Ukraina består overveiende av slettelandskap under 300 moh., og omfatter bare høyere land i ytterkantene. Av høyland har man fjellene på Krim, Krimski Hori, Donetsplatået i sør, og det volynsk-podilske høyland i vest. Lengst vest strekker Ukraina seg over på sørsiden av Karpatene. Ukrainas høyeste fjell, Hoverla (2061 moh.), ligger i Karpatene. Mellom disse høyere områdene ligger det store slettelandet som dreneres av en rekke elver; de fleste renner sørover og har avløp til Asovhavet og Svartehavet. Den viktigste er Dnepr, som renner nord–sør og deler landet omtrent i to. Andre store elver er Donau, grenseelv mot Romania i sørvest, Dnestr og Bug. Ukraina har ingen store sjøer.

I den sentrale og sørlige delen av slettelandet ligger det særdeles fruktbare svartjordsbeltet (tsjernosem). Svartjordsbeltet utgjør nesten 2/3 av det ukrainske landarealet. Dette er fortsatt svært fruktbar jord, men forurensning fra industri, utstrakt bruk av plantevernmidler, jorderosjon og radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-katastrofen (ukrainsk Tsjornobyl) i 1986 forurenset ca. 1/10 av landets areal. Noen av disse områdene er fortsatt ubeboelige, og store skog- og jordbruksarealer er tatt ut av produksjon. Selv om forurensningsnivået generelt i Ukraina har gått noe ned etter kommunismens fall på grunn av den dramatiske nedgangen i industriproduksjonen, er de økologiske problemene fortsatt store. I tillegg til den radioaktive forurensningen er et av de store problemene forringelse av vannkvaliteten. Dette er mye et resultat av industriutslipp i elver, og gjelder særlig områdene rundt Dnepr, elvene i sør ned mot Svartehavet og på Krim.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.