Vinranke

Vinranke med drueklaser.

Av /NTB Scanpix ※.
.
.
Lisens: CC BY 2.0

Vindruer er den blå, grønne eller rødlige frukten fra planten som heter ekte vinranke (Vitis vinifera) og hører til slekten Vitis. Det finnes om lag 10 000 sorter vindruer som alle hører til den samme arten, ekte vinranke.

Faktaboks

Også kjent som

Vinranke, vinstokker

Mesteparten av druene fra ekte vinranke brukes til å lage vin. Noen sorter spises også ferske, blir hermetisert, saftet eller tørket (rosiner).

Ekte vinranke har lenge vært en av av våre viktige kulturplanter. Vindruer har opphav i Europa eller Midtøsten og har trolig blitt dyrket så tidlig som 8000 år fvt.

Kjente røde vindruer er blant annet cabernet sauvignon og pinot noir, mens riesling og chardonnay er kjente grønne vindruer. Se liste over vindruer nederst i artikkelen.

Beskrivelse

Vinranker
Vinranker i Alsace i Frankrike
Vinranker
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Vinranken er en klatrende busk med en stamme og årlige hurtigvoksende skudd som produserer slyngtråder, femlappede blad, gulgrønne blomster og til slutt druer i klaser.

Druesortene deles gjerne i grupper, hvor noen tilsynelatende er urdruer, mens andre er mutasjoner av andre sorter. Hver sort har gjerne mange navn i ulike regioner og land.

Druene er grønne, rosa/grå eller blå, utvikler sukkerstoffer som glukose og fruktose, fenoler og polyfenoler i skallet som fargestoffer, tanniner, mineraler og aromastoffer. I enkelte tilfeller sitter det fargestoffer også i fruktkjøttet.

Befruktning og kryssing

Vitis vinifera er med noen unntak hermafroditter med blomster av begge kjønn og kan befrukte seg selv for å gi druer. Men de kan også befruktes av andre druesorter og dermed naturlig mutere til nye sorter. I tillegg har man bevisst krysset enkelte druesorter for å få planter med egenskaper fra begge foreldrene.

Innen de enkelte druesortene kan også vinstokker utvikle spesielle egenskaper, som for eksempel store eller mindre druer. Ved å dyrke videre på disse har mange sorter også såkalte kloner. Slektskap mellom ulike druesorter har vært analysert i århundrer. Tidligere ble dette i hovedsak basert på de fysiske likhetstrekkene hos druene og plantene. I nyere tid har genetiske tester og DNA-profiler vist at mange druesorter har et annet opphav enn man tidligere har hevdet.

Dyrking

Vitis vinifera dyrkes ideelt i et belte mellom 30 og 50° nord for ekvator og 30 og 45° syd for ekvator, men enkelte vindyrkende områder ligger i dag lenger nord og sør.

Vitis vinifera dyrkes primært for vinproduksjon (vinifikasjon), med unntak av enkelte sorter muskatell/muscat, som i likhet med andre spisedruer også spises ferske, tørket til rosiner eller hermetisert, i tillegg til at druene saftes eller presses til juice.

Flere andre økonomisk viktige druearter dyrkes for druer til konsum og matproduksjon.

Enkelte Vitis-arter som Vitis rupestris, Vitis riparia og Vitis berlandieri, og ulike krysninger av disse, brukes som rotstokker til poding av Vitis vinifera. Etter at den amerikanske vinlusa Phylloxera vastatrix angrep europeiske vinmarker på slutten av 1800-tallet og man fant at amerikanske rotstokker var resistente, er det vanlig å pode vindruesorter på resistente rotstokker. Det er også gjort forsøk på krysninger av Vitis vinifera med andre Vitis-arter med mindre hell. Det er kun hybriden Baco 22a som har vært tillatt i Europa, og da kun i armagnacproduksjon. I desember 2021 kom imidlertid en ny EU-regulering som åpnet for at mer resistente hybrid-druer kan dyrkes til kommersiell vin også i Europa. Beslutningen er begrunnet med at klima- og temperaturendringer har endret vekstvilkårene for Vitis vinifera og at de i fremtiden ikke nødvendigvis vil kunne bli dyrket i de samme områdene som tidligere, samt at man i enkelte områder har sett en økende problematikk med sopp- og sykdomsangrep. Det er likevel ikke forventet at kvalitetsregioner i sine egne regelverk vil godta hybrid-druer i nevneverdig grad med det første. Østerrike har imidlertid godtatt hybriddruene concord, delaware, elvira og ripatella, sistnevnte antas å være en krysning mellom vitis riparia og hybriden taylor (noah). Godkjennelsen gjelder kun for bordvinen Uhudler fra Südburgenland.

I Europa er det i tillegg til Vitis vinifera kun arten Vitis sylvestris (villvin) som vokser vilt, i hovedsak i middelhavslandene.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Planteriket Plantae
Rekke Dekkfrøete planter Magnoliophyta
Klasse Tofrøbladete planter Magnoliopsida
Orden Vitales
Familie Vinfamilien Vitaceae
Slekt Drueslekten Vitis
Art Ekte vinranke Vitis vinifera

Oversikt over areal som brukes til dyrking av vinranker i hektar

Land 2000 2007 2016
Spania 1 180 800 1 200 000 975 000
Frankrike 915 000 830 000 785 000
Italia 830 000 770 000 690 000
Kina 205 000 503 500 847 000
USA 356 500 380 000 443 000
Portugal 253 000 222 600 190 000
Argentina 209 392 220 000 224 000
Romania 250 000 184 310 191 000
Chile 103 876 182 000 214 000
Australia 139 861 163 951 148 000
Bulgaria 81 281 120 341 67 000
Sør-Afrika 105 566 115 000 130 000
Tyskland 104 724 99 500 102 000
Ungarn 127 000 86 800 68 000
Hellas 105 000
New Zealand 39 000
Totalt i verden 7 913 000 7 501 872 7 516 000

Kilder:

  • FAO handbook Grape Wines (2009)
  • OIV Statistical Report on World Vitiviniculture (2017)

Oversikt over vindruer beskrevet i leksikonet

Vindrue
alvarinho
amigne
aramon
agiorgitiko
airén
albariza
aligoté
baco noir
baga
bastardo
blanc-fumé
blauer portugieser
bonarda
bouvier
barbera
cabernet franc
canaiola
cannounau
carignan
catawba
cencibel
chardonnay
chasselas
chenin Blanc
cinsault
colombard
concord (Vitis labrusca)
criolla
cabernet Sauvignon
delaware (Vitis labrusca)
dimiat
dolcetto
dornfelder
elbling
emerald riesling
ezerjó
egiodola
feteasca
fiano
folle blanche
freisa
fumé blanc
furmint
gaglioppo
gamay
gamza
graciano
grenache
grignolino
grillo
grüner veltliner
gutedel
garnacha
gewürztraminer
hanepoot
huxelrebe
kerner
kadarka
lagrein
macabeo
malbec
maréchal foch (Vitis hybrid)
mavrud
mazuelo
merlot
meunier
misket
monastrell
montepulciano
mourisco
mourvèdre
muscadine
müller-thurgau
negrette
negroamoro
nebbiolo
pedro ximénez
picpoul
pinotage
plavac
primitivo
prokupac
pais
palomino
pinot
raboso
ramisco
rhoditis
rkatsiteli
ruby cabernet
riesling
sangiovese
saperavi
sauvignon blanc
savagnin
savatiano
schiava
shiraz
spanna
sylvaner
syrah
sémillon
tempranillo
tinta negro mole
torrontes
touriga nacional
trebbiano
trousseau
traminer
ugni blanc
ull de llebre
uva di troia
verdello
verdicchio
viura
xarel-lo
xynomavro
zinfandel

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Robinson, Janis, Harding, Julia, & Vouillamoz, José (2012). Wine grapes – A complete guide to 1,368 vine varieties, including their origien and flavours [London] Penguin Books Ltd
  • Robinson, J. redaktør (2006). The Oxford companion to wine (Third edition) [Oxford] Oxford University Press

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Gudmund Grønhaug

Hei
Savner Muskatell her.
Kikket etter den for å se når den har sesong som spisedrue og fant den ikke.
Usikker, men tror det er en av få vindruer som også brukes som "vanlig" spisedrue og rosin?

skrev Lene Aarnes

Du har helt rett, muskatell skal med.

skrev John Engebretsen

Lista over vindruer bør ordnes alfabetisk, flere avvik.
Og sauvignon med liten s?
Muskatell er fortsatt fraværende.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg