Donetsk

Donetsk er den viktigste industribyen i Donetsbassenget (Donbas). Innenfor bygrensen finnes mer enn 40 kullgruver. Byen har et stort jern- og stålkombinat med produksjon av blant annet råjern, platestål, rørstål og stålwire. Det er omfattende kjemisk industri (plast, kunstgjødsel) og mekanisk industri (jernbanemateriell, maskiner, gruveutstyr). Gruvedriften har ført til en noe usammenhengende bystruktur, hvor bolig- og industriområdene veksler med store, åpne arealer.

Donetsk har universitetet fra 1965, og byen har også flere høyskoler og en rekke forskningsinstitusjoner.

Industrien ble startet i 1870 av waliseren John Hughes, for å produsere jernbaneskinner for den raskt voksende russiske jernbanen.

Donetsk fikk store ødeleggelser under den tyske okkupasjonen i 1941–1943, under andre verdenskrig.

Våren 2014, etter at et folkeopprør i Kyiv hadde ført nye ledere til makten i Ukraina, brøt det ut demonstrasjoner mot de nye makthaverne i hovedstaden i Donetsk og andre byer i Øst og Sør-Ukraina, se Ukraina-krisen. Med russisk initiativ og støtte gikk demonstrasjonene i Donetsk og Luhansk fylker over i et væpnet opprør. Den 7. april 2014 ble Folkerepublikken Donetsk proklamert.

Den 11. mai samme år ble dette «bekreftet» av befolkningen i en folkeavstemning. Det var ikke fri debatt eller uavhengige valgobservatører ved avstemningen, men det er antatt at svært mange i Donetsk var misfornøyde med utviklingen etter maktovertakelsen i Kyiv etter at president Viktor Janukovytsj flyktet i februar 2014. Misnøyen skyldtes frykt for at det økonomiske samkvemmet med Russland, som denne regionen var avhengig av, ville bli skadelidende av at regjeringen i Kyiv vendte seg mot EU. Det var også misnøye med at Ukraina ikke lå opp til sidestilling av ukrainsk og russisk språk.

Etter harde kamper høsten 2014 og vinteren 2015 ble de de såkalte Minsk-avtalene signert av Ukraina, Russland, representanter for folkerepublikkene og OSSE. Her ble det enighet om at folkerepublikkene igjen skulle bli deler av Ukraina, men på bestemte vilkår, som blant annet gikk ut på en viss grad av selvstyre. Videre uenigheter både om innholdet i disse vilkårene og om rekkefølgen for gjennomføringen av dem har imidlertid ført til at Minsk-avtalene bare i liten grad har blitt satt ut i livet.

Minsk-avtalene fra 2014 og 2015 fastla frontlinjen og påla våpenhvile. Denne frontlinja, som også kalles kontaktlinja, gikk gjennom Donetsk fylke slik at en tredel ble liggende under opprørernes kontroll. Frontlinja har siden ligget fast, men det har vært stadige brudd på våpenhvilen. Samlet for hele Donbass har 14 000 mennesker mistet livet som følge av konflikten. Militæret i DNR skal ha blitt trent av spesialister fra Russland, men Russland har benektet dette.

Økonomien i Donbass-regionen, som Donetsk tilhører, har siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 vært tett sammenvevd med den russiske. Likevel har det hatt negativ effekt at økonomien nå er avskåret fra det øvrige Ukraina. Mens Donetsk tidligere hadde solide bedrifter og høy levestandard etter ukrainsk målestokk, er fattigdom nå utbredt. Som følge av krigshandlingene siden 2014 har mye av infrastrukturen vært ødelagt.

I DNR ble russiske lærebøker og russisk valuta innført. Fra 2017 har de personlige dokumentene til innbyggerne i DNR vært gyldige også i Russland. Det dreier seg om for eksempel fødsels- og vielsesattester. Våren 2019 undertegnet Russlands president Vladimir Putin et dekret som gjorde det lettere for innbyggerne i de to folkerepublikkene å søke russisk statsborgerskap. Det er anslått at om lag 365 000 innbyggere i Donetsk benyttet seg av dette tilbudet innen februar 2022, men sikre tall er ikke offentliggjort. Det hører med til bildet at både Ungarn og Romania lenge hadde tilbudt statsborgerskap til visse kategorier ukrainske statsborgere. Det dreier seg om innbyggerne som ble født i de områdene som lå under de to landene før sovjetrepublikken Ukrainas vestgrense ble flyttet vestover i 1945, og etterkommerne deres.