Faktaboks

Andrej Kurkov
Uttale

Andréj Júrevitsj Kurkóv

Født
23. april 1961, Budogosjtsj’
Kurkov i Oslo, mars 2022
Kurkov i Oslo, mars 2022
Lisens: CC BY SA 3.0
Kurkov i debatt på Salon du livre de Paris. Foto: Georges Seuguin (Okki) Tilgjengelig under lisensen CC BY SA 3.0.
.
Lisens: fri
Døden og pingvinen ble Kurkovs gjennombrudd. Boken er oversatt til mer enn 20 språk.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Andrej Kurkov er en ukrainsk, russiskspråklig forfatter oppvokst og bosatt i Kyiv i Ukraina og London i England. Han har omfattende fremmedspråksstudier bak seg og har jobbet som lærer, oversetter, fengelsvokter og redaktør. Kurkov er forfatter av en rekke romaner, barnebøker, skuespill og filmmanus. I 2018–2022 var han president i ukrainsk PEN.

Typisk for alle Kurkovs bøker er et ironisk, lett absurd og til dels satirisk blikk på den postsovjetiske virkelighet. Hans bøker er oversatt til mer enn 30 språk, deriblant kinesisk, norsk, hebraisk og engelsk.

Kurkovs litterære gjennombrudd var Døden og pingvinen utgitt i 1996 (Piknik na ldu, på norsk i 2006). Oppfølgeren Venn av avdøde kom i 2001 (Milyj drug, tovarisjtsj pokojnika, på norsk i 2010).

I 2007 utga han Notsjnoj molotsjnik (Melkemannen om natten), som ble nominert til Nasjonal bestselger-prisen i 2008.

Kurkov har tatt klart stilling pro Ukraina i Ukraina-konflikten fra 2013/14. I 2015 publiserte han utdrag fra dagbøker, der han uttrykker sin kritikk, og han har også vært deltaker i paneldebatter og offentlige «dialogmøter» omkring konflikten. Han har publisert artikkelserier i utenlandske medier om situasjonen i Ukraina, og er fast bidragsyter i norske Dag og Tid.

I 2022 kom Dagbok frå ein invasjon som omhandler Russlands krig mot Ukraina i 2022. Boken er satt sammen av Kurkovs engelskspråklige tekster til ulike internasjonale medier, skrevet fortløpende mens krigen utfoldet seg. Boken er satt sammen i samarbeid med den norske forleggeren Anders Heger og har senere blitt oversatt til flere språk.

Døden og pingvinen

Boken forteller om Viktor, en forfatter uten jobb, inntekt, familie og kjæreste, som deler leilighet med kongepingvinen Misja. En dag får han i oppdrag å skrive nekrologer over viktige personer som ennå ikke er døde, og parallelt skaffer han seg en slags familie, sammensatt av folk som mer eller mindre tilfeldig slår seg ned i leiligheten: småjenten Sonja og den unge piken Nina. Når det viser seg at dem Viktor skriver nekrologer om blir tatt av dage en etter en, blir Viktor etter hvert ansvarliggjort for deres død. Hans nekrologer blir ledd i en prosess han ikke lenger er herre over. Også pingvinen kommer til å spille en rolle i disse oppdragene, idet den får den godt betalte jobben å delta i begravelsene. Viktor vil ut av dette og ender opp med å kjøpe seg en plass på en Antarktis-ekspedisjon, som egentlig var tiltenkt Misja-pingvinen. Som man kan se av fortellingen, arbeider Kurkov ofte med «negative» fremstillinger av mennesker og samtid, med fokus på mangel, kaos, meningsløshet og ensomhet.

Teksten preges av en pregnant, kort, ganske kald stil, som kontrasterer med de svulstige nekrologene til Viktor, men også med tilstandene i landet, der alt er mulig, til å med å kjøpe et hjerte fra en treårig gutt for å transplantere det inn i den syke pingvinen — en slags resignerthet uttrykt stilistisk. Denne tykkhudetheten gjør at man avfinner seg med omgivelsene og situasjonen rundt, akkurat som pingvinen, som med sitt solide fettlag lider i varmen. Viktor føler seg like fremmed i landet som pingvinen, «et underlig land, et underlig liv, som man egentlig ikke vil kjenne, man vil bare overleve, c’est tout». Når Viktor forlater dette landet trekker han selv en slags konsekvens av historien: «Jeg er pingvinen». Døden og pingvinen er solgt i flere eksemplarer i Ukraina enn noen annen ukrainsk samtidsforfatter.

Grå bier

Grå bier (Seryje ptsjoly, 2018) er Kurkovs hittil siste roman. Den skildrer livet i «gråsonen», fanget mellom to fronter i en av de mange forlatte landsbyer i Donbas-regionen. Russlands annektering av Krym og russisk-ledete separatisters okkupasjon av deler av fylkene Donetsk og Luhansk i 2014 førte til et høyt antall internt fordrevne i Ukraina.

Kurkovs roman skildrer livet til Sergej Sergeitsj, en av to gjenlevende i den ellers forlatte landsbyen. Sergej er birøkter og sympatiserer med den ukrainske siden. Pasjko støtter den pro-russiske siden, men begge må de først og fremst leve og overleve, og det innebærer også at de må hjelpe hverandre. De er ikke deltakere i krigen, de bare «bor i den», som Sergej uttrykker det. Han tar kubene med på reise, først til byen Vesele, så til Krym for å besøke en annen birøkter, som viser seg å ha vært savnet siden han ble arrestert av sikkerhetstjenesten. Overalt møtes Sergej av en tilstand av uavklarthet og dilemmaer han må ta stilling til, og et kaos som bringer selv det velordnede bisamfunnet i ulage.

Oversettelser til norsk

  • Døden og pingvinen fra 1996, oversatt av Dina Roll Hansen, Cappelen forlag, 2006.
  • Venn av avdøde fra 2001, oversatt av Dina Roll Hansen, CappelenDamm, 2010
  • Dagbok frå ein invasjon fra 2022, oversatt av Lasse Håvard Takle, CappelenDamm, 2022
  • Grå bier fra 2018, oversatt av Dina Roll Hansen, CappelenDamm, 2023.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg