Béla Bartók var en av 1900-tallets mest betydelige komponister
Béla Bartók var en ungarsk komponist, pianist og folkemusikkforsker. Han regnes som en av 1900-tallets betydeligste komponister. Bartóks epokegjørende forskning innen ungarsk og rumensk folkemusikk gjør ham også til en av den moderne musikkvitenskapens pionerer.
Allerede fra 16-årsalderen utgav Bartók komposisjoner i senromantisk stil, påvirket av Johannes Brahms, Franz Liszt og Richard Strauss. Han studerte ved konservatoriet i Budapest fra 1900 til 1904 og ble professor i klaverspill samme sted i 1907.
I 1905 begynte Bartók å samle inn folkemusikk sammen med Zoltán Kodály. De spilte inn på fonografruller og redigerte og utgav tusenvis av folkemelodier og danser. Gjennom dette arbeidet dokumenterte de blant annet den rike musikkulturen hos de ungarske bøndene. Denne måtte anses som mer autentisk enn sigøynermusikken, som til da var blitt betraktet som ekte ungarsk folkemusikk.
Bartók reiste mye og utførte også feltarbeid i Bulgaria, Romania, Slovakia, Tyrkia og Sveits. I 1913 dro han på en lengre reise i Nord-Afrika, hvor han særlig ble opptatt av kabylsk musikk. Bartók samlet ikke inn musikk i Skandinavia, men han ferierte i Norge i 1912. Klaverstilen i Edvard Griegs folkemusikkbaserte Slåtter op. 72 regnes som en av Bartóks viktige inspirasjonskilder.
I Ungarn var Bartók en høyt ansett pianist og musikkforsker, men gjennombruddet som komponist lot vente på seg. Operaen Ridder Blåskjeggs borg ble oppfattet som vanskelig, og det tok tid før den ble oppført. Den var ferdig komponert i 1911, men først i 1918, etter en begrenset suksess med pantomimen Treprinsen, ble den satt opp på den ungarske statsoperaen. Her høstet den blandede kritikker. Først i 1923, da Dansesuite ble oppført ved 50-årsjubileet for sammenslåingen av Buda og Pest til Budapest, ble Bartók for alvor anerkjent som en sentral komponist i sitt hjemland.
I utlandet var berømmelsen betraktelig større. Bartóks tonespråk ble sett på som et alternativ til Arnold Schönbergs tolvtonesystem og Igor Stravinskijs neoklassisisme, og i mellomkrigstiden var Bartók en av de sentrale skikkelsene innenfor den europeiske modernismen.
I 1940 flyktet Bartók fra fascismen til USA, hvor han bosatte seg i New York. I 1943 skrev han Konsert for orkester på oppdrag fra Serge Koussevitzky og Boston Symfoniorkester. Orkesterkonserten har siden blitt et av hans mest populære verker. Sonate for fiolin solo (skrevet for Yehudi Menuhin i 1944) og Klaverkonsert nr. 3 (1945) ble hans siste verker før han døde i 1945.
Arbeidet med folkemusikken hadde stor betydning for Béla Bartóks komposisjonsstil. Han syntetiserte melodiføringen og de friske rytmene i folkemusikken med ekspresjonistiske og modernistiske tendenser. Med dette skapte han sitt eget unike antiromantiske tonespråk. Gjennom blant annet egenkonstruerte skalaer kombinerer Bartók tett kromatikk med diatoniske bevegelser i et sofistikert og dissonerende kontrapunkt.
Folkemusikkinspirasjonen høres allerede i Strykekvartett nr. 1 fra 1908 og klaververket Allegro barbaro fra 1911. Tittelen og den aggressive rytmikken i sistnevnte verk har ført til at deler av Bartóks musikk noen ganger omtales som «barbarisme».
Bartók brukte mange utvidede instrumentalteknikker, så som pizzicato-glissando og col legno battuto (slag med buen på strengen). Han er også kjent for å ha introdusert den såkalte «Bartókpizzicato», der strengen dras langt ut og slippes slik at den slår inn i gripebrettet med et hardt smell. Benyttelse av klaveret som slagverkinstrument finner vi også tallrike eksempler på i Bartóks musikk.
| Tittel | År |
|---|---|
| Suite nr. 1 | 1905, revidert i 1920 |
| Suite nr. 2 | 1905–1907, revidert i 1920 og 1943 |
| To portretter | 1907–1911 |
| Musikk for strykere, slagverk og celesta | 1936 |
| Divertimento for strykeorkester | 1939 |
| Konsert for orkester | 1943 |
| Tittel | År |
|---|---|
| Klaverkonsert nr. 1 | 1926 |
| Klaverkonsert nr. 2 | 1930–1931 |
| Klaverkonsert nr. 3 | 1945 |
| Rapsodi nr. 1 (fiolin) | 1928 |
| Rapsodi nr. 2 (fiolin) | 1928, revidert i 1944 |
| Fiolinkonsert | 1937–1938 |
| Konsert for bratsj (ufullendt) | 1945 |
| Fiolinkonsert (utgitt posthumt) | 1907–1908 |
| Tittel | År |
|---|---|
| Strykekvartett nr. 1 | 1908 |
| Strykekvartett nr. 2 | 1915–1917 |
| Strykekvartett nr. 3 | 1927 |
| Strykekvartett nr. 4 | 1928 |
| Strykekvartett nr. 5 | 1934 |
| Strykekvartett nr. 6 | 1939 |
| Sonate nr. 1 for fiolin og klaver | 1921 |
| Sonate nr. 2 for fiolin og klaver | 1922 |
| Rapsodi nr. 1 for fiolin og klaver | 1928 |
| Rapsodi nr. 2 for fiolin og klaver | 1928 |
| 44 duetter for to fioliner | 1931 |
| Sonate for to klaver og slagverk | 1937 |
| Kontraster for klarinett, fiolin og klaver | 1938 |
| Sonate for solofiolin | 1944 |
| Tittel | År |
|---|---|
| Allegro barbaro | 1911 |
| Sonatine | 1915 |
| Suite | 1916 |
| Sonate | 1926 |
| Mikrokosmos for klaver (rundt 150 klaverstykker) | 1926–1939 |
| Tittel | År |
|---|---|
| Cantata profana | 1930 |
| Fra gamle dager (for mannskor) | 1935 |
| Tittel | År |
|---|---|
| Ridder Blåskjeggs borg (opera) | 1911 |
| Treprinsen (ballett) | 1914–1916 |
| Den vidunderlige mandarin (ballettpantomime) | 1918–1925 |
Bartók utførte ellers et stort antall bearbeidelser av folkeviser og danser for orkester, solostemme og kor.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.