Béla Bartók

Anon. begrenset

Béla Bartók, ungarsk komponist, pianist og folkemusikkforsker, en av 1900-tallets betydeligste komponister. Hans epokegjørende forskning innen ungarsk og rumensk folkemusikk gjør ham til en av den moderne musikkvitenskapens pionerer.

Allerede fra 16-årsalderen utgav han komposisjoner i senromantisk stil, påvirket av Brahms, Liszt og R. Strauss. Han studerte ved konservatoriet i Budapest 1900–04, og ble professor i klaverspill samme sted 1907.

I 1905 begynte han sammen med Kodály å samle ungarsk folkemusikk. De fant frem til den rike musikken hos de ungarske bøndene, og påviste at den var en helt annen enn sigøynermusikken som før ble ansett som ungarsk folkemusikk. Dette arbeidet fikk stor betydning for Bartóks komposisjonsstil: melodiføringen og de friske rytmene i folkemusikken gikk opp i en syntese med ekspresjonistiske og modernistiske tendenser (Liszts sene verker, Debussy) til et unikt antiromantisk tonespråk. Forandringen høres f.eks. i strykekvartett nr. 1 (1908) og klaververket Allegro barbaro (1911). Klaversuiten (1916), skrevet etter en reise i bl.a. Algerie, har elementer fra arabisk folkemusikk.

Gjennombruddet i hjemlandet lot vente på seg; operaen Ridder Blåskjeggs borg (1911) fikk ikke den mottagelse den fortjente, og Bartóks deltagelse i den kortlivede rådsrepublikken 1919 førte til sjåvinistiske angrep. 1923 ble imidlertid Dansesuite brukt ved 50-årsjubileet for sammenslåingen av Buda og Pest. I utlandet vokste berømmelsen, og i mellomkrigstiden ble han en sentral skikkelse i den europeiske avantgarden. Den dristige pantomimen Den vidunderlige mandarin (1918–25) fikk sin uroppførelse i Köln 1926. Med klaversonaten (1926) og strykekvartettene nr. 3 og 4 (1927, 1928) innførte han en strengere, klassisistisk stil med en klar instrumentering.

I 1940 flyktet han fra fascismen til USA; her skrev han 1943 Konsert for orkester, som siden er blitt et av hans mest populære verker. Sonate for fiolin solo (skrevet for Yehudi Menuhin 1944) og klaverkonsert nr. 3 (1945) ble hans siste verker før han døde av leukemi i New York.

Suite nr. 1 1905, rev. 1920
Suite nr. 2 1905–07, rev. 1920 og 1943
To portretter 1907–11
Musikk for strykere, slagverk og celesta 1936
Divertimento for strykeorkester 1939
Konsert for orkester 1943
Klaverkonsterter:
Nr. 1 1926
Nr. 2 1930–31
Nr. 3 1945
Rapsodi nr. 1 (fiolin) 1928
Rapsodi nr. 2 (fiolin) 1928, rev. 1944
Fiolinkonsert 1937–38
Konsert for bratsj (ufullendt) 1945
Fiolinkonsert (utgitt posthumt) 1907–08
Strykekvartetter:
Nr. 1 1908
Nr. 2 1915–17
Nr. 3 1927
Nr. 4 1928
Nr. 5 1934
Nr. 6 1939
Sonate nr. 1 for fiolin og klaver 1921
Sonate nr. 2 for fiolin og klaver 1922
Rapsodi nr. 1 for fiolin og klaver 1928
Rapsodi nr. 2 for fiolin og klaver 1928
44 duetter for to fioliner 1931
Sonate for 2 klaverer og slagverk 1937
Kontraster for klarinett, fiolin og klaver 1938
Sonate for solofiolin 1944
Allegro barbaro 1911
Sonatine 1915
Suite 1916
Sonate 1926
Mikrokosmos for klaver (ca. 150 klaverstykker) 1926–39
Cantata profana 1930
Fra gamle dager (for mannskor) 1935
Ridder Blåskjeggs borg (opera) 1911
Treprinsen (ballett) 1914–16
Den vidunderlige mandarin (ballettpantomime) 1918–25

Bartók utførte ellers et stort antall bearbeidelser av folkeviser og danser, for orkester, solostemme og kor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.