Sankt Andreas' kirke i Kiev
67 prosent av Ukrainas befolkning regner seg som ortodokse kristne.
Patriarken gir erklæring om uavhengighet til metropolitten
6. januar 2019 utstedte patriarken i Konstantinopel, Bartolomeus (til venstre), en såkalt tomos (erklæring) som anerkjente den ukrainske kirken som autokefal (selvstyrt). På bildet overleverer Bartolomeus tomos til den ukrainske metropolitten Epifanius.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

De fleste troende i Ukraina er medlemmer av den ortodokse kirke. 67 prosent av befolkningen anså seg i 2018 som ortodokse (tall fra Razumkovsenteret). Det finnes også en betydelig minoritet av ukrainsk-katolske, som er medlemmer av den unerte ukrainske kirke. 28 prosent av ukrainerne regner seg som ikke-troende. Statistikkene viser at befolkningen er generelt mer religiøs i de vestlige delene av landet.

Siden Sovjetunionens sammenbrudd og opprettelsen av den uavhengige ukrainske staten i 1991 har kirkesituasjonen i Ukraina har vært svært turbulent. Flere ortodokse kirker gjør krav på å være den rettmessige ortodokse kirken i landet.

Etter 1990 har også vestlige frikirker og sekter vunnet innpass i Ukraina.

Ortodoks og ukrainsk-katolsk kristendom

Kyiv var sentrum for den russiske ortodokse kirke frem til den ødeleggende mongolerinvasjonen i 1240. Fra slutten av 1400-tallet var kirken i Ukraina ikke underlagt Moskva, men patriarken i Konstantinopel. På et konsil i Brest-Litovsk i 1596 besluttet et flertall av biskopene i den ortodokse kirke i Ukraina (som nå var en del av det katolske Polen) å la seg unere (forene) med paven og katolsk kristendom, og en del av befolkningen sluttet seg til den unerte kirke. Resten av kirken forble trofast mot ortodoksien, og den ortodokse kirke kom i et sterkt motsetningsforhold til den katolske. Motsetningene økte etter den russiske revolusjonen i 1917, da den unerte kirken ble forbudt og den ortodokse kirke overtok kirkebygg og andre eiendommer. Den unerte kirke levde imidlertid videre som en undergrunnskirke (og i eksil) og spilte en sentral rolle i den nasjonalistiske bevegelsen i Ukraina i slutten av 1980-årene.

Strid mellom de ortodokse kirkene

Flere ortodokse kirker gjør krav på å være den rettmessige ortodokse kirke i Ukraina:

  • Den ukrainske ortodokse kirke (UOC eller UOC-MP), fra 1991
  • Den ukrainske autokefale ortodokse kirke (UAOC), 1918–1991 i eksil, 1991–2019 i Ukraina
  • Den ortodokse kirke i Ukraina-Kyiv-patriarkatet (KP), fra 1991
  • Den ortodokse kirke i Ukraina (OCU), fra 2019

Det har vært gjort flere forsøk på å forene dem, men hver gang har det resultert i nye splittelser.

Kirkestridighetene i Ukraina er også blitt en sentral del av rivaliseringen mellom Moskva-patriarkatet og Den økumeniske patriarken i Konstantinopel. I januar 2019 anerkjente Patriarken i Konstantinopel, Bartolomeus, Den ortodokse kirke i Ukraina (OCU) som autokefal (selvstendig). Som en direkte følge av dette brøt Moskva-patriarkatet kontakten med Konstantinopel.

Bakgrunn

Frem til 1991 var Moskva-patriarkatet (MP) den eneste ortodokse kirke som kunne operere fritt i Ukraina. Den ukrainske autokefale ortodokse kirke (UAOC) var blitt opprettet i Kyiv i 1921, men uregelmessigheter ved opprettelsen gjorde at den aldri ble anerkjent av andre ortodokse kirker (flere av biskopene manglet gyldig apostolisk suksesjon). I 1930 ble den forbudt i Sovjetunionen og kunne bare operere i utlandet. Den ble især utbredt i Canada og USA. I 1991 ble den gjenetablert i Ukraina. Samme år bad metropolitt Filaret Denysenko, overhodet for Moskva-patriarkatets menigheter i Ukraina, om at den ortodokse kirke i Ukraina måtte bli skilt ut fra Moskva-patriarkatet som egen, autokefal kirke. Da dette ble nektet ham, brøt han ut i 1992 og ble overhode for Den ortodokse kirke i Ukraina, Kyiv-patriarkatet (KP). Den Moskva-tro ortodokse kirke i Ukraina fikk samme år status som autonom kirke med indre selvstyre (men uten autokefali), under navnet Den ukrainske ortodokse kirke (UOC).

Politisk engasjement

Politikere i både Russland og Ukraina har engasjert seg sterkt i de kirkelige stridighetene i Ukraina. Ukrainas president Viktor Janukovytsj, som ble styrtet i februar 2014, støttet UOC, mens hans etterfølger, Petro Porosjenko, som overtok som president i Ukraina etter Euromaidan-revolusjonen, arbeidet hardt for at alle ortodokse kirker i Ukraina skulle slås sammen til én felles, anerkjent ukrainsk-ortodoks kirke. Det lyktes bare å forene UAOC og (størstedelen av) KP, disse gikk sammen i desember 2018 til Den ortodokse kirke i Ukraina (OCU). Det var denne kirken som fikk et anerkjennelses-dokument (et tomos) av Patriarken i Konstantinopel i januar 2019. Konstantinopel og Moskva er uenige om hvem som har myndighet til å tildele autokefal status til ortodokse kirker. Blant de andre ortodokse kirkene anerkjennes OCU av den greske og kypriotiske kirken samt av Patriarken i Alexandria, mens patriarkene i Antiokia og Serbia støtter Moskva. De fleste ortodokse lokalkirker forholder seg avventende eller har unnlatt å ta stilling.

Etter den russiske invasjonen i 2022

Russlands angrep på Ukraina ble i februar 2022 fordømt av overhodet for Moskva-lojale UOC-MP, metropolitt Onufrij Berezovskij, som kalte det et «brodermord». 27. mai samme år vedtok et UOC-MP konsil «uavhengighet», men uten å bryte formelt med Moskva. Mange i Ukraina mener at denne kirken fortsatt er et redskap for Moskva, og enkelte av dens biskoper har åpent støttet den russiske «spesialoperasjonen». Det berømte Huleklosteret i Kyiv har vært utpekt som et arnested for sympati med Russland. Ukrainas Sikkerhetstjeneste (SBU) har iverksatt razziaer i klosteret og funnet en del kompromitterende materiale. Ukrainske myndigheter har krevd at UOC-MP trekker seg ut av klosteret. Dette har avfødt sterke protester fra troende som har møtt opp for å forsvare klosteret.

I oktober 2023 startet det ukrainske parlamentet en lovgivningsprosess som vil kunne brukes til å forby kirker med forbindelser til en «aggressor-stat». Selv om UOC-MP har erklært sin uavhengighet fra Moskva, vil denne loven bli brukt til å forby denne kirken, dersom den blir vedtatt.

Alle de ortodokse kirkene i de okkuperte områdene I Øst-Ukraina lå i perioden 2014–2022 under UOC-MP (alle andre ortodokse kirker er forbudt der), men de ble kirkerettslig lagt direkte under Moskva da disse områdene ble innlemmet i Russland i september 2022.

Utbredelse

På 1990-tallet hadde UOC-MP klart flest menigheter i Ukraina. Lokalt sto det mange steder strid om eierskap til kirkebygninger, der er også lokalpolitikere engasjerte seg. UOC-MP har senere tapt betydelig terreng ved at tusener av prester og menige troende har gått over til OCU. Denne prosessen tiltok især etter den russiske annekteringen av Krimhalvøya i mars 2014 og skjøt ytterligere fart etter den russiske invasjonen i februar 2022. I 2023 hadde UOC-MP flest registrerte menigheter, men tappes kraftig for medlemmer, især i vestlige og sentrale deler av landet. En meningsmåling (2022) viste at over halvparten av alle innbyggere i Ukraina identifiserte seg med OCU mens bare 4 prosent holdt fast ved UOC-MP, og 11 prosent oppgav at de var «bare ortodoks».

I 2023 gikk OCU over fra å bruke juliansk til gregoriansk kalender og feirer dermed jul 25. desember i likhet med de fleste andre kristne kirker i verden – også noen ortodokse – men i motsetning til Den russisk-ortodokse kirke og UOC-MP som fortsatt feirer jul 7. januar.

Religiøse minoriteter

Det er en stor minoritet av gresk-katolske eller unerte kristne (9,4 prosent), som benytter ortodoks ritus, men anerkjenner paven som overhode. Den gresk-katolske kirken står særlig sterkt vest i Ukraina.

Ukraina har også en forholdsvis liten luthersk kirke (cirka 2500 medlemmer) som bruker en tilpasset ortodoks ritus.

En stor jødisk befolkning levde relativt trygt i det polske riket som Ukraina var en del av inntil den første deling av Polen i 1772, selv om de ble utsatt for blodige forfølgelser under kosakkenes opprør mot Polen i 1648. Under andre verdenskrig ble en stor del av den jødiske befolkningen utryddet av nazistene.

I dag er islam den nest største religionen i Ukraina etter kristendommen (1,1 prosent av befolkningen). De fleste ukrainske muslimene er krimtatarer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg