Glasnost er en betegnelse på den reformpolitikk og liberalisering som ble innledet på flere områder i det sovjetiske samfunnet etter at Mikhail Gorbatsjov overtok som partisjef i 1985.
Gorbatsjov lanserte i 1985 glasnost som slagord for sin politikk. I praksis innebar dette blant annet en sterk økning av ytringsfriheten i det sovjetiske samfunnet. Han ønsket gjennom åpenhet i massemedia å synliggjøre for innbyggerne i Sovjetunionen at de befant seg i en krise, og muliggjøre kritikk av det politiske systemet. Han ønsket å reformere, men opprettholde, kommunistregimet og Sovjetunionen. Den økte ytringsfriheten bidrog til at den politiske opposisjonen fikk profilert seg, og til at forbrytelser begått av makthaverne ble gjort kjent. Glasnost var en viktig del av Gorbatsjovs reformpolitikk, som til slutt endte med oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.
Lenin benyttet også begrepet glasnost i 1918, for å uttrykke at den statskontrollerte pressen skulle motivere massene til å arbeide. I 1970- og 1980-årene etterlyste sovjetiske samfunnskritikere glasnost i betydningen informasjonsfrihet.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.