Den gamle delen av Novgorod, med bymurene og Sofiakatedralen innenfor (i sentrum av bildet).
Av .
Lisens: CC BY-SA 4.0
Administrasjonsbygningen for Novgorod fylke ligger i Novgorod by.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Novgorod. Sofiakatedralen fra 1000-tallet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Novgorod er en by i Russland, administrasjonssenter i Novgorod fylke, ved elven Volkhov, nær dens utløp fra Ilmensjøen, 180 kilometer sørøst for St. Petersburg. Byen har 224 277 innbyggere (2019).

Faktaboks

uttale:
nˈovgorod
etymologi:

russisk ‘ny by’

også kjent som:

Velikij Novgorod («mektige Novgorod»), i motsetning til Nizjnij Novgorod («nedre Novgorod»)

norrønt Holmgard

Her er treforedlings-, tekstil-, kjemisk og glassindustri, og byen er et jernbane- og veiknutepunkt. Novgorod er en viktig turistby. Sofiakatedralen, bygget i perioden 1041–1057, som er et av de fineste eksempler på tidlig russisk arkitektur, ligger innenfor murene av byborgen (kreml) fra 1100-tallet. For øvrig har byen mange gamle kirker og andre byggverk, og flere museer.

Novgorod er en av Russlands eldste byer, og blir nevnt første gang i 859. I perioden 1136–1478 var byen hovedstad i Novgorodriket i Nordvest-Russland med en republikansk styreform.

Historie

I 1478 erobret Ivan 3 Novgorod og fratok den selvstendigheten, og vetsjen, folketinget, ble ødelagt.

Novgorod (norrønt Holmgard) oppstod ved et knutepunkt av gamle handelsveier. Det har vært foretatt store arkeologiske utgravninger i byen, og mer enn 1000 bygninger av tømmer er avdekket. Husene har ligget ved gater «brolagt» med trestammer som er blitt skiftet ut relativt ofte. I alt er det funnet 28 ulike «gatenivå» fra tidsrommet omkring 900–1400. En funnkategori særegen for Novgorod er neverbrevene, det vil si brev, salgskontrakter, gjeldsbrev og så videre som er blitt skrevet på ruller av bjørkenever. Disse har gitt viktige bidrag til kunnskap om språk og samfunnsforhold på denne tiden. I det hele er tregjenstander, lærvarer og så videre usedvanlig godt bevart. Det er også funnet importvarer både fra Konstantinopel og fra Sverige som bekrefter Novgorods rolle som et av støttepunktene for viking- og handelsferder til Miklagard.

I historiske kilder nevnes Novgorod for første gang i 859. I 862 regjerte varjagen (væringen) Rurik, men frem til 1100-tallet hørte byen stort sett under Kievriket. Fra 1100-tallet vokste Novgorods betydning, og den underla seg store områder mot øst og nord, helt opp til Kvitsjøen. Handels- og kulturforbindelsene med de nordiske land var livlige. Handelen vestover ble formidlet av gotlendingene, senere av Hansaforbundet. På 1300-tallet skal byen ha hatt 200 kirker og 40 000–80 000 innbyggere.

Novgorod motstod både tyske og svenske angrep, og unngikk tatarinvasjonen, men ble stadig sterkere truet av Moskva, som var vokst frem innen Novgorods koloniområde. I 1478 erobret Ivan 3 byen og fratok den selvstendigheten. I 1570 ble byen herjet av Ivan den grusomme, og fra 1611 til 1617 var den okkupert av svenskene. Mange historiske minnesmerker ble ødelagt under andre verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg