Fra 1990 ble religionsfrihet innført i Ukraina. De fleste troende er medlemmer av den ukrainsk-ortodokse kirke, men det finnes også en stor minoritet av ukrainsk-katolske, som er medlemmer av den unerte ukrainske kirke. Etter 1990 har vestlige frikirker og sekter vunnet innpass i Ukraina.

Kiev var sentrum for den russiske ortodokse kirke frem til den ødeleggende mongolerinvasjonen 1240. Fra slutten av 1400-tallet var kirken i Ukraina ikke underlagt Moskva, men patriarken i Konstantinopel. På et konsil i Brest-Litovsk 1596 besluttet et flertall av biskopene i den ortodokse kirke i Ukraina (som nå var en del av det katolske Polen) å la seg unere med Roma, og en del av befolkningen sluttet seg til den unerte kirke. Resten av kirken forble trofast mot ortodoksiet, og den ortodokse kirke kom i et sterkt motsetningsforhold til den katolske. Motsetningene økte etter revolusjonen 1917, da den unerte kirken ble forbudt og den ortodokse kirke overtok kirkebygg osv. Den unerte kirke levde imidlertid videre som en undergrunnskirke (og i eksil) og spilte en sentral rolle i den nasjonalistiske bevegelsen i Ukraina i slutten av 1980-årene. 1992 brøt den ukrainsk-ortodokse kirke ut av den russisk-ortodokse.

En stor jødisk befolkning levde relativt trygt i det polske riket, som Ukraina var en del av inntil den første deling av Polen 1772, selv om de ble utsatt for blodige forfølgelser under kosakkenes opprør mot Polen 1648. Under den annen verdenskrig ble en stor del av den jødiske befolkningen utryddet av nazistene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.