Verkhovna Rada

Ukrainas parlament, Verkhovna Rada, holder til i denne bygningen i Kiev.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Etter forfatningen av 1996, senest endret i 2014, er Ukraina en enhetsstatlig, presidentstyrt og demokratisk republikk.

Statsoverhodet, presidenten, er landets reelle leder, selv om statsministeren har fått en noe sterkere stilling. Presidenten velges i allmenne valg for fem år og kan bare sitte i to påfølgende perioder. Presidenten er militær øverstkommanderende og leder det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet. Han utnevner statsministeren, forsvarsministeren og utenriksministeren, som må godkjennes av parlamentet. De øvrige statsråder utnevnes av statsministeren. Regjeringen er ansvarlig både overfor presidenten og parlamentet.

Lovgivende makt er lagt til det folkevalgte parlamentet (Verkhovna Rada), med 450 medlemmer. Parlamentet velges for fire år. Halvparten av setene fylles etter et forholdstallsvalg hvor hele landet er én valgkrets og partiene må få minst fem prosent av stemmene for å få plass i parlamentet, den andre halvparten etter flertallsvalg i 225 valgkretser fordelt på hele landet. Statsministeren må ha støtte fra et flertall i parlamentet. Parlamentet kan også avsette presidenten.

Politiske konflikter

Folkeavstemning på Krim

I en folkeavstemning 16. mars 2014 stemte flertallet av innbyggerne på Krim for en gjenforening med Russland. Avstemningen var svært omstridt internasjonalt. Bildet viser innbyggere i Simferopol som venter på at resultatet av avstemningen skal annonseres samme kveld.

Folkeavstemning på Krim
Av /NTB.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Landets politikk har vært preget av strid om integrering østover mot Russland eller vestover mot EU, og om korrupsjon og oligarkenes dominans i økonomien. Oligarkene er rike forretningsmenn som samtidig har stor politisk makt og innflytelse over media. De regionale spenninger har også vært store. I tillegg har tilliten til det politiske system vært svekket på grunn av maktmisbruk og manipulering av valgene.

Siden 2019 har det vært nedfelt i Ukrainas grunnlov at presidenten, nasjonalforsamlingen og regjeringen har ansvar for at Ukraina skal bli et fullverdig medlem av EU og NATO. I forordet viser grunnloven til «den europeiske identiteten til det ukrainske folket» og at «Ukrainas europeiske og euro-atlantiske kurs» ikke kan reverseres.

Høsten 2004, etter omfattende folkelige protester som fikk betegnelsen Oransjerevolusjonen, nektet høyesterett å godkjenne andre valgomgang i presidentvalget, og Viktor Jusjtsjenko vant en klar seier i omvalget. Begivenhetene ble sett på som et demokratisk gjennombrudd for Ukraina, men den politiske krisen i 2013–2014 (se Ukraina-konflikten) viste at landets politiske system fremdeles er svært ustabilt. I februar 2014 ble president Viktor Janukovytsj avsatt, og i løpet av 2014 mistet sentralmakten i Kyiv kontroll over Krimhalvøya og deler av de østlige provinsene Donetsk og Luhansk. Etter presidentvalget i mai 2014 og parlamentsvalget i oktober 2014 gjenvant man noe av den politiske stabiliteten, men krigen øst i landet fortsatte til tross for Minsk-avtalene. I februar 2022 eskalerte konflikten da Russland invaderte Ukraina med sikte på å ta kontroll over hele landet, og krigen har pågått siden.

Administrativt

Ukraina

Ukraina vist i grått og oransje. Områder som per januar 2022 var annektert av Russland (Krim), eller del av russiskstøttede utbryterrepublikker er markert i oransje. Den russiskstøttede utbryterrepublikken Transnistria i Moldova er markert i gult.

Administrativt er Ukraina delt inn i den autonome republikken Krim, 24 provinser (oblaster) og de to metropolområdene Kyiv og Sevastopol. På lavere nivå er det regioner (raioner), byer og mindre lokalområder utenfor byene. På lokalt nivå blir råd valgt i allmenne valg for fire år. Rådene velger ledere, som står i spissen for de lokale utøvende organer. Før Krimhalvøya ble annektert av Russland i 2014, hadde regionen sin egen forfatning. Et folkevalgt parlament valgte Krim-regjeringens leder. Denne var ansvarlig overfor parlamentet, men måtte også godkjennes av Ukrainas president. Presidenten hadde en egen representant på Krim.

Krimhalvøyas status er uavklart og bestridt mellom Ukraina og Russland. Halvøya ble i mars 2014 annektert av russiske styrker. 16. mars gikk befolkningen på Krim i en omstridt folkeavstemning inn for at halvøya skulle bli en del av Russland. 21. mars vedtok den russiske nasjonalforsamlingen formelt å innlemme Krim i Russland. Ukraina har ikke anerkjent verken folkeavstemningen eller innlemmelsen, og det har heller ikke det internasjonale samfunnet gjort.

Separatister i Donbas, øst i Ukraina, opprettet med russisk militær assistanse «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk i 2014.

30. september 2022 erklærte Russland – i strid med folkeretten – at områder i og rundt de fire opprinnelig ukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzjja var innlemmet som føderasjonssubjekter («delstater») i Den russiske føderasjon. Dette var områder som hadde blitt okkupert av russiske styrker etter invasjonen 24. februar 2022. På grunn av krigshandlingene er grensene for disse annekterte områdene flytende.

Rettsvesen

Ukrainas høyesterett
Klovsky-palasset, bygningen som huser Ukrainas høyesterett.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Den øverste allmenne domstol er høyesterett. På lavere nivåer er det provinsielle og lokale domstoler. Det ukrainske rettssystem gjelder også på Krim. Det er en egen forfatningsdomstol. Forfatningsdomstolen har 18 dommere; seks utnevnt av presidenten, seks av det øverste råd og seks av Ukrainas dommerforsamling. Det er et eget øverste judisielt råd som kommer med forslag om utnevnelser og avskjedigelser av dommere. Ukraina har også en øverste meglingsdomstol. Påtalemyndigheten ledes av en generalprokurator, utnevnt for fem år av presidenten etter samtykke fra parlamentet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg