Kharkiv, nest største by i Ukraina, ved sammenløpet av flere av Donets' sideelver; 1 470 900 innb. (2005). Byen er et viktig vei- og jernbaneknutepunkt og et betydelig industrisenter. Kharkiv er den nærmeste storby til Donetsbassengets kullfelter, og har siden den annen verdenskrig vokst til en ekspansiv industriby med produksjon av lokomotiver, traktorer, fly, kraft-, landbruks- og verktøymaskiner, elektronisk utstyr, maling, kunststoffer, tekstilvarer, skotøy, næringsmidler m.m.

Kharkiv er videre et viktig utdannings- og kultursenter, og er sete for universitet (grunnlagt 1805), teknisk høyskole og tallrike andre undervisnings- og forskningsinstitusjoner, flere museer (bl.a. stort kunstmuseum) og teatre, botanisk hage, katedral (Uspenski) fra 1700-tallet, m.m. En undergrunnsbane ble åpnet i 1975. Byens sentrum er den 750 meter lange Svobody(frihets)-plassen med Leninmonumentet og Industriens hus.

Kharkiv ble grunnlagt ca. 1650 som en befestet kosakkoloni på et territorium kontrollert av Moskva, etter at polakkene slo tilbake mot den ukrainske kosakkoppstanden i 1648. De ukrainske kosakkene opprettet i områdene rundt Kharkiv en autonom politisk enhet under navnet Slobidska Ukraina. I 1765 ble Kharkiv Ukrainas hovedstad, og vokste sterkt med industrialiseringen av Donetsbassenget. Byen ble i løpet av 1800-tallet hovedsete for utviklingen av handel og industri øst for Dnepr. Folketallet var 1856 30 600, 1879 102 100, 1920 285 200. Byen var 1920–34 hovedstad i Ukrainske sovjetrepublikk. 1941 inntok tyskerne Kharkiv, som ble sterkt ødelagt under kampene 1942–43. Byen er senere gjenoppbygd med brede gater, monumentale offentlige bygninger m.m.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.