Rurik var ifølge krønikeskriveren Nestor (som levde i Kyiv på 1100-tallet) en skandinavisk vikinghøvding som i 862 ble kalt til Novgorod for å herske over byen. Ruriks angivelige sønn Igor var fyrste av Kievriket i perioden 912–945. Etterkommerne hans hersket i østslaviske fyrstedømmer frem til 1598, da ætten døde ut.
Ideen om et «dynasti» oppsto i moskovittisk historieskriving på 1500-tallet, da man begynte å omtale de angivelige etterkommerne av Rurik som rurikidene. I århundrene før dette så etterkommerne av Rurik seg snarere som deler av ulike klaner og herskerfamilier, som Volodimeritsji (det vil si Volodimer-sønnene), Vsevoloditsji, Mstislavitsji, Danilovitsji og så videre, som hersket i ulike fyrstedømmer, fra Galicja–Volynia i vest til Vladimir–Suzdal i nordøst.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.