Religion i Ukraina

Frem til 1991 var Moskva-patriarkatet (MP) den eneste ortodokse kirke som kunne operere fritt i Ukraina. Den ukrainske autokefale ortodokse kirke (UAOC) var blitt opprettet i Kyiv i 1921, men uregelmessigheter ved opprettelsen gjorde at den aldri ble anerkjent av andre ortodokse kirker (flere av biskopene manglet gyldig apostolisk suksesjon). I 1930 ble den forbudt i Sovjetunionen og kunne bare operere i utlandet. Den ble især utbredt i Canada og USA. I 1991 ble den gjenetablert i Ukraina. Samme år bad metropolitt Filaret Denysenko, overhodet for Moskva-patriarkatets menigheter i Ukraina, om at den ortodokse kirke i Ukraina måtte bli skilt ut fra Moskva-patriarkatet som egen, autokefal kirke. Da dette ble nektet ham, brøt han ut i 1992 og ble overhode for Den ortodokse kirke i Ukraina, Kyiv-patriarkatet (KP). Den Moskva-tro ortodokse kirke i Ukraina fikk samme år status som autonom kirke med indre selvstyre (men uten autokefali), under navnet Den ukrainske ortodokse kirke (UOC).

Politikere i både Russland og Ukraina har engasjert seg sterkt i de kirkelige stridighetene i Ukraina. Ukrainas president Viktor Janukovytsj, som ble styrtet i februar 2014, støttet UOC, mens hans etterfølger, Petro Porosjenko, som overtok som president i Ukraina etter Euromaidan-revolusjonen, arbeidet hardt for at alle ortodokse kirker i Ukraina skulle slås sammen til én felles, anerkjent ukrainsk-ortodoks kirke. Det lyktes bare å forene UAOC og (størstedelen av) KP, disse gikk sammen i desember 2018 til Den ortodokse kirke i Ukraina (OCU). Det var denne kirken som fikk et anerkjennelses-dokument (et tomos) av Patriarken i Konstantinopel i januar 2019. Konstantinopel og Moskva er uenige om hvem som har myndighet til å tildele autokefal status til ortodokse kirker. Blant de andre ortodokse kirkene anerkjennes OCU av den greske og kypriotiske kirken samt av Patriarken i Alexandria, mens patriarkene i Antiokia og Serbia støtter Moskva. De fleste ortodokse lokalkirker forholder seg avventende eller har unnlatt å ta stilling.

Russlands angrep på Ukraina ble i februar 2022 fordømt av overhodet for Moskva-lojale UOC-MP, metropolitt Onufrij Berezovskij, som kalte det et «brodermord». 27. mai samme år vedtok et UOC-MP konsil «uavhengighet», men uten å bryte formelt med Moskva. Mange i Ukraina mener at denne kirken fortsatt er et redskap for Moskva, og enkelte av dens biskoper har åpent støttet den russiske «spesialoperasjonen». Det berømte Huleklosteret i Kyiv har vært utpekt som et arnested for sympati med Russland. Ukrainas Sikkerhetstjeneste (SBU) har iverksatt razziaer i klosteret og funnet en del kompromitterende materiale. Ukrainske myndigheter har krevd at UOC-MP trekker seg ut av klosteret. Dette har avfødt sterke protester fra troende som har møtt opp for å forsvare klosteret.

I oktober 2023 startet det ukrainske parlamentet en lovgivningsprosess som vil kunne brukes til å forby kirker med forbindelser til en «aggressor-stat». Selv om UOC-MP har erklært sin uavhengighet fra Moskva, vil denne loven bli brukt til å forby denne kirken, dersom den blir vedtatt.

Alle de ortodokse kirkene i de okkuperte områdene I Øst-Ukraina lå i perioden 2014–2022 under UOC-MP (alle andre ortodokse kirker er forbudt der), men de ble kirkerettslig lagt direkte under Moskva da disse områdene ble innlemmet i Russland i september 2022.

På 1990-tallet hadde UOC-MP klart flest menigheter i Ukraina. Lokalt sto det mange steder strid om eierskap til kirkebygninger, der er også lokalpolitikere engasjerte seg. UOC-MP har senere tapt betydelig terreng ved at tusener av prester og menige troende har gått over til OCU. Denne prosessen tiltok især etter den russiske annekteringen av Krimhalvøya i mars 2014 og skjøt ytterligere fart etter den russiske invasjonen i februar 2022. I 2023 hadde UOC-MP flest registrerte menigheter, men tappes kraftig for medlemmer, især i vestlige og sentrale deler av landet. En meningsmåling (2022) viste at over halvparten av alle innbyggere i Ukraina identifiserte seg med OCU mens bare 4 prosent holdt fast ved UOC-MP, og 11 prosent oppgav at de var «bare ortodoks».

I 2023 gikk OCU over fra å bruke juliansk til gregoriansk kalender og feirer dermed jul 25. desember i likhet med de fleste andre kristne kirker i verden – også noen ortodokse – men i motsetning til Den russisk-ortodokse kirke og UOC-MP som fortsatt feirer jul 7. januar.