Kirkeslavisk, det eldste slaviske skriftspråk, skapt av de to slavermisjonærene Kyrillos og Methodios i siste halvdel av 800-tallet, på grunnlag av Saloniki-dialekten i Makedonia. I sin eldste bevarte form foreligger kirkeslavisk i en rekke kirkelige håndskrifter fra 1000- og 1100-tallet, dels med det glagolittiske, dels med det kyrilliske alfabet. Denne språkformen kalles gjerne gammelkirkeslavisk (også kalt gammelbulgarsk eller gammelslavisk), til forskjell fra kirkeslavisk, som betegner kirkespråket i de ortodokse, slaviske land, og som utviklet visse lokale trekk (russisk-, ukrainsk-, serbisk-kirkeslavisk osv.).

Kirkeslavisk var lenge i bruk som vanlig skriftspråk blant de ortodokse slaverne, til dels oppblandet med folkemålet. Fra 1700-tallet ble kirkeslavisk avløst av de nasjonale språkene, men er fremdeles liturgisk språk i de slaviske ortodokse kirkene, og har dermed spilt en lignende rolle hos de ortodokse slaverne som latinen i Vest-Europa. På grunn av sine alderdommelige språklige trekk er kirkeslavisk meget viktig for studiet av de slaviske språk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.