Økonomi og næringsliv i Ukraina

Industri.

Av /Store norske leksikon ※.

Mineraler og energi.

Av /Store norske leksikon ※.

Landsbybebyggelse i Karpatene, vest i landet. Ukraina ligger i det såkalte svartjordsbeltet, og er et rikt jordbruksland. Det dyrkes korn, mais, poteter, solsikker, sukkerbeter, grønnsaker, frukt og vindruer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Fra bryggeriet Obolon i Kiev. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Jalta ved svartehavskysten tiltrekker seg mange turister på grunn av sitt milde klima. Bildet viser et strandanlegg ved et av de mange hotellene i byen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Artikkelstart

Ukraina var svært viktig for Sovjetunionens økonomi, og landet har fremdeles en betydelig industriell arv fra den tiden. I tillegg til industriproduksjon er utvinning av mineralressurser, jordbruk og IT viktig for landets økonomi. Ukraina har mye metalleksport, og dette gjør landets økonomi svært sårbar for internasjonale konjunkturer.

Ukraina var tidligere avhengig av gassimport fra Russland, men produserer nå opp mot 70% av sitt forbruk selv og importerer etter den russiske annekteringen av Krim-halvøya i 2014 det meste av det resterende fra land i Europa utenom Russland. Mye av Russlands europeiske gasseksport har tradisjonelt gått via rørledninger gjennom Ukraina, men dette kan endre seg radikalt når den nye gassrørledningen Nord Stream 2 gjennom Østersjøen står ferdig. Ukraina har fortsatt mye korrupsjon. Ukrainsk eksport består hovedsakelig av stål, kull, maskiner og jordbruksprodukter.

Jordbruk

Ukraina er et rikt jordbruksland, og ligger i det såkalte svartjordsbeltet. På de ukrainske steppene dyrkes bl.a. korn, mais, poteter og sukkerbete. Landet er selvforsynt med de fleste jordbruksvarer.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kulturlandskap i Ukraina.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

På grunn av svartjordsbeltet er Ukraina et rikt jordbruksland, selvforsynt med de aller fleste jordbruksprodukter. I sovjettiden ble Ukraina regnet som Sovjetunionens kornkammer. Ukraina hadde 19 prosent av Sovjetunionens befolkning, men sto for hele 23 prosent av jordbruksproduksjonen. De viktigste jordbruksproduktene er korn, sukkerbete, poteter og andre grønnsaker. Landet har betydelig husdyrhold, spesielt storfe, svin og fjærkre. Jordbruket sysselsatte 14 prosent av befolkningen i 2020.

Kommandoøkonomiens fall etter 1991 førte til stor produksjonsnedgang også i jordbruket. Dette snudde imidlertid til en betydelig oppgang rundt årtusenskiftet. En ny lov fra 2021 om kjøp og slag av jordbruksland kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å investere i jordbruket og dermed øke produksjonen ytterligere.

Energi

Oljeterminal nær Odesa. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Ukraina er et av verdens minst energieffektive land. De bruker ca. tre ganger så mye energi som gjennomsnittet av OECD-landene per produsert enhet BNP. Denne sløsingen med energi skyldes både gammel teknologi og dårlig styring av energisektoren. Sektoren moderniseres og omorganiseres nå i samarbeid med EU, og har etter 2014 sett en forsiktig forbedring. Fortsatt framgang her er viktig både for landets økonomiske utvikling og for at det skal kunne etterleve Paris-avtalens mål om utslippsreduksjoner (den ukrainske regjeringen ratifiserte Paris-avtalen i 2016).

Landet er fremdeles avhengig av import av gass og olje, men har når det gjelder gass nådd en selvforsyningsgrad på opp mot 70%. Tidligere kom den meste av gassimporten fra Russland, men etter Russlands annektering av Krim i 2014 kjøper Ukraina det meste av den gassen de trenger å importere fra andre europeiske land.

Landets 15 atomreaktorer stod for omtrent halvparten av strømproduksjonen i 2020 (les mer under Kjernekraft i Ukraina.). Ukraina får også elektrisitet fra vannkraft og varmekraftverk.

Industri

Tungindustrien er fortsatt dominerende i landet, selv om produksjonen sank drastisk den første tiden etter selvstendigheten i 1991. – Fra en av de store rakettfabrikkene i byen Dnipropetrovsk. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tungindustrien dominerer ukrainsk industriproduksjon. Dette var tilfellet i sovjettiden, og er forsterket etter uavhengigheten. De viktigste ukrainske industrigrenene har tradisjonelt vært metallurgisk industri, maskinbygging, kjemisk industri og forsvarsindustri. Ukraina var i 2020 verdens sjette største produsent av jernprodukter. En fjerdedel av den ukrainske arbeidsstyrken jobbet i 2020 innenfor industrien. Til sammenligning jobbet over 60% innen servicenæringene.

Utenrikshandel

Russland og Kina var i 2019 de største avtagerne for Ukrainas eksport, mens Russland, Tyskland og Kina var de landene Ukraina importerte mest fra. Viktigste eksportvarer er metall, maskiner, elektriske produkter, mineraler, kjemiske produkter, kjøretøyer og matprodukter. Ukrainas viktigste importvarer er foruten olje og gass, mineraler, maskiner, elektrisk utstyr og kjemiske produkter.

Samferdsel

Veinettet var i 2012 på 169 694 kilometer, og samlet jernbanenett var i 2014 på 21 733 kilometer. Begge deler sliter med store vedlikeholdsproblemer. Byene Kiev , Kharkiv, Kryvyj Rih og Dnipro har utbygd undergrunnsbane. Også de ukrainske elvene har en viss transportmessig betydning. Det er seksten internasjonale lufthavner. Ukraine International Airlines er det største flyselskapet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg