Kirkeslavisk, det eldste slaviske skriftspråk, skapt av de to slavermisjonærene Kyrillos og Methodios i siste halvdel av 800-tallet, på grunnlag av Saloniki-dialekten i Makedonia. I sin eldste bevarte form foreligger kirkeslavisk i en rekke kirkelige håndskrifter fra 1000- og 1100-tallet, dels med det glagolittiske, dels med det kyrilliske alfabet. Denne språkformen kalles gjerne gammelkirkeslavisk (også kalt gammelbulgarsk eller gammelslavisk), til forskjell fra kirkeslavisk, som betegner kirkespråket i de ortodokse, slaviske land, og som utviklet visse lokale trekk (russisk-, ukrainsk-, serbisk-kirkeslavisk osv.).

Kirkeslavisk var lenge i bruk som vanlig skriftspråk blant de ortodokse slaverne, til dels oppblandet med folkemålet. Fra 1700-tallet ble kirkeslavisk avløst av de nasjonale språkene, men er fremdeles liturgisk språk i de slaviske ortodokse kirkene, og har dermed spilt en lignende rolle hos de ortodokse slaverne som latinen i Vest-Europa. På grunn av sine alderdommelige språklige trekk er kirkeslavisk meget viktig for studiet av de slaviske språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.