«Riket» var til å begynne med bare et løst forbund av østslaviske stammer, holdt sammen av fyrstene i Kiev, Oleg (Helge) til 912 og Igor (Ingvar) i 912−945. De var i likhet med størsteparten av hirden (druzjina) av skandinavisk herkomst. Dynastiet skal være grunnlagt av Igors far Rjurik (Rørek), og hersket i Russland helt til 1598. Herskerne begynte snart å bruke slaviske navn, i annen halvdel av 900-tallet også sine slaviske undersåtters språk.
Fyrsten og hirden var direkte engasjert i den inntektsbringende utenrikshandelen. Eksportvarer var honning, voks og pelsverk, som delvis ble tatt inn som skatter; inntil midten av 900-tallet drog fyrsten og hans følge om vinteren rundt og inndrev disse ytelsene. De foretok også plyndringstokter til andre land, og for å sikre sine kjøpmenn gunstige betingelser i handelen med Bysants, støtte Kiev-fyrsten flere ganger frem like til Konstantinopels murer. Fyrst Svjatoslav knuste i 969 khazar-riket, som en del av de østslaviske stammene hadde betalt tributt til på 800-tallet.
Først etter at kristendommen var innført, oppgav fyrstene plyndringstoktene og gikk over til å konsolidere staten innad. Allerede fyrstinne Olga (Helga, død 969), som regjerte for sin mindreårige sønn Svjatoslav, skapte kjernen i en fastere forvaltning. Svjatoslavs sønn Vladimir den store (978−1015) inngikk en militærallianse med den bysantinske keiser Basileios 2, fikk hans søster som hustru og gikk i gang med å kristne befolkningen med hjelp av bulgarske og greske prester. De hadde med seg den kirkeslaviske liturgi, på et språk som østslaverne forstod.
Vladimirs arbeid med å bygge ut stats- og kirkeforvaltningen ble fortsatt av Jaroslav den vise (1019−1054). Han organiserte kirken under en metropolitt i Kiev som var underlagt patriarken i Konstantinopel i 1037. Kirken fikk fra nå av en særstilling i Rus-riket, en helt dominerende posisjon i det kulturelle og intellektuelle liv, og snart også betydelig politisk innflytelse. Jaroslav fremmet undervisning og litteratur på kirkeslavisk, og reiste de første store byggverk i stein (for eksempel den berømte Sofijakirken i Kiev). Hans dekreter utgjorde den opprinnelige kjernen i den første russiske lovbok, Russkaja pravda.
I Jaroslavs tid besøkte hele tre norske konger Rus-riket og oppholdt seg ved hans hoff: Olav den hellige i 1028−1030, Magnus den gode i 1028−1035 og Harald Hardråde, som giftet seg med Jaroslavs datter Ellisiv (Elisabet).
Jaroslav delte sitt rike mellom sønnene, men gav den eldste forrangen med Kiev som residensstad. Meningen var å forhindre familiefeider og splittelse av riket, men selv om Kievs primat i den første tiden i hvert fall teoretisk ble respektert, forhindret ikke dette at etterkommerne stadig førte krig mot hverandre. Dette vanskeliggjorde et effektivt forsvar mot polovetserne, som behersket steppen i sør og hindret handelen med Bysants.
Et fyrstemøte i 1097 delte riket «for evig» mellom fyrstene som arvelig eiendom; Kiev-fyrsten skulle bare ta seg av felles interesser. «Rus» var nå et fyrsteforbund, og hirdkasten utviklet seg raskt til en adel av storgodseiere (bojarer). Kievs Vladimir 2 Monomakh klarte for en kort tid å påtvinge de andre fyrstene sin vilje, men etter hans død kom det igjen snart til feider, selv om en slags enhet fortsatte å være det politiske ideal frem til 1169.
Kommentarer (6)
skrev Jørgen G. Bosoni
Jeg har følgende spørsmål og forslag
1. Trykkplassering:
Er det noen spesiell grunn til at trykkplasseringen er vist i den russiske forma «Ки́евская Русь», men ikkje i den ukrainske «Київська Русь»?
Forslag: endre til «Ки́ївська Русь».
2. Ukrainsk form
Forslaget mitt om å rette transkripsjonen fra «Kijvska» til: «Kyjivska», i samsvar med retningslinjene fra Språkrådet (https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/kyjiv--kiev/), har allerede blitt akseptert og lagt inn.
Men er det noen spesiell grunn til at den kyrilliske versalen <Р> blir transkribert med minuskel (<r>) i stedet for <R>? Som ledd i et geografisk uttrykk burde «Rus» stå med majuskel.
Jeg ville også foreslå å transkribere <ь> i <Ки́ївська> og i <Русь> (det siste både på ukrainsk og russisk) med apostrof: <Kyjivs'ka> og <Rus'>, slik som det er vanlig i engelsk og andre språk og i slavistiske fagtekster. Det ville gi en mer nøyaktig og vitenskaplig transkripsjon.
3. Norrønt
<Gardarike> er egentlig ikke et norrønt ord men ei moderne norsk form av det norrøne navnet <Garðaríki>. Jeg ville derfor foreslå en endring fra: «norrønt Gardariket» til: «norrønt Garðaríki» [eller evt. Garðaríkið i bestemt form]
3. Gammeløstslavisk
Når man tar med det samtidige norrøne navnet, er det òg naturlig å nevne den opphavlige forma på gammeløstslavisk, som var språket brukt i Kievriket. Jeg vil derfor foreslå å legge til: «gammeløstslavisk Rusĭ (Роусь) eller Rusĭskaja zemlja (Роусьскаꙗ землꙗ)» (med <ь> transkribert som <ĭ> i samsvar med etablert tradisjon for eldre slavisk og gammelkirkeslavisk, jf. Havlíks lov).
4. Ukrainsk endonym
Ettersom både endonymet Kyjiv og Kiev nå er godkjente av Språkrådet (https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/), burde man vurdere å ta med også parallelforma «Kyjivriket» i overskrifta.
Mvh.
JGB
svarte Jørgen G. Bosoni
Rettelse:
3. Gammeløstslavisk -> 4. Gammeløstslavisk
4. Ukrainsk endonym -> 5. Ukrainsk endonym
svarte Ida Scott
Hei! Takk for kommentar, det meste er nå tatt til følge i faktaboksen. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
svarte Jørgen G. Bosoni
Hei og takk!
Eg har berre ein liten merknad: dei to formene på gamalaustslavisk er høvesvis
Русь (Rusĭ )
og
Роусьскаꙗ землꙗ (Rusĭskaja zemlja, bokstavleg "rus'isk land/jord", jf. russisk Novaja Zemlja "Nytt land"): adjektiv + substantiv.
*"Русь землꙗ" (*"Rusĭ zemlja"), som det no stend i teksten, gjev ikkje meining, ettersom både "Rusĭ" og "zemlja" er substantiv.
Det kom kanskje ikkje tydeleg fram i innlegget mitt.
Beste helsing
Jørgen G. Bosoni
svarte Ida Scott
Hei, dette er nå tatt til følge i endringsforslaget ditt. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
svarte Jørgen G. Bosoni
Bra, takk!
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.