Teorbe
Teorbe er en type lutt fra 1600-1700-tallet.
Teorbe
Av /Ringve Musikkmuseum.
Oud
En arabisk oud
Oud
Av /Ringve Musikkmuseum.

Lutt er et strengeinstrument med pæreformet resonanskasse og flatt lokk, hals med gripebrett og skruekasse. Instrumentet har et varierende antall dobbeltstrenger (strengekor), stemt unisont eller i oktaver, som knipses med fingrene.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk, opprinnelig fra arabisk

Instrumentet hadde sin storhetstid i Europa på 1500- og 1600-tallet og ble benyttet både som soloinstrument, til å akkompagnere sang og i ensembler. Fortsatt brukes lutten flittig blant utøvere som dyrker musikken fra middelalderen, renessansen og barokken.

Luttinstrumenter

I tillegg til å betegne et spesielt instrument blir begrepet luttinstrumenter også brukt i videre forstand innenfor musikkinstrumentforskningen (organologien). Her betegner navnet den gruppen av strengeinstrumenter som består av en resonanskasse og en kortere (korthalslutt) eller lengre hals (langhalslutt). Strengene på disse instrumentene kan enten knipses eller strykes.

Historikk

Fra gammelt av var lutten (oud) et viktig instrument i arabisk musikkpraksis og musikkteori. Den kom til Spania med maurerne på 900-tallet, hvorfra den spredte seg til øvrige deler av Europa. I tillegg brakte korsfarerne lutten med seg hjem.

Fram til 1500-tallet hadde den europeiske lutten vanligvis seks strengekor (11 strenger). Den lyseste strengen (chanterellen) var vanligvis en enkeltstreng. Etter hvert økte imidlertid antallet strenger, og i barokken fantes det lutter med opp til 13 kor (24 strenger) som kunne stemmes på flere ulike måter, såkalt skordatur. Den hadde også et noteringssystem, lutt-tabulatur, som ikke angav selve tonehøyden, men de enkelte grepene (grepnotasjon)

Enkelte av lutt-typene i barokken hadde en sterkt forlenget hals med et antall løse strenger løpende ved siden av halsen. Dette ble gjort for å kunne få fram flere dypere toner på instrumentet. De vanligste av disse luttene, som gjerne ble betegnet som basslutter, var teorbe og slektningen chitarrone. Utover i senbarokken var luttene blitt så kompliserte og krevende å stemme, at mange heller foretrakk de noe enklere barokkgitarene eller klaviaturinstrumentene, som nå fikk en stadig økende utbredelse og popularitet.

Fra lutten stammer en rekke knipseinstrumenter som gresk bouzouki, mandolin, ukrainsk kobza og flere andre. Den svenske lutan, som framstår som en blanding av en gitar og en lutt med forlenget (teorbert) hals, er trolig en videreutvikling av den tidlige cisteren. Den svenske lutan ble særlig populær som akkompagnementsinstrument til viser. Dette gjelder spesielt i Sverige, men til en viss grad også i Norge. Kjente utøvere på svensk luta er Carl Michael Bellman, Evert Taube og Bokken Lasson.

Komponister og luttenister

En stor del av komponistene som skrev musikk for lutt i instrumentets gullalder, var selv luttspillere (luttenister). Det gjelder blant annet John Dowland, Charles Mouton, Robert de Visée og Silvius Leopold Weiss.

Blant de mest kjente luttspillerne i nyere tid kan Julian Bream, Diana Poulton, Paul O’Dette, Anthony Bailes og Hopkinson Smith, samt norske Rolf Lislevand, Olav Strandberg og Erik Stenstadvold nevnes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev Are Vidar Boie Hansen

Bildet viser ikke en lutt, men en italiensk mandolin fra 1700-tallet.

svarte Mari Paus

Takk for innspillet! Er det det nederste bildet "Italiensk lutt fra 1700-tallet.
SCODE. Lisens: Begrenset gjenbruk" som er galt? Vennlig hilsen Mari

svarte Are Vidar Boie Hansen

Hei! Ja, det stemmer. Det stemmer heller ikke at gitar, balalaika, bouzouki og mandolin stammer fra lutt, i hvert fall ikke den vestlige kunstmusikklutten som omtales i denne artikkelen. Jeg syns egentlig artikkelen bør skrives om.

svarte Mari Paus

Takk! Har slettet bildet nå. Fagansvarlig vil se på innspillet ditt til teksten etter årsskiftet.

skrev Erik Stenstadvold

Hei, det øverste av de to bildene er ikke en lutt, men så vidt jeg kan se et bastardinstrument av nyere dato. Det burde skiftes ut med et bilde av en standardrenessanselutt eller barokklutt.
Forøvrig er jeg enig med kommentaren fra 12 juli 2021 (Are Vidar Boie Hansen) om at gitar, balalaika etc. ikke stammer fra lutt slik det påstås i artikkelen.

svarte Mari Paus

Takk for innspillet! Jeg har byttet ut bildet. Og vi skal se på teksten. Hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg