Finanskrise
Finanskrisen i USA i 2008–2009 førte til nedgang i landets økonomi. Her er president Barack Obama i møte med visepresidenten, finansministeren, sentralbanksjefen og andre sentrale økonomiske rådgivere.
Av /United States federal government.

Finanskrisen i USA 2008-2009 var en nedgang og krise som oppsto i finanssektoren i USA fra 2008. Finanskrisen spredde seg verden over og ble etterfulgt av en betydelig nedgang i realøkonomien.

Bolig- og kredittkrise

Etter en langvarig oppgangsperiode i amerikansk økonomi var det en overdreven tro på fortsatt vekst i boligprisene, og mange husholdninger ble innvilget større boliglån enn de kunne betjene. Deregulering av lovverket gjorde det mulig for finansinstitusjonene å dele opp lån med dårlig sikkerhet og selge dem videre som verdipapirer til investorer i pengemarkedet. Slike sammensatte spareprodukter var en viktig bakenforliggende årsak til krisen.

Sviktende innbetalinger av lån bidro til et sammenbrudd i boligmarkedet i 2007, med sterkt prisfall for første gang siden 1930-årene. Uroen i boligmarkedet utløste ubalanser som var bygget opp ved den sterke kredittveksten, ufullstendige vurderinger av risiko og uoversiktlige finansielle instrumenter. Tilliten i finansmarkedene stupte, og det ble svært vanskelig å få kreditt, også for sunne virksomheter.

USAs største finansinstitusjoner var viktige aktører bak de sammensatte spareproduktene og led store tap. Noen gikk konkurs da de ikke ble reddet av statlige tiltak; det mest kjente eksempelet er investeringsbanken Lehman Brothers i 2008.

Med tette bånd mellom verdens finansmarkeder utviklet det seg raskt en global krise. Byggenæringen stoppet opp og aksjemarkedet stupte.

Støttetiltak

USAs sentralbank, Federal Reserve, gikk inn med milliardbeløp for å redde finansmarkedet og sikre fortsatt tilgang til kreditt i økonomien. Staten gikk inn som aksjonær i forsikringsselskaper og banker som samfunnet som helhet var avhengig av at overlevde.

President George W. Bush og deretter Barack Obama fremla krisepakker på rundt 700 milliarder dollar hver. Bush-pakken var direkte rettet inn mot akutte behov for oppkjøp av boliglån og verdipapirer med synkende verdi og direkte støtte blant annet til bilindustrien med sine mange arbeidsplasser.

Obamas pakke vinteren 2009 inneholdt også tiltak av mer tradisjonell etterspørselsstimulerende karakter, med økte offentlige utgifter i form av støtteordninger og byggeprosjekter, samt skattelette. En betydelig andel av krisepakkene ble tilbakebetalt til staten eller finansierte seg selv da det offentlige solgte seg ut igjen.

Federal Reserve satte i desember 2008 ned renten til mellom 0 og 0,25 prosent, det laveste nivået noensinne. I tiden som fulgte gjennomførte sentralbanken også flere tiltak under samlebetegnelsen kvantitative lettelser. Hensikten med disse var å tilføre markedet likviditet og holde rentene på langsiktige lån nede ved å kjøpe obligasjoner i det såkalte annenhåndsmarkedet.

Resesjon

Krisen førte med seg en resesjon i andre halvår av 2008 og første halvår av 2009. Andelen arbeidsledige ble doblet på to år; fra fem prosent ved inngangen til 2008 til toppen på ti prosent sent i 2009.

Gradvis bedret situasjonen seg, til arbeidsledigheten fem år senere hadde sunket til 5,6 prosent (desember 2014). Da regnet imidlertid analytikere med at en del langtidsledige hadde gitt opp å søke arbeid og dermed falt ut av statistikken.

Sosiale følger

Finanskrisen rev med seg store verdier i form av private pensjonsfond, der det er vanlig for amerikanere å spare opp et tillegg til den offentlige alderspensjonen (Social Security). Andelen eldre i arbeid økte i årene som fulgte, fordi fondssparingen var blitt for lite verdt til at de kunne pensjonere seg.

Antallet tvangsauksjoner av boliger steg kraftig fra 2007, og andelen hus i USA som var bebodd av eieren begynte å falle etter ti års oppgang. Fallet var større blant svarte og «hispanics» enn i den hvite flertallsbefolkningen, og det fortsatte selv etter at den økonomiske veksten tok seg opp fra 2009 og arbeidsledigheten begynte å synke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Thomas Bø Andersen

Hei, I forbindelse med artikkelen (https://snl.no/Finanskrisen_i_USA_2008-09) mener jeg det bør inkluderes anerkjente personer som klart advarte mot bobble før krisen var et faktum(i), strafferettslig oppfølging (ii) samt henvisning til de mange diskusjonene som har oppstått i kjølvannet av kvantitative lettelser (iii). Usikker på hvordan dette virker, så skriver uformelt og kort. Henvis gjerne dersom denne kommentaren ikke møter fastsatt standard. i, - Robert Schiller (https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/economic-sciences/laureates/2013/shiller-facts.html), Case-Shiller indeks, flere uttalelser forut og i etterkant av finanskrisen m.m. - Raghuram Rajan (https://en.wikipedia.org/wiki/Raghuram_Rajan#Economic_and_political_views), for artikkelen "Has Financial Development Made the World Riskier?" (http://www.nber.org/papers/w11728) - Steve Keen (https://en.wikipedia.org/wiki/Steve_Keen), for hans kritikk vedr manglende forståelse av gjeld i økonomisk teori m.m. ii, - Fravær av sådan. - PS: TARP-svindel har blitt straffet noe: Rapport 26.10.2016: s.36 (https://www.sigtarp.gov/Quarterly%20Reports/October_26_2016_Report_To_Congress.pdf). iii, - Flere nasjoner valgte å gå motsatt vei av Island. Mvh, Thomas Bø Andersen

svarte Hallvard Notaker

Hei, og takk for innspill med flere vesentlige elementer og konkrete kildeforslag. Artikkelen er nå oppdatert med et nytt avsnitt under overskriften "Støttetiltak". Som du vil se dreier dette seg mest om ditt punkt (iii). Jeg har rådført meg med fagpersoner med spesialisering på området i utformingen av oppdateringen. Det som angår finanskrisens etterspill over lenger tid eller i andre land har jeg fortsatt å vurdere som utenfor det denne artikkelen kan ta opp i seg på en helhetlig og dekkende måte uten å bli altfor omfattende. Det gjelder også debatten om faglige analyser før krisen inntraff. Det betyr naturligvis ikke at dette ikke er interessante spørsmål. Vennlig hilsen, Hallvard Notaker Fagansvarlig USAs samtidshistorie

svarte Thomas Bø Andersen

Hei, Takk for hurtig respons og oppdatering. Skal ikke gjenta min forrige e-post da jeg mener personene og eksemplene snakker for seg selv. Dog må det nevnes at artikkelen ‘finanskrise’ (https://snl.no/finanskrise)(1) kunne blitt noe i retning av ‘kjernekraftulykker’ (https://snl.no/kjernekraftulykker) og med dette fjerne dobbelposteringer som helt eller delvis finnes i ‘Finanskrisen i USA i 2008-09’ (https://snl.no/Finanskrisen_i_USA_2008-09). Ren flytting fra a til b fungerer sikkert også i noen tilfeller. ‘Finanskrisen i USA i 2008-09’ blir da riktig endestasjon for lesere som ønsker å lese om subprime-krisen. Ser at det mangler fagansvarlig bl.a. for ‘makroøkonomi’ og at forespørselen omfatter flere instanser. Min intensjon er utelukkende å styrke kredibiliteten snl.no som kilde for store og små. Spesielt til de mange leserne som prøver å finne fram for første gang. Mvh, Thomas Bø Andersen Fotnote: (1)Her gis «Tiltak» eget avsnitt, men for de som ikke vet hvordan økonomiske kriser tolkes har man ingenting å gå ut i fra: Ingen andeler av bruttonasjonalprodukt**, statsbudsjett***, nasjonalformue**** eller aggregater i global skala*****. Sammenlignet med ‘kjernekraftulykker’, som bruker INES-skalaen i sin oppramsing, mener jeg naive lesere av subprime-krisen gis for lite kjøtt på beinet hva snl.no angår. Arbeidsledighet blir nevnt, men det er ikke nok etter min mening. ** https://snl.no/bruttonasjonalprodukt%2FBNP *** https://snl.no/statsbudsjett **** https://snl.no/nasjonalformue ***** https://data.oecd.org/trade/trade-in-goods-and-services.htm PS: Man kan ikke la være å bli imponert over Wikipedias «Tidslinje for subprime-krisen» (https://en.wikipedia.org/wiki/Subprime_crisis_impact_timeline) og «Den store resesjonen» (https://en.wikipedia.org/wiki/Great_Recession). Se eksempelvis «gjeld/BNP» for flere land (https://en.wikipedia.org/wiki/Great_Recession#/media/File:Eurozone_Countries_Public_Debt_to_GDP_Ratio_2010_vs._2011.png). Her finnes det flere hundre referanser og mange tips til tall som kan nevnes. PPS: Vil sitere fra «The Impact of the Financial Crisis on the Real Economy” (Intereconomics Vol. 44, No. 4, July/August 2009 (doi: 10.1007/s10272-010-0320-0 )) s.10: «A recurrent theme of this paper is that we should see the present crisis in light of the bubble that preceded it. It is thus inappropriate to look simply at the fall in GDP to meas- ure the severity of the crisis. The current situation should be compared to a pre-bubble period if we are to use a proper benchmark.»

svarte Hallvard Notaker

Hei! Dette er absolutt relevante innspill, både det som handler om struktur og om enkelte oppslagsord. Dette er ting jeg vet redaksjonen er bevisste og arbeider med. Jeg gjør dem oppmerksom på ditt innlegg, slik at det kan bli del av dette arbeidet. HN

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg