Moldova er et relativt lite land i Øst-Europa. Det grenser til Romania i vest, for øvrig til Ukraina.

Som uavhengig stat er Moldova et ungt land. Landet var etter andre verdenskrig en delrepublikk i Sovjetunionen og erklærte seg uavhengig i 1991. I mellomkrigstiden var Moldova en del av Romania. Landets økonomi var tidligere sterkt integrert i den sovjetiske og ble utsatt for store påkjenninger gjennom oppløsningen av Sovjetunionen.

Moldova er i dag et av Europas aller fattigste land. Det forsøker å ha gode forbindelser til vestlige land, særlig EU, og til Russland og Ukraina. Forholdet til Russland er likevel ustabilt på grunn av den russiske militære støtten til utbryterrepublikken Transnistria på østsiden av Dnestr. Forholdet til Romania har også vært skiftende, siden det i begge land er krefter som ønsker at Moldova igjen skal bli en del av Romania, selv om det ikke regnes som aktuell politikk i noen av landene.

Moldova ønsker medlemskap i EU, men erkjenner at både den økonomiske tilbakeliggenheten og Transnistria-konflikten foreløpig står i veien for det.

Moldovas nasjonalsang er Limba noastră ('Vårt språk').

Moldova er et bakkete sletteland, og størstedelen ligger under 400 moh. Tre fjerdedeler av landet har svært fruktbar svartjord. I sør er jordsmonnet noe dårligere. Omfattende bruk av kjemiske plantevernmidler har ført til dårligere kvalitet på jorda og er et av landets største økologiske problemer. Avskoging og oppdyrking av bratte lier har bidratt til erosjon og jordskred.

Moldova er omgitt av land på alle kanter uten en egen kystlinje, bortsett fra en 450 meter elvebredd mot Donau, der det er anlagt en frihavn, Giurgiulești. Moldovas flateinnhold er større enn for land som Montenegro, Slovenia, Makedonia og Albania, men mindre enn for eksempel hvert av de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. I forhold til norske fylker er Moldova større enn Hedmark, men mindre enn Nordland.

Plantelivet har tatt preg av at bare ca. 10 prosent av arealet er skogkledt i dag. De viktigste treartene er eik og ask. Av større pattedyr kan nevnes rådyr og rev. Det er også mange gnagerarter. Det er registrert 281 fuglearter. Klimaet er relativt mildt om vinteren og varmt om sommeren.

Befolkningstettheten er relativt høy. Den er høyere enn i nabolandene Ukraina og Romania og litt høyere enn i land som Danmark, Polen og Tsjekkia. Definert etter nasjonalitet er den største befolkningsgruppen moldovere med 75,8 prosent (folketelling 2004). I tillegg kommer 2,2 prosent som i folketellingen foretrakk å kalle seg rumenere. Den nest største gruppen er ukrainere med 8,4 prosent og deretter russere med 5,9 prosent.

I 2004 oppgav 76,5 prosent av befolkningen moldovsk eller rumensk (samme språk) som morsmål. Russere og ukrainere er overrepresentert i byene i forhold til den andelen de utgjør av den samlede befolkningen, og har fra sovjettiden ofte hatt ledende posisjoner i næringsliv og politikk. Den tyrkiskspråklige minoritetsgruppen gagausere utgjør 4,4 prosent av befolkningen på landsbasis, men hele 82 prosent i den selvstyrte regionen Gagausia. 39 prosent av befolkningen bor i byer (2004), 43 prosent når Transnistria regnes med.

Den dominerende religionen er ortodoks kristendom. Det klart største ortodokse kirkesamfunnet er underlagt Moskva-patriarkatet, et mindre er underlagt patriarkatet i București.

Det offisielle språket kalles i grunnloven (1994) for moldovsk, i uavhengighetserklæringen (1991) ble det kalt rumensk. Forskjellene mellom moldovsk og standard rumensk er ubetydelige. Uenigheten om navnet på språket har politiske årsaker, fra sovjetisk og russisk side har det vært et poeng at det skal oppfattes som noe annet enn rumensk. I desember 2013 avgjorde forfatningsdomstolen imidlertid at teksten i uavhengighetserklæringen som konstitusjonelt dokument har forrang i forhold til teksten i grunnloven i tilfelle forskjeller, og at landets offisielle språk derfor er rumensk.

Moldovas grunnlov er fra 1994 med senere endringer og ble utarbeidet etter at landet ble uavhengig i 1991. Før det hadde Moldova vært sovjetrepublikk og i mellomkrigstiden en del av Romania. Grunnloven betoner demokratiske verdier, politisk pluralisme og menneskerettigheter.

Den lovgivende og bevilgende myndighet ligger hos en nasjonalforsamling på 101 medlemmer. Den velges for fire år om gangen. Etter en grunnlovsendring i 2000 skulle landets president velges av nasjonalforsamlingen for en periode på fire år. Det var krav om et flertall på 3/5, noe som førte til at landet i perioder ikke fikk valgt en president, siden ingen av de politiske hovedblokkene hadde tilstrekkelig flertall. I mars 2016 vedtok forfatningsdomstolen at endringen i 2000 stred mot grunnlovens prinsipper, slik at man fra 2016 gikk tilbake til å velge presidenten i direkte valg, som i grunnloven fra 1994.

Administrativt er Moldova inndelt i 32 distriktsområder (rajoner, rum, raioane, omtrent som fylker), tre byområder og to autonome områder, Gagausia og Transnistria. Det siste av disse er utenfor sentralregjeringens kontroll og har erklært seg uavhengig av Moldova, men er ikke diplomatisk anerkjent, heller ikke av Russland, som har tropper der.

Moldovas internasjonale nøytralitet er innskrevet i grunnloven. Landet er medlem av Samveldet av uavhengige stater. En Partnerskap for fred-avtale med NATO skriver seg fra 1994. Moldova er generelt interessert i å styrke forbindelsene med EU, og fra 2010 har det pågått forhandlinger om en assosieringsavtale med EU. Det er militær verneplikt for menn, tjenestetiden er 12 måneder.

Moldova er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og Samveldet av uavhengige stater. Landet har fra 1994 Partnerskap for fred-avtale med NATO.

Historien til området som fra 1991 utgjør republikken Moldova, inngår i ulike politiske enheters historie: fyrstedømmet Moldova (til 1812), Russland (1812–1918), Romania (1918–1940, 1941–1944) og Sovjetunionen (1940–1941 og 1944–1991).

I det første årtusen f.Kr. var området for den nåværende staten bebodd av blant annet getere og skytere. En periode var innflytelsen fra Romerriket sterk. Under folkevandringene førte det åpne landskapet til mange invasjoner og maktskifter. Fra midten av 1300-tallet oppstod fyrstedømmet Moldova. Dets opprinnelige kjerneområde lå i det som i dag er den rumenske landsdelen Moldova. Etter noen tiår ble området mellom elvene Prut og Dnestr (omtrent som den nåværende republikken) en del av fyrstedømmet. Fra 1500-tallet var fyrstedømmet Moldova vasallstat under det tyrkiske Osmanriket. Noen mindre områder i sør kom under direkte osmansk styre. Russisk press mot Moldova begynte på 1700-tallet, og i 1812 måtte Moldova avstå den østlige halvdelen av fyrstedømmet til Russland. Fra da av ble dette området kalt Bessarabia. 85 prosent av befolkningen var moldovere med rumensk som morsmål. Til å begynne med var det russiske styret relativt mildt, men i på slutten av 1800-tallet satte det inn en sterk russifisering.

Første verdenskrig og sammenbruddet for det russiske tsarriket førte til løsrivelse fra Russland og forening med Romania i 1918. Foreningen ble anerkjent på fredskonferansen i Paris 1920, men ikke av Sovjetunionen. Gjennom den hemmelige tilleggsprotokollen til den tysk-sovjetiske ikke-angrepspakten i 1939 godtok Tyskland at Bessarabia skulle være sovjetisk innflytelsesområde, og i 1940 rykket sovjetiske styrker inn etter et ultimatum til Romania. En egen sovjetrepublikk ble opprettet. Mellom 1941 og 1944 okkuperte Romania, som da var alliert med Hitler-Tyskland, landet, noe som spesielt gikk ut over jødene. I 1944 ble Moldova sovjetrepublikk på ny, og en sterk politisk ensretting satte inn, blant annet med omfattende deportasjoner og russifisering.

Fra 1989 var det store demonstrasjoner til fordel for økt bruk av rumensk/moldovsk språk. Frie valg i 1990 førte til at nasjonalforsamlingen erklærte landets suverenitet i 1990, og dets uavhengighet i 1991, i likhet med de fleste andre sovjetrepublikker. Mange innbyggere, særlig slavisktalende, var redd for at det skulle bli en ny union med Romania, og det slaviskdominerte området øst for Dnestr erklærte seg i 1990 som egen republikk (Transnistria). Det var krigstilstand mellom sentralregjeringen og utbryterne fra 1991 til 1992, deretter har russiske «fredsbevarende» styrker vært stasjonert der.

Moldova er et av Europas fattigste land, og den økonomiske situasjonen har vært vanskelig etter uavhengigheten. Økonomien var svært sammenvevd med den tidligere sovjetiske. Moldova har ingen egne energikilder og er avhengig av import fra Russland og Ukraina, noe som gjør landet sårbart for politisk press. Landet har ingen betydelige mineralressurser, og mye av industrien befinner seg i utbryterregionen Transnistria.

Om lag 75 prosent av arealet er oppdyrket. Jordbruket betyr mye for økonomien, men ble rammet av omstillingsproblemer da kollektiviseringen ble opphevet, foruten naturkatastrofer som tørke og flom. De viktigste jordbruksproduktene er hvete, mais, solsikker og bygg. Også husdyrholdet er betydelig. Moldova er spesielt kjent som vinland, men fikk også på dette området store problemer da det viktige sovjetiske markedet ble redusert.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) sank drastisk i 1990-årene og nådde i 1999 et minimum med 33 prosent av verdien for 1989. Fra 2000 har det vært økonomisk vekst, som varte til 2008. Med den internasjonale finanskrisen fra 2009 ble det en brå nedgang, men fra 2010 har det vært vekst igjen. I 2011 var bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger 2128 USD. Beregnet etter kjøpekraftsparitet (KKP, eng. PPP): 3540 USD. Det er store sosiale forskjeller. En synlig velstående, men begrenset overklasse i hovedstaden og fattige landsbybeboere utgjør ytterpunktene. Det er anslått at over en fjerdedel av befolkningen i arbeidsdyktig alder arbeider i utlandet, og nesten en fjerdedel av BNP skriver seg fra personlige overføringer til hjemlandet (2011), over halvparten av dem fra Russland. De viktigste handelspartnerne er Russland, Romania, Ukraina og Italia.

Kulturen i republikken Moldova er preget både av flertallsbefolkningens språk- og kulturfellesskap med Romania, og lange perioder med russifisering under tsarriket og Sovjetunionen. Gjennom den felles fortiden med det rumenske Moldova (til 1812 og i mellomkrigstiden) er fyrstedømmet Moldovas historiske og religiøse litteratur fra 1600- og 1700-tallet en del av landets kulturelle arv med forfattere som Grigore Ureche og Dimitrie Cantemir. I sovjettiden var kulturlivet sterkt politisert med sosialistisk realisme som krav. Kjente forfattere i denne tiden var Emilian Bucov og Andrei Lupan. Mer selvstendige og fornyende har Grigore Vieru, Ion Druță og Vladimir Beșleagă vært, med litterær aktivitet også etter at landet ble uavhengig.

Den eldste moldovske billedkunsten er fra 1500-tallet og var knyttet til den ortodokse kirken, både som veggmalerier og ikoner. Moderne malerkunst på 1800- og 1900-tallet hentet ofte motiver fra landskap og bondeliv, i sovjettiden også med typiske sosialrealistiske motiver. Moldova har en rik folkemusikk med hurtige og komplekse rytmer.

I Moldova er det obligatorisk niårig skole. Før ordinær skolestart er det ett år obligatorisk førskole.

Massemediene er preget av at både rumensk og russisk språk brukes. Det gjelder både aviser, tidsskrifter, radio og fjernsyn. Noen av fjernsynskanalene utenom den statseide kringkastingen er filialer av rumenske og russiske kanaler, der det i tillegg til videresending av programmer fra de to landene også produseres noe lokalt stoff.

Forbindelsene mellom Moldova og Norge er begrenset. Det har vært diplomatiske forbindelser mellom de to landene siden 1992, men det er ingen permanent norsk diplomatisk tilstedeværelse i Chișinău. Den norske ambassaden i București betjener både Romania og Moldova, og den moldovske ambassaden i Stockholm betjener Sverige, Norge og Finland.

Etter uavhengigheten har det vært flere norske offentlige støtteprogrammer for å styrke demokratisk og sosial utvikling i Moldova. Det har også vært flere ikke-offentlige sosiale hjelpeprosjekter, blant annet ved Frelsesarmeen, som har vært i landet siden 1994.

Samhandelen mellom de to landene utgjør under to promille av Moldovas utenrikshandel.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.