Radio NV
Fra studioet til den ukrainske radiokanalen Radio NV.
Av .
Lisens: CC BY 4.0

Det ukrainske medielandskapet er preget av et mangfold av medieselskaper og medieplattformer. De store kanalene og avisene har vært eid av oligarker, som Ihor Kolomojskyj, Rinat Akhmetov, Dmytro Firtasj og Petro Porosjenko. Oligarkene har brukt mediene de har eid til å sikre seg politisk innflytelse. Det kan for eksempel dreie seg om å gi positiv mediedekning av politikere de samarbeider med eller bestikkelser. Det at ulike oligarker har eid mediene og forfulgt sine interesser gjennom dem, har gitt rom for en viss pluralisme. «Oligarkisk pluralisme» har dette blitt kalt.

Siden 2021 har lover rettet mot oligarkinnflytelse og tiltak mot russisk propaganda ført til at oligarker har måttet oppgi eierskapet sitt til viktige massemedier. Også sviktende annonseinntekter og frafall av abonnenter har spilt inn.

Skarp kritikk av presidenten og regjeringen har vært vanlig. Likevel regnes mediesituasjonen i Ukraina som problematisk. Reportere uten grenser rangerer landet som nummer 79 av 180 land (2022). Året før var Ukraina på 52. plass, og forverringen skyldes de tiltakene myndighetene har iverksatt som en del av informasjonsforsvaret etter den russiske invasjonen 24. februar 2022.

I ukrainske områder som er okkupert av russiske styrker, er medielandskapet dominert av russisk propaganda og ukrainske medier er forbudt. Tilgangen til ukrainsk fjernsyn er blokkert.

Lovverket

Lovverket som regulerer mediene kom på plass allerede tidlig på 1990-tallet. Dette gjelder Loven om informasjon (1992), Presseloven (1992) og Kringkastingsloven (1993). Siden har det juridiske rammeverket endret seg med endrende politiske regimer gjennom de siste tjuefem årene. Et eksempel på dette er Loven om tilgang til informasjon, som kom på plass i 2015 og blir ansett som et steg i demokratisk retning fra president Porosjenkos regjering etter Euromajdan (se Ukrainakrisen) i 2014.

Etter annekteringen av Krym og den russiske støtten til opprørerne i Donbas i 2014, blokkerte ukrainske myndigheter tilgangen til 14 russiske tv-kanaler gjennom kabelnettverket. Før 2014 hadde en av tre ukrainere fulgt russisk fjernsyn jevnlig, men i de aller fleste tilfeller kombinert med ukrainsk tv.

Allerede før invasjonen den 24. februar 2022, hadde det blitt innført lovbestemmelser som skulle redusere visse oligarkers kontroll over massemediene. I 2021 innførte det ukrainske Sikkerhets- og forsvarsrådet tiltak mot tre tv-kanaler med forbindelser til Russland. Forbindelsen gikk via daværende nestleder i det nå suspenderte partiet Opposisjonsplattformen – For livet, Viktor Medvedtsjuk. Sikkerhets- og forsvarsrådet fant at de tre kanalene, 112 Ukraina, NesOne og ZIK, spredte budskap som var identiske med det som kom fra russiske myndigheter.

I 2021 kom det også en lov som tok sikte på å minske innflytelsen til oligarker som myndighetene mente var en mulig trussel mot landets sikkerhet. Blant kriteriene for at en oligark utgjør en trussel i henhold til loven, er at vedkommende eier medier og er involvert i politikk. Tidligere president Petro Prorsjenko måtte oppgi eierskapet sitt til til fjernsynskanaler.

Ukrainas rikeste person, oligarken Rinat Akhmetov, overførte hele medieimperiet sitt til staten sommeren 2022. Han hadde blant annet eid den viktigste nyhetskanalen, Ukrajina 24 og flere populære underholdnings- og sportskanaler. Koronapandemien hadde allerede ført til nedgang i annonsemarkedet, og invasjonen i 2022 førte til ytterligere nedgang. Også abonnenter falt fra.

Den 20. mars 2022 ble nyhetssendingene i alle riksdekkende tv-kanaler slått sammen. Dette skal sikre en enhetlig framstilling av utviklingen i forsvarskrigen mot Russland.

Medielandskapet

Nettbaserte nyhetsmedier har tatt over mye av den posisjonen aviser og fjernsynskanaler hadde tidligere. Undersøkelser viser at digitale medier gikk forbi kommersielle TV-medier som viktigste kilde til nyheter i 2019. Mye av den uavhengige journalistikken offentliggjøres i internett-medier. Kvalitetsavisa Dzerkalo Tyzjnja/Zerkalo Nedeli (Ukespeilet) avviklet papirutgaven i 2019 og er nå nettbasert. Plattformen Telegram spiller en viktig rolle som kilde til nyheter for folk flest.

Det er vanlig i ukrainske massemedier å trykke artikler eller sende reportasjer som ser ut som nyheter, men som egentlig er skjult reklame. I Ukraina kalles dette fenomenet «dzjynsa».

Journalisters stilling

Pavel Sjeremet
Den ukrainske journalisten Pavel Sjeremet ble drept av en bilbombe i 2016. Foto fra 2014.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Situasjonen for ukrainske journalister har tidvis vært svært utrygg i perioden siden landet ble uavhengig. Den internasjonale journalistorganisasjonen Committee to Protect Journalists’ statistikk viser at tolv journalister har blitt drept i landet siden 1992. Et eksempel er gravejournalisten Heorhij Gongadze som forsvant i år 2000 og ble funnet drept et par måneder senere. Senere avsløringer tydet på at daværende president Leonid Kutsjma hadde spilt en rolle i hendelsen, noe som skapte voldsomme protester. Et annet eksempel er drapet på en annen høyprofilert journalist, Pavel Sjeremet, i 2016. Han ble drept av en bilbombe i sentrum av Kiev på vei til radiostudio, hvor han skulle lede sitt daglige radioprogram. Drapet har ikke blitt oppklart, men både han og hans kone, redaktøren Alena Pritula, hadde mottatt trusler i forkant.

Journalister som rapporterer fra krigen etter invasjonen i 2022, må holde seg til et regelverk utarbeidet av den ukrainske generalstaben. Med hensyn til sikkerhet er det begrensninger i hva man kan rapportere om følgene av fiendtlig beskytning. Det er også forbudt og gi detaljerte opplysninger om bevegelsene til de ukrainske styrkene. Journalistenes adgang til fronten er strengt regulert.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg