Kroatia

Faktaboks

Uttale
kroˈatia
Offisielt navn
Republika Hrvatska
Norsk navn
Republikken Kroatia
Statsform
Republikk i Europa
Hovedstad
Zagreb
Innbyggertall
4 238 389
Landareal
55 960 km²
Totalareal
56 590 km²
Innbyggere per km²
75,74
Offisielt/offisielle språk
Kroatisk
Religion
Katolsk og ortodoks kristendom
Nasjonaldag
25. juni
Statsoverhode
Kolinda Grabar-Kitarović
Statsminister
Andrej Plenković
Mynt
Kuna à 100 lipa
Valutakode
HRK
Flagg
Riksvåpen

Kroatia

Kroatia (hovedkart) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Plassering

av . Begrenset gjenbruk

Kroatia er en republikk i Sør-Europa. Landet grenser til Adriaterhavet i vest, Slovenia i vest og nord, Ungarn i nord, Serbia i øst og Bosnia-Hercegovina og Montenegro i øst og sør. Hovedstaden er Zagreb.

Kroatia var den nest største republikken i det tidligere Jugoslavia i perioden 1918–1992. Etter at Kroatia erklærte seg selvstendig i 1991, var det flere måneders borgerkrig i de serbisk-befolkede områdene av republikken. Kroatia oppnådde internasjonal anerkjennelse i 1992.

Navnet Kroatia er av uviss opprinnelse, men kan være etter en slavisk folkestamme.

Nasjonalsangen er ‘Lipeja naša domovino’ (‘Vårt vakre fedreland’).

Geografi og miljø

Kroatia omfatter landskapene Kroatia, det sørlige Istria, Slavonia og Dalmatia. En midtre del av innlandet består av åser og fjell, og en nordøstlig del er lavere med fruktbar jord. Det høyeste fjellet er Dinara, som er 1831 moh. Kystlinjen er 6178 kilometer lang og har en skjærgård på 1244 øyer, holmer og skjær. Regnet fra nord er de største øyene Krk, Cres, Brač, Hvar og Korčula. Lengste elv er Sava og største innsjø er Vransko jezero (30,7 km2). Det er flere karstlandskaper, spesielt i Dinariske alper i sørvest.

Det er middelhavsklima ved kysten og kontinentalt klima i innlandet, særlig i øst. Kaldeste måned er januar (gjennomsnittlig −3 °C) og varmeste måned er juli (gjennomsnittlig 18 °C). Årsnedbøren varierer fra cirka 750 millimeter i innlandet til cirka 900 millimeter ved kysten.

Flora og fauna er meget artsrike. Det er registrert 5636 arter av karplanter, hvorav 523 som er endemiske (stedegne). Av pattedyr er det påvist 101 arter, blant annet bever, brunbjørn, gaupe, ulv, mår, oter, elg og villsvin. Det er registrert 387 fuglearter, 41 arter av reptiler og 20 arter av amfibier, blant annet ildsalamander og hulesalamander, 152 arter av ferskvannsfisker og 442 arter av saltvannsfisker.

Folk og samfunn

Områdene omkring hovedstaden Zagreb har tettest bosetning. Landet har et lavt fruktbarhetstall og en aldrende befolkning. 59,4 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2017).

90,4 prosent av befolkningen er kroater. Serbere utgjør 4,4 prosent av befolkningen (2017). Andre minoritetsgrupper er bosniakere, ungarere, slovenere, tsjekkere og rom.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 79,6 år for kvinner og 73,2 år for menn (2017).

Offisielt språk er kroatisk. 95,6 prosent har kroatisk og 1,2 prosent har serbisk som hovedspråk.

86,3 prosent av befolkningen er romersk-katolikker, og 4,4 prosent er ortodokse. Muslimer utgjør 1,5 prosent av befolkningen. Ikke-religiøse, ateister og uspesifiserte grupper utgjør til sammen 6,3 prosent (2017).

Stat og politikk

Den kroatiske parlamentsbygningen i Zagreb der nasjonalforsamlingen, Sabor, holder til.
Sabor av . CC BY SA 3.0

Kroatia er en demokratisk og parlamentarisk republikk. Parlamentet (Hrvatski Sabor) har ett kammer med 151 medlemmer som velges ved direkte valg for fire år. Presidenten er statsoverhode, øverstkommanderende for de væpnede styrker og velges ved direkte valg for fem år og maksimum to ganger. Presidenten utnevner statsministeren.

Landet er inndelt i 20 fylker (zupanija) og én by (grad), Zagreb, som har spesiell fylkesstatus.

De væpnede styrkene består av hær, marine og flyvåpen. Førstegangstjenesten er frivillig for kvinner og menn og varer i 8 uker. Samlet personellstyrke er 16 550, dessuten 300 halvmilitære (2014). Kroatiske styrker deltok i 2014 i NATO-operasjoner i Afghanistan (ISAF) og i Serbia.

Kroatia er medlem av blant annet FN og FNs særorganisasjoner, EU, NATO, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (OSSE), Europarådet, Det internasjonale pengefond og Verdens Helseorganisasjon.

Historie

På 300-tallet fvt. anla grekerne kolonier ved kysten, mens gallere levde i de nordlige områdene. Illyria ble den romerske provinsen Illyricum i 168 fvt., og i år 10 evt. ble denne delt i Pannonia og Dalmatia. Slavisktalende kroater innvandret på 500-tallet og ble romersk-katolske kristne i løpet av 600–800-tallet.

Kroatia var et selvstendig kongerike fra 910 til 1091 og underlagt først ungarsk, senere østerriksk-ungarsk, herredømme mellom 1102 og 1918. I 1868 ble Kroatia et kongerike med indre selvstyre. I 1918 brøt Kroatia med Ungarn og landet ble samme år en del av Kongeriket av serbere, kroater og slovenerne, omdøpt til Kongeriket Jugoslavia i 1929, og et kongelig diktatur ble innført. Den nye statsdannelsen ble dominert av serberne, og forholdet mellom dem og de undertrykte kroatene var dårlig. Den kroatiske eksilorganisasjonen Ustasja var delaktig i mordet på kong Aleksander 1. i Marseille i 1934. Under tronregent prins Paul fikk Kroatia større autonomi innenfor Jugoslavia.

Da Tyskland og Italia okkuperte Jugoslavia i 1941, ble den uavhengige staten Kroatia med Ustasja-lederen Ante Pavelić opprettet. Den gjennomførte en brutal etnisk rensing av serbere, sigøynere og jøder. Samtidig var det en betydelig motstand mot fascismen i Kroatia.

1970-årene ble preget av motstand mot Titos kommunistiske Jugoslavia og ønske om selvstendighet. Motstandsbevegelsen ble slått hardt ned på. Valget i 1990 ga flertall i nasjonalforsamlingen til partiet Den demokratiske union (HDZ). I 1991 erklærte både Slovenia og Kroatia uavhengighet. Serbiske og jugoslaviske styrker intervenerte militært, og det oppsto krig i serbiske områder av Kroatia. Det var harde kamper blant annet i Slavonia i nordøst, der byen Vukovar ble ødelagt, i Krajina-regionen og i Dubrovnik.

I desember 1991 ble Republika Srbska Krajina (RSK) proklamert; den omfattet på det meste en tredjedel av Kroatias areal. Cirka 80 000 kroater og muslimer ble fordrevet. FN-styrker ble utplassert og de jugoslaviske styrker ble trukket ut. Kroatias selvstendighet ble internasjonalt anerkjent i 1992. De kroatiske styrkene seiret i august 1995 og serberne var flyktet eller fordrevet. Hele Slavonia ble innlemmet i Kroatia i januar 1998.

Under president Stjepan Mesić fikk presidenten mindre makt og et demokratisk parlamentarisk system ble innført. I 2009 ble Kroatia medlem av NATO og i 2013 medlem av EU.

Økonomi og næringsliv

Jordbruk, skogbruk og turisme er de viktigste næringsveiene. Det dyrkes blant annet poteter, mais, hvete og frukt. I et betydelig husdyrhold er storfe, svin og fjærkre viktigst, og det utvinnes blant annet olje og naturgass. Jern-, aluminium- og stålindustri, kjemisk industri, tekstilindustri samt maskin- og elektronisk industri er betydelig. Siden 2000 har turismen vært i vekst.

Kunnskap og kultur

St. Markus' kirke i Zagreb ligger på Sankt Markus' plass, der også parlamentsbygningen (kan skimtes til høyre i bildet) ligger. Kirkens tak er dekorert med det kroatiske riksvåpenet.
St. Markus' kirke, Zagreb av . CC BY NC 2.0

Det er obligatorisk og gratis 8-årig grunnskole for barn i alderen 7–15 år. Videregående skoler (4+4 år) er også gratis. Det finnes åtte universiteter.

Det er seks nasjonale og fire regionale dagsaviser; den største er ‘Jutarnij list’. Hrvatska Radio-Television (HRT) er en statseid kringkaster. Det er en rekke radiostasjoner og TV-stasjoner.

Ivan Gundulić (1589–1638) er en av de viktigste poetene før 1800-tallet. Ivan Mažuranić (1814–1890) regnes som Kroatias nasjonaldikter. Den revolusjonære Miroslav Krleža (1893–1981) skrev innen alle sjangere. I 1980-årene tok kvinnelige forfattere opp feministiske motiver; kjente navn Dubravka Ugrešić (født i 1949) og Slavenka Drakulić (født i 1949). Patriotisk og nasjonal diktning fikk et oppsving etter krigen i 1991.

Tradisjonell kroatisk folkemusikk preges av ganga- og klapa-sang samt tamburica-, gusle- og diple-musikk som spilles på tradisjonelle strengeinstrumenter. Sangeren og musikeren Goran Karan (født i 1964) baserer seg på dalmatinsk folkemusikk. Pop og rock er populære sjangere. Split Song Festival arrangeres årlig.

En original sengotisk maler var Blaž Jurjev Trogiranin (cirka 1390–1450). Julije Klović (Giulio Clovo) (1498–1578) regnes som siste representant for klassisk europeisk miniatyrmaling. Ivan Ranger (cirka 1700–1753) var en fremstående barokkmaler. Andre kjente navn er jugendmaleren Rudolf Lubinski (1873–1935), Maximilijan (Maxo) Vanka (1889–1963) og Zdravko Dučmelić (1923–1989).

Dusan Vukotić (1923–989) fikk i 1962 Oscar for animasjonsfilmen Surogat. Det arrangeres filmfestivaler i Motovun, Pula og Split. I Zagreb arrangeres det årlig en internasjonal animasjonsfilmfestival.

Kroatia og Norge

Norge har ambassade i Zagreb og honorære konsulater i Dubrovnik og Rijeka. Kroatia har ambassade i Oslo og honorære konsulater i Bergen, Trondheim og Tromsø.

statsbesøk

Kong Harald og dronning Sonja avla statsbesøk i Kroatia 12.–13. mai 2011. Vertskap var president Ivo Josipović og dr. Tatjana Josipović.

EØS-midler

Kroatia har mottatt EØS-midler fra Island, Liechtenstein og Norge siden landet ble medlem av EU og EØS i 2013. 97,7 prosent av EØS-midlene kommer fra Norge. For perioden 2014–2021 er 103,4 millioner euro satt av til en rekke samarbeidsprogrammer med Kroatia gjennom EØS-midlene. Målet med programmene er å styrke det norsk-kroatiske samarbeidet og bidra til sosial og økonomisk utvikling i Kroatia. Innovasjon og utvikling av næringslivet blir viktige satsingsområder, med vekt på grønn industri og blå vekst for den maritime næringen. Innen justissektoren blir effektivisering av domstolene prioritert. I tillegg satses det på fornybar energi, utdanning og lokal utvikling.

samhandel

Etter at Kroatia ble en del av EØS-området i 2013 har samhandelen vokst med 30 prosent og utgjorde i 2018 kroner 1492 millioner. Også norske investeringer i landet har økt.

norske bedrifter i kroatia

18 norske bedrifter er etablert i Kroatia, herunder Det norske Veritas, Elkem ASA, Tomra Systems ASA og Wilhelmsen Holding AS.

turisme

I 2016 besøkte 150 000 norske turister Kroatia. Det var en vekst på 15 prosent i forhold til 2015.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg