Kurkov i debatt på Salon du livre de Paris. Foto: Georges Seuguin (Okki) Tilgjengelig under lisensen CC BY SA 3.0.

. fri

Andrej Kurkov, russiskspråklig forfatter oppvokst og bosatt i Kiev. Han har omfattende fremmedspråksstudier bak seg og har jobbet som lærer, oversetter, fengelsvokter og redaktør. Kurkov er forfatter av en rekke romaner, barnebøker, skuespill og filmmanus.

Typisk for alle Kurkovs bøker er et ironisk, lett absurd og til dels satirisk blikk på den postsovjetiske virkelighet. Kurkov regner seg for en ukrainsk, russiskspråklig forfatter. Hans bøker er oversatt til mer enn 30 språk, deriblant kinesisk, norsk, hebraisk og engelsk.

Hans litterære gjennombrudd var Døden og pingvinen utgitt i 1996 (Piknik na l’du, på norsk i 2006). Oppfølgeren Venn av avdøde kom i  2001 (Milyj drug, tovarisjtsj pokojnika, på norsk 2010). 

I 2007 utga han Notsjnoj molotsjnik (Melkemannen om natten), som ble nominert til Nasjonal bestselger-prisen 2008.

Boken forteller om Viktor, en forfatter uten jobb, inntekt, familie og kjæreste, som deler leilighet med kongepingvinen Misja. En dag får han i oppdrag å skrive nekrologer over viktige personer som ennå ikke er døde, og parallelt skaffer han seg en slags familie, sammensatt av folk som mer eller mindre tilfeldig slår seg ned i leiligheten: småjenten Sonja og den unge piken Nina. Når det viser seg at dem Viktor skriver nekrologer om blir tatt av dage en etter en, blir Viktor etter hvert ansvarliggjort for deres død. Hans nekrologer blir ledd i en prosess han ikke lenger er herre over. Også pingvinen kommer til å spille en rolle i disse oppdragene, idet den får den godt betalte jobben å delta i begravelsene. Viktor vil ut av dette og ender opp med å kjøpe seg en plass på en Antarktis-ekspedisjon, som egentlig var tiltenkt Misja-pingvin. Som man kan se av fortellingen, arbeider Kurkov ofte med «negative» fremstillinger av mennesker og samtid, med fokus på mangel, kaos, meningsløshet og ensomhet.

Teksten preges av en pregnant, kort, ganske kald stil, som kontrasterer med de svulstige nekrologene til Viktor, men også med tilstandene i landet, der alt er mulig, til å med å kjøpe et hjerte fra en treårig gutt for å transplantere det inn i den syke pingvinen — en slags resignerthet uttrykt stilistisk. Denne tykkhudetheten gjør at man avfinner seg med omgivelsene og situasjonen rundt, akkurat som pingvinen, som med sitt solide fettlag lider i varmen. Viktor føler seg like fremmed i landet som pingvinen, «et underlig land, et underlig liv, som man egentlig ikke vil kjenne, man vil bare overleve, c’est tout». Når Viktor så forlater dette landet trekker han selv en slags konsekvens av historien: «Jeg er pingvinen». Døden og pingvinen er solgt i flere eksemplarer i Ukraina enn noen annen ukrainsk samtidsforfatter.

  • Døden og pingvinen fra 1996, utgitt på Cappelen forlag i 2006 
  • Venn av avdøde fra 2001, utgitt på CappelenDamm i 2010

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.