Kiev. Av . Begrenset gjenbruk

Kiev

Kiev. Dnepr sett fra Vladimirhøyden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
St. Vladimir-katedralen i Kiev, bygget til minne om Vladimir den store, fyrste i Kievriket fra rundt 978 til 1015.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Fra hovedstaden Kiev som ligger på begge sider av elven Dnepr. Kirken til høyre er St. Andreas-kirken.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Kiev, eller Kyjiv (ukrainsk), er hovedstaden i Ukraina. Byen ligger på begge sider av elven Dnepr (ukrainsk Dnipro), og har rundt tre millioner innbyggere (2021).

Faktaboks

Uttale
kˈiev
Også kjent som
Kyjiv (tidligere stavemåte: Kyiv)

Kiev er landets største by og viktigste industrisenter. Særlig viktig er den elektrotekniske, finmekaniske og kjemiske industrien, men også maskin-, gummi-, nærings- og nytelsesmiddel- og treindustrien. Byen er et vei- og jernbaneknutepunkt. Dnepr er farbar omtrent ni måneder i året. Det er en internasjonal lufthavn (Boryspil) rundt 30 kilometer øst for bysentrum.

Byen er et ledende utdannings- og kultursenter, og er sete for det ukrainske vitenskapsakademi, Sjevtsjenko-universitetet (grunnlagt 1834). Kiev har også jordbruksakademi, arkitekturakademi og en mengde institutter og museer, stort bibliotek, opera med mer.

Bybeskrivelse

Mange av byens vakre historiske bygninger ble ødelagt under andre verdenskrig, og Kiev fremviser i dag en interessant blanding av kirkelig arkitektur fra 1000–1100-tallet og helt moderne bygningsarkitektur. Byen strekker seg i en lengde av over 50 kilometer på begge sider av Dnepr, men med hovedtyngden av bebyggelsen på den kuperte vestbredden. Her ligger den gamle «Øvrebyen» med blant annet Sofia-katedralen (cirka 1031, senere ombygd i barokkstil), det eldste bevarte byggverket fra storfyrstedømmet Kievs dager. Den ble grunnlagt av fyrst Jaroslav den vise, og var tidligere mål for tallrike valfarter. I nærheten ligger Den gyldne port, byens hovedport fra 1000-tallet, rekonstruert etter krigens ødeleggelser, og Andrejev-kirken fra 1700-tallet.

Hovedgaten Kresjtsjatik, med terrasserte parkanlegg, danner en akse gjennom den gamle bykjernen. Nord for sentrum ligger bydelen Podil med blant annet elvehavnen. I sør, i bydelen Petsjerskyj, ligger klosteret Petsjerska Lavra, 'Grotteklosteret', fra 1100-tallet med underjordiske huler, hvor Jurij Dolgoruki, Moskvas grunnlegger, ligger begravd.

Nye bydeler og satellittbyer brer seg utover på begge sider av Dnepr. Transportsystemet omfatter en moderne T-bane. Siden 1800-tallet er det blitt plantet mange hestekastanjetrær i byen, og hestekastanjeblad og -blomster er blitt populære symboler for Kiev.

Historikk

Metropolitten (biskopen) Petro Mohyla opprettet Kiev-Mohyla-akademiet i Kiev på midten av 1600-tallet. Akademiet var et sentrum for ortodoks lærdom i den slaviske verden og en innfallsport for renessansens ideer til det østslaviske området.
Av .

Kiev ble grunnlagt på 400-tallet ved krysningspunktet for ferdselsveiene nord–sør (Norden–Bysants, etter elvene) og øst–vest. Den ble 864 erobret av væringer (nordiske vikinger) og gjort til hovedstad i storfyrstedømmet Kiev (Kievriket). Byen ble et betydelig handels- og kultursenter og fra 988 sete for en metropolitt. På 1100-tallet gikk det tilbake, og med mongolenes ødeleggelse i 1240 var det slutt på Kievs maktstilling.

I 1362 kom byen under Litauen, i 1471 under Polen og i 1654 under Russland. På 1800-tallet ble den et sentrum for russifiseringsbestrebelsene. Jødene, som var blitt fordrevet i 1495, fikk igjen adgang, og Kiev ble frem til 1920 skueplass for en rekke blodige pogromer. Byen var midtpunkt for den ukrainske selvstendighetsbevegelsen og fra 1917 til 1919 hovedstad for nasjonalregjeringen. Kiev var i disse årene meget omstridt og til tider besatt av bolsjeviker, tyskere, hviterussere og polakker. Russiske og ukrainske bolsjeviker opprettet i 1919 en ukrainsk sosialistisk sovjetrepublikk som i 1922 inngikk i dannelsen av Sovjetunionen (USSR).

I 1934 avløste byen Kharkiv som hovedstad i Den ukrainske sovjetrepublikken. Fra september 1941 til november 1943 var Kiev på tyske hender og hovedstad i Rikskommissariatet Ukraina. En stor del av den jødiske befolkningen ble drept. Etter gjenreisningen økte folkemengden raskt, og byen har hatt en sterk vekst siden 1960-årene.

I 1991 ble Kiev hovedstad i den nye uavhengige staten Ukraina. Høsten 2013 og vinteren 2014 ble byen hovedsete for det såkalte Maidan-opprøret (Maidan Nezalezhnosti er det ukrainske navnet på Uavhengighetsplassen i Kiev). Opprøret started som en protest mot at landets president Viktor Janukovytsj plutselig ikke ville skrive under på en assosieringsavtale med EU som han selv hadde framforhandlet. Det utviklet seg imidlertid raskt til et generelt opprør mot korrupsjon og vanstyre, og det var tilsvarende protester i de fleste av Ukrainas større byer. Etter at mange demonstranter ble skutt og drept på Maidan den 20. februar 2014 så Janukovytsj seg nødt til å flykte til Russland. Opprøret resulterte i at Ukraina søkte seg mot Vesten i sin utenrikspolitikk og at landet startet på en innenrikspolitisk reformprosess. Les mer under Ukraina-krisen (2013–2015).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Hans Knut Trælhaug

Det burde kanskje stå hva de to navnene etter "Kiev" i innledningen betyr? Er dette for eksempel russiske, ukrainske eller engelske skrivemåter? Samme sted bør det også stå at Dnepr er en elv. Hans Knut Trælhaug, Oslo

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg