukes som rotstokker til poding av Vitis Vinifera.Etter at den amerikanske vinlusa Phylloxera Vastatrix angrep europeiske vinmarker på slutten av 1800-tallet, og man fant at amerikanske rotstokker var resistente er det vanlig å pode vindruesorter på resistente rotstokker. Det er også gjort forsøk på krysninger av Vitis Vinifera med andre Vitis-arter med mindre hell, i dag er det kun hybriden Baco 22a som er tillatt i Europa, og da kun i armagnacproduksjon. I Europa er det i tillegg til Vitis Vinifera kun arten, Vitis sylvestris (villvin), som vokser vilt, i hovedsak i middelhavslandene.

Kilde: FAO handbook Grape Wines (2009)

Kilde: OIV Statistical Report on World Vitiviniculture (2017)

• vin
• rødvin
• hvitvin
• sjampanje
• brennevin

• FAO- handbook Grape Wines