Novgorod - by

Novgorod (norrønt Holmgard) oppstod ved et knutepunkt av gamle handelsveier. Det har vært foretatt store arkeologiske utgravninger i byen, og mer enn 1000 bygninger av tømmer er avdekket. Husene har ligget ved gater «brolagt» med trestammer som er blitt skiftet ut relativt ofte. I alt er det funnet 28 ulike «gatenivå» fra tidsrommet ca. 900–1400. En funnkategori særegen for Novgorod er neverbrevene, dvs. brev, salgskontrakter, gjeldsbrev og så videre som er blitt skrevet på ruller av bjørkenever. Disse har gitt viktige bidrag til kunnskap om språk og samfunnsforhold på denne tiden. I det hele er tregjenstander, lærvarer og så videre usedvanlig godt bevart. Det er også funnet importvarer både fra Konstantinopel og fra Sverige som bekrefter Novgorods rolle som et av støttepunktene for viking- og handelsferder til Miklagard.

I historiske kilder nevnes Novgorod for første gang 859. I 862 regjerte varjagen (væringen) Rurik, men frem til 1100-tallet hørte byen stort sett under Kiev. Fra 1100-tallet vokste Novgorods betydning, og den underla seg store områder mot øst og nord, helt opp til Kvitsjøen. Handels- og kulturforbindelsene med de nordiske land var livlige. Handelen vestover ble formidlet av gotlendingene, senere av Hansaforbundet. På 1300-tallet skal byen ha hatt 200 kirker og 40 000–80 000 innbyggere.

Novgorod motstod både tyske og svenske angrep, og unngikk tatarinvasjonen, men ble stadig sterkere truet av Moskva, som var vokst frem innen Novgorods koloniområde. I 1478 erobret Ivan 3 byen og fratok den selvstendigheten. 1570 ble byen herjet av Ivan den grusomme, og 1611–17 var den okkupert av svenskene. Mange historiske minnesmerker ble ødelagt under den annen verdenskrig.