den økumeniske patriark

Den økumeniske patriark, ærestittel for patriarken i Konstantinopel siden 500-tallet. Konstantinopel var den gang keiserlig hovedstad i det som var igjen av Romerriket. Tittelen viser at denne patriarken er den fremste av patriarkene i Østkirken, det vil si den ortodokse kirke.

Den økumeniske patriarken har i dag sitt sete i Istanbul. Hans myndighetsområde er henholdsvis Tyrkia, Kreta, munkerepublikken Athos, enkelte greske øyer og i prinsippet nordlige deler av Hellas. Den autonome ortodokse kirke i Finland anerkjenner patriarken av Konstantinopel som øverste leder. Patriarken av Konstantinopel hevder at ortodokse menigheter utenfor tradisjonelt ortodokst territorium tilhører hans jurisdiksjon, men dette aksepteres i liten grad. Menigheter bestående av grekere, som har gresk som liturgisk språk, tilhører vanligvis denne jurisdiksjonen. Menigheter som i utgangspunktet ble etablert, særlig av russere, på flukt fra kommunismen, dannet et eget erkestift i Paris (Eksarkatet for menigheter i russisk tradisjon), som også tilhører Konstantinopels jurisdiksjon.

Den økumeniske patriark anerkjennes som primus inter pares, det vil si 'den første blant likemenn'. Hvorvidt dette medfører at han har spesielle fullmakter, debatteres kontinuerlig. Patriarken av Konstantinopel hevder at han har rett til å mekle i konflikter, innkalle til kirkemøter og til eventuelt å anerkjenne eksisterende kirker som autokefale. Hvorvidt dette aksepteres, varierer sterkt. Patriarken av Moskva, som leder kirken med flest medlemmer, har ved flere anledninger stilt seg klart negativ til å akseptere slike synspunkter.