Kiev, hovedstad i Ukraina, på begge sider av elven Dnepr; 2 611 000 innb. (2002). Landets største by og viktigste industrisenter. Særlig viktig er den elektrotekniske, finmekaniske og kjemiske industri, men også maskin-, gummi-, nærings- og nytelsesmiddel- og treindustrien. Vei- og jernbaneknutepunkt. Dnepr er farbar i ca. ni måneder i året. Internasjonal lufthavn (Borispal). Byen er et ledende utdannings- og kultursenter, og er sete for det ukrainske vitenskapsakademi, Sjevtsjenko-universitetet (grunnlagt 1834), jordbruksakademi, arkitekturakademi og en mengde institutter og museer, stort bibliotek, opera m.m.

Mange av byens vakre historiske bygninger ble ødelagt under den annen verdenskrig, og Kiev fremviser i dag en interessant blanding av kirkelig arkitektur fra 1000–1100-tallet og helt moderne bygningsarkitektur. Byen strekker seg i en lengde av over 50 km på begge sider av Dnepr, men med hovedtyngden av bebyggelsen på den kuperte vestbredden. Her ligger den gamle «Øvrebyen» med bl.a. Sofia-katedralen (ca. 1031, senere ombygd i barokkstil), det eldste bevarte byggverket fra storfyrstedømmet Kievs dager. Den ble grunnlagt av fyrst Jaroslav den vise, og var tidligere mål for tallrike valfarter. I nærheten ligger Den gyldne port, byens hovedport fra 1000-tallet, rekonstruert etter krigens ødeleggelser, og Andrejev-kirken fra 1700-tallet. Hovedgaten Krestsjatik, med terrasserte parkanlegg, danner en akse gjennom den gamle bykjernen. Nord for sentrum ligger bydelen Podol med bl.a. elvehavnen. I sør, i bydelen Petsjerskij, ligger klosteret Petsjerskaja Lavra, 'Grotteklosteret', fra 1100-tallet med underjordiske huler, hvor Jurij Dolgoruki, Moskvas grunnlegger, ligger begravd. Nye bydeler og satellittbyer brer seg utover på begge sider av Dnepr. Transportsystemet omfatter en moderne tunnelbane.

Kiev ble grunnlagt på 400-tallet ved krysningspunktet for ferdselsveiene nord–sør (Norden–Bysants, etter elvene) og øst–vest. Den ble 864 erobret av væringer (nordiske vikinger) og gjort til hovedstad i storfyrstedømmet Kiev. Byen ble et betydelig handels- og kultursenter og fra 988 sete for en metropolitt. På 1100-tallet gikk det tilbake, og med mongolenes ødeleggelse 1240 var det slutt på Kievs maktstilling. 1362 kom byen under Litauen, 1471 under Polen, 1654 under Russland. På 1800-tallet ble den et sentrum for russifiseringsbestrebelsene. Jødene, som var blitt fordrevet 1495, fikk igjen adgang, og Kiev ble frem til 1920 skueplass for en rekke blodige pogromer. Byen var midtpunkt for den ukrainske selvstendighetsbevegelse og 1917–19 hovedstad for nasjonalregjeringen. Den var i disse årene meget omstridt og til tider besatt av bolsjeviker, tyskere, hviterussere og polakker. 1934 avløste byen Kharkiv som hovedstad i Den ukrainske sovjetrepublikk. September 1941–november 1943 var den på tyske hender og hovedstad i Rikskommissariatet Ukraina. En stor del av den jødiske befolkning ble drept. Etter gjenreisningen økte folkemengden raskt, og byen har hatt en sterk vekst siden 1960-årene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

2. mars 2009 skrev Hans Knut Trælhaug

Det burde kanskje stå hva de to navnene etter "Kiev" i innledningen betyr? Er dette for eksempel russiske, ukrainske eller engelske skrivemåter? Samme sted bør det også stå at Dnepr er en elv.

Hans Knut Trælhaug, Oslo

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.