Béla Bartók var en av 1900-tallets mest betydelige komponister

av Anon. begrenset

Béla Bartók var en ungarsk komponist, pianist og folkemusikkforsker. Han regnes som en av 1900-tallets betydeligste komponister. Bartóks epokegjørende forskning innen ungarsk og rumensk folkemusikk gjør ham til en av den moderne musikkvitenskapens pionerer.

Allerede fra 16-årsalderen utgav Bartók  komposisjoner i senromantisk stil, påvirket av Johannes Brahms, Franz Liszt og Richard Strauss. Han studerte ved konservatoriet i Budapest fra 1900 til 1904, og ble professor i klaverspill samme sted i 1907. 

I 1905 begynte Bartók sammen med Zoltán Kodály å samle inn folkemusikk. De spilte inn, redigerte og utgav tusenvis av folkemelodier og danser, og dokumenterte blant annet hvordan den rike musikkulturen hos de ungarske bøndene var annerledes enn sigøynermusikken som før ble ansett som ungarsk folkemusikk.

Bartók reiste mye, og utførte også feltarbeid i Bulgaria, Romania, Slovakia, Tyrkia og Sveits. I 1913 dro han på en lengre reise i Nord-Afrika, hvor han særlig ble opptatt av kabylsk musikk. Bartók samlet ikke inn musikk i Skandinavia, men han ferierte i Norge i 1912. I følge Kenneth Chalmers var han skuffet over den norske felemusikken han hørte. 

I Ungarn var Bartók en høyt ansett pianist og musikkforsker, men gjennombruddet som komponist lot vente på seg. Operaen Ridder Blåskjeggs borg viste seg vanskelig å få oppført. Den var ferdig komponert i 1911, men det var først syv år senere, etter en begrenset suksess med pantomimen Treprinsen, at den kunne settes opp på den ungarske satsoperaen – hvor den høstet blandede kritikker. Først i 1923, da Dansesuite ble oppført ved 50-årsjubileet for sammenslåingen av Buda og Pest til Budapest, ble Bartók for alvor anerkjent som en sentral komponist i Ungarn. 

I utlandet var berømmelsen betraktelig større. Bartóks tonespråk ble sett på som et alternativ til Arnold Schönbergs tolvtonesystem og Igor Stravinskijs neoklassisisme, og i mellomkrigstiden var Bartók en sentral skikkelse i den europeiske avantgarden

I 1940 flyktet Bartók fra fascismen til USA, hvor han bosatte seg i New York. I 1943 skrev han Konsert for orkester på oppdrag fra Serge Koussevitzky og Boston Symfoniorkester. Orkesterkonserten har siden blitt et av hans mest populære verker. Sonate for fiolin solo (skrevet for Yehudi Menuhin i 1944) og Klaverkonsert nr. 3 (1945) ble hans siste verker før han døde av leukemi i 1945, 64 år gammel.

Arbeidet med folkemusikken hadde stor betydning for Béla Bartóks komposisjonsstil. Han syntetiserte melodiføringen og de friske rytmene i folkemusikken med ekspresjonistiske og modernistiske tendenser, og skapte sitt eget unike antiromantiske tonespråk der han kombinerer tett kromatikk med diatoniske bevegelser i et sofistikert og dissonerende kontrapunkt

Folkemusikkinspirasjonen høres for eksempel i Strykekvartett nr. 1 fra 1908 og klaververket Allegro barbaro fra 1911. Tittelen og den aggressive rytmikken i sistnevnte verk har ført til at Bartóks musikk noen ganger omtales som «barbarisme».

Bartók brukte mange utvidede teknikker, som pizzicato-glissando og col legno battuto (slag med buen på strengen). Han er også kjent for å ha introdusert den såkalte «Bartókpizzicato», der strengen dras langt ut og slippes slik at den slår inn i gripebrettet med et hardt smell. 

Tittel År
Suite nr. 1 1905, rev. 1920
Suite nr. 2 1905–07, rev. 1920 og 1943
To portretter 1907–11
Musikk for strykere, slagverk og celesta 1936
Divertimento for strykeorkester 1939
Konsert for orkester 1943
Tittel År
Klaverkonsert nr. 1 1926
Klaverkonsert nr. 2 1930–31
Klaverkonsert nr. 3 1945
Rapsodi nr. 1 (fiolin) 1928
Rapsodi nr. 2 (fiolin) 1928, rev. 1944
Fiolinkonsert 1937–38
Konsert for bratsj (ufullendt) 1945
Fiolinkonsert (utgitt posthumt) 1907–08
Tittel År
Strykekvartett nr. 1 1908
Strykekvartett nr. 2 1915–17
Strykekvartett nr. 3 1927
Strykekvartett nr. 4 1928
Strykekvartett nr. 5 1934
Strykekvartett nr. 6 1939
Sonate nr. 1 for fiolin og klaver 1921
Sonate nr. 2 for fiolin og klaver 1922
Rapsodi nr. 1 for fiolin og klaver 1928
Rapsodi nr. 2 for fiolin og klaver 1928
44 duetter for to fioliner 1931
Sonate for 2 klaverer og slagverk 1937
Kontraster for klarinett, fiolin og klaver 1938
Sonate for solofiolin 1944
Tittel År
Allegro barbaro 1911
Sonatine 1915
Suite 1916
Sonate 1926
Mikrokosmos for klaver (ca. 150 klaverstykker) 1926–39
Tittel År
Cantata profana 1930
Fra gamle dager (for mannskor) 1935
Tittel År
Ridder Blåskjeggs borg (opera) 1911
Treprinsen (ballett) 1914–16
Den vidunderlige mandarin (ballettpantomime) 1918–25

Bartók utførte ellers et stort antall bearbeidelser av folkeviser og danser, for orkester, solostemme og kor.

  • Antokoletz, Elliott og Susanni, Paolo (2011). Béla Bartók: A Research and Information Guide, 3. utgave. New York/Abingdon-on-Thames: Routledge
  • Bartók, Peter (2002). My father. Bartok Records Publications
  • Bayley, Amanda (red., 2001). The Cambridge companion to Bartók. Cambridge: Cambridge University Press 
  • Chalmers, Kenneth (1995). Béla Bartók. London: Phaidon 
  • Cooper, David (2015). Béla Bartók. Yale: Yale University Press
  • Griffiths, Paul (1984). Bartók. J.M. Dent & Sons
  • Laki, Peter (1995). Bartók and His World. Princeton, New Jersey: Princeton University Press
  • Stevens, Halsey (1993). The life and music of Béla Bartók, 3. utgave. Gloucestershire: Clarendon Press
  • Suchoff, Benjamin (2001). Béla Bartók: Life and Work. Lanham: Scarecrow Press
  • Suchoff, Benjamin (red., 2003). Béla Bartók: A Celebration. Lanham: Scarecrow Press

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.