Overføringen av Krim-halvøya i 1954

Den 19. februar 1954 vedtok Det øverste sovjet – Nasjonalforsamlingen - i Sovjetunionen at Krimhalvøya skulle overføres fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikken. Den 5. februar hadde Det øverste sovjet i Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikken (RSFSR) vedtatt det samme. Allerede den 26. april trådte loven om overføringen av halvøya i kraft. Overføringen skjedde formelt ved at fylket (oblasten) Krim i RSFSR gikk over til Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikken. Så lenge Sovjetunionen eksisterte, hadde denne overføringen først og fremst symbolsk betydning.

Som begrunnelse ble det henvist til økonomi, geografi og kulturelle bånd mellom Krim og fastlandet. Et sted mellom 70 og 75 prosent av befolkningen på halvøya regnet seg som russere, akkurat som det store flertallet sør og øst i Ukraina.

Foranledningen for vedtakene om overføring av Krim-halvøya var 300-årsjubileet for Perejaslav-traktaten. Ved denne traktaten søkte kosakklederen Bogdan Khmelnitskij tsarens beskyttelse mot polakkene, som han nettopp hadde løsrevet seg fra. Traktaten ses gjerne i russisk historieskrivning  som gjenforeningen av to nært beslektede østslaviske, ortodokse folkegrupper.  

Marinebyen Sevastopol  på Krim hadde siden 1948 hatt status som «direkte underlagt republikken», noe som ga den samme status som Krim-oblasten. Denne statusen ble opprettholdt i 1954, men byen ble nå formelt underlagt den ukrainske sovjetrepublikken. I tiårene som fulgte ble Sevastopol finansiert både fra den russiske og ukrainske sovjetrepublikken. Dette var formalia, og i praksis var byen underlagt og drevet av forsvarsmakten.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.