glasnost

Med valget av Mikhail Gorbatsjov til kommunistpartiets generalsekretær i 1985 ble det innledet en periode med reformer og liberaliseringstiltak på en rekke områder. Hans personlige stil og politikk for avspenning gav hans regime et helt annet preg enn forgjengernes. Hans politikk skulle vise seg å føre til avslutning av den kalde krigen, systemskifter i østblokkstatene og til slutt oppløsningen av selve Sovjetunionen. I 1988 ble han landets siste president. Og i 1990 ble han tildelt Nobels fredspris. Bildet viser ham sammen med USAs president Ronald Reagan under et toppmøte i Genève 1985.

Av /Kunnskapsforlagets arkiv ※.

Glasnost er en betegnelse på den reformpolitikk og liberalisering som ble innledet på flere områder i det sovjetiske samfunnet etter at Mikhail Gorbatsjov overtok som partisjef i 1985.

Faktaboks

uttale:
glˈasnost
etymologi:
russisk, ‘offentlighet, publisitet’

Gorbatsjov lanserte i 1985 glasnost som slagord for sin politikk. I praksis innebar dette blant annet en sterk økning av ytringsfriheten i det sovjetiske samfunnet. Han ønsket gjennom åpenhet i massemedia å synliggjøre for innbyggerne i Sovjetunionen at de befant seg i en krise, og muliggjøre kritikk av det politiske systemet. Han ønsket å reformere, men opprettholde, kommunistregimet og Sovjetunionen. Den økte ytringsfriheten bidrog til at den politiske opposisjonen fikk profilert seg, og til at forbrytelser begått av makthaverne ble gjort kjent. Glasnost var en viktig del av Gorbatsjovs reformpolitikk, som til slutt endte med oppløsningen av Sovjetunionen i 1991.

Lenin benyttet også begrepet glasnost i 1918, for å uttrykke at den statskontrollerte pressen skulle motivere massene til å arbeide. I 1970- og 1980-årene etterlyste sovjetiske samfunnskritikere glasnost i betydningen informasjonsfrihet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg