Viktor Janukovytsj

Faktaboks

Viktor Janukovytsj

Viktor Fjodorovytsj Janukovytsj, Viktor Fedorovitsj Janukovitsj, engelsk transkripsjon: Viktor Yanukovych

Uttale

v'iktor januk'ovytsj

Født
9. juli 1950, Jenakievo, Donetsk-oblasten, Sovjetunionen (nå i Ukraina)
Viktor Janukovytsj var Ukrainas president fra 2010 til han ble avsatt av nasjonalforsamlingen under Ukraina-krisen 22. februar 2014. Janukovytsj var statsminister fra 2002 til 2004 og fra 2006 til 2007. Foto fra 2013.
Av .
Lisens: CC BY 4.0
Viktor Janukovitsj på en pressekonferanse i Rostov-on-Don i Russland 28. februar 2014, seks dager etter at han ble avsatt som Ukrainas president. Foto: Yuri Kochetkov/Epa/Scanpix.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Viktor Janukovytsj er en ukrainsk politiker. Han var Ukrainas president fra 2010 til han ble avsatt av nasjonalforsamlingen 22. februar 2014, under Ukraina-krisen. Janukovytsj var statsminister fra 2002 til 2004 og fra 2006 til 2007.

Utdannelse og bakgrunn

Janukovytsj er utdannet ingeniør og har en doktorgrad i økonomi. Han var guvernør i den økonomisk viktige Donetsk-regionen fra 1997 til 2002. Han ble av daværende president Leonid Kutsjma utpekt til statsminister i 2002, og til hans etterfølger ved presidentvalget i 2004.

Han hadde velgerbasen sin hovedsakelig i de sørlige og østlige delene av Ukraina, der russisk er hverdagsspråket for de aller fleste innbyggerne.

Med sin bakgrunn fra Donbass, som gjerne ble omtalt som Ukrainas økonomiske motor, hadde han tett kontakt med superrike oligarker, folk som hadde skaffet seg enorme eiendommer under privatiseringen på 1990-tallet. Særlig viktig her var Rinat Akhmetov, eier av blant annet fotballklubben Sjakhtjor/Sjakhtar. Janukovytsj stod i spissen for en tett, uformell sammenslutning av folk fra politikk og næringsliv, den såkalte «Familien».

Statsminister (2002–2004, 2006–2007)

I sin statsministertid gjennomførte Janukovytsj en dreining av ukrainsk politikk fra EU-tilnærming mot et tettere samarbeid med Russland, men forsøkte å balansere mellom de to. Presidentvalget i 2004 endte med dødt løp mellom Janukovitsj og opposisjonskandidaten Viktor Jusjtsjenko i første valgomgang. Janukovytsj ble erklært som vinner av andre valgomgang 21. november, men valget ble kjent ugyldig av høyesterett, og Janukovytsj tapte omvalget 26. desember.

Ved parlamentsvalget våren 2006 fikk Janukovytsj' Regionparti 32 prosent av stemmene og ble det største partiet i nasjonalforsamlingen. Etter mer enn fire måneders regjeringskrise ble Janukovytsj på ny statsminister fra 4. august 2006. Hans koalisjonsregjering av Regionpartiet, sosialister og kommunister satt frem til nye valg i 2007. Partiet hans ble fortsatt størst med 34,4 prosent, men etter ny tautrekking ble hans rival Julija Tymosjenko ny statsminister fra 18. desember 2007.

President (2010–2014)

Ved presidentvalget i 2010 vant Janukovytsj andre og avgjørende valgomgang 7. februar, da han slo utfordreren Julija Tymosjenko med en margin på 3,5 prosentpoeng.

I den påfølgende perioden gjorde Janukovytsj seg upopulær blant mange ukrainere som var kritiske til den tiltakende maktkonsentrasjonen og korrupsjonen som preget den politiske utviklingen. Høsten 2011 måtte han også tåle mye kritikk internasjonalt etter at Tymosjenko ble dømt til seks års fengsel for maktmisbruk. Mange så dette som en politisk hevn mot presidentens argeste politiske motstander.

Balansegang mellom EU og Russland

Ved presidentvalget i 2004 erklærte Russlands president Vladimir Putin at han støttet Janukovytsj, men som president røk likevel Janukovytsj til tider uklar med Russland. Blant annet gjaldt dette prisen på gass, som Russland lenge hadde solgt til under markedspris til Ukraina. Som president la Janukovytsj vekt på å signalisere åpenhet både til EU og til Russland. Det første besøket hans utenlands som president gikk til EU, noe som var en gest som skulle vise denne balansegangen.

Ukraina hadde allerede i 2008 påbegynt samtaler med EU om en assosieringsavtale. En slik avtale er første skritt på veien mot et mulig EU-medlemskap. Da hadde Ukraina året før takket nei til å bli med i en tollunion som Russland hadde tatt initiativet til. Russland fortsatte arbeidet med å få til tettere integrasjon mellom stater som tidligere hadde tilhørt Sovjetunionen, og i 2012 ble Ukraina sammen med Belarus og Russland med i en frihandelsavtale. Russland satte seg imot at Ukraina også skulle undertegne assosieringsavtalen med EU og innførte restriksjoner på import fra Ukraina i 2013. En tredel av Ukrainas eksport gikk til Russland på denne tida.

Assosieringsavtalen med EU var planlagt undertegnet av Janukovytsj i november 2013, men i siste liten informerte han EU om han ville holde tilbake undertegnelsen på grunn av sikkerhetssituasjonen og den synkende handelen med Russland og andre land med fortid som sovjetrepublikker.

For Ukrainas økonomi ville en assosieringsavtale på kort sikt ha ført til utfordringer ettersom tollbarrierene ville ha blitt fjernet og markedet åpnet for utenlandske varer. Ukraina ville også fått utfordringer med å bringe administrasjon og næringsliv på nivå med EUs krav. Når Russland samtidig truet med å svekke Ukrainas tilgang til det post-sovjetiske markedet for sine produkter dersom landet undertegnet avtalen, stod Janukovytsj overfor et vanskelig valg. I denne situasjonen tok han initiativet til et samarbeidsorgan der EU, Russland og Ukraina skulle inngå. Der skulle partene drøfte handels- og utviklingsspørsmål. Initiativet fikk russisk støtte.

Avsettelse under Ukraina-krisen i 2014

Det at Janukovytsj nektet å undertegne assosieringsavtalen med EU, utløste en krise som overgikk Oransjerevolusjonen fra 2004. Det kom til opptøyer og ukelange demonstrasjoner. Protestene mot Janukovytsj økte i omfang i desember etter at politiet brukte vold for å fjerne demonstranter som hadde forskanset seg på Uavhengighetsplassen (Majdan) i sentrum av Kiev.

I januar og februar 2014 gikk protestene over i et voldelig opprør med flere titalls drepte. 21. februar undertegnet Janukovytsj og opposisjonspolitikerne Arsenij Jatsenjuk, Vitalij Klitsjko og Oleh Tjahnibok en avtale som skulle få slutt på krisen. Avtalen hadde blitt framforhandlet ved hjelp av EU og Russland, og innebar grunnlovsendringer, nyvalg og våpenhvile. Men allerede samme kveld forlot presidenten byen, og 22. februar 2014 vedtok parlamentet å avsette Janukovytsj.

Janukovytsj flyktet østover i landet og inn i Russland via Krimhalvøya. Han har i ettertid forklart at han gjorde dette av frykt for sitt eget liv, og har ved flere anledninger uttalt seg om den pågående konflikten i landet på pressekonferanser i Russland.

Etter presidentperioden

I 2019 dømte en lokaldomstol i Kiev Janukovitsj in absentia skyldig i landsforræderi. Dommen ble anket, men appelldomstolen opprettholdt den.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg