Ukrainas forsvar

Etter den russiske intervensjonen i 2014 og valget samme år ble medlemskap i NATO et mål for den nye regjeringen, og landets parlament vedtok å oppgi landets alliansefrie status. Da Russland invaderte Ukraina i 2022, var det begrunnet med å hindre et framtidig ukrainsk NATO-medlemskap. Her trener ukrainske og amerikanske soldater sammen i nærheten av Yavoriv i 2017.
Su-27 i bruk i det ukrainske flyvåpenet
.
Lisens: CC BY NC SA 2.0
To områder i Donbass helt øst i Ukraina kom i 2014 under kontroll av væpnede russisk-orienterte separatister, som opprettet «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk. Bildet viser ukrainske soldater under en militær operasjon mot prorussiske opprørere i Slovjansk ved Donetsk i juli 2014.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Artikkelstart

Ukrainas militære styrker består av både vernepliktige og vervede, og en reserve. Det ukrainske forsvaret har i betydelig utstrekning blitt modernisert og forsterket de senere år, særlig etter den russiske annekteringen av Krimhalvøya i 2014. Ukraina er ikke medlem av NATO, men har på flere områder tilpasset sitt forsvar til alliansens standarder.

I 2020 ble en gjennomgang av forsvarsstrukturen gjennomført, og en ny nasjonal sikkerhetsstrategi ble vedtatt i 2021. Som følge av Russlands intervensjon og anneksjon i 2014 ble en ny forsvarsdoktrine vedtatt, der Russland er den definerte hovedmotstander, og hvor ambisjonen om tettere forhold til NATO ble klargjort.

Deler av Ukrainas forsvar har siden 2014 vært engasjert i en lavintensitets militær konflikt i den østlige delen av landet (den såkalte Ukraina-konflikten i fylkene Donetsk og Luhansk), og ble i februar 2022 utfordret i en fullskala konvensjonell krig gjennom Russlands invasjon av Ukraina.

Landets president er øverstkommanderende for de væpnede styrker.

De militære styrkene

Ukrainas forsvar er basert på verneplikt. Førstegangstjenesten er på tolv måneder. Verneplikten ble avsluttet av president Viktor Janukovytsj i 2013, men gjeninnført i 2014 som følge av den militære konflikten i Øst-Ukraina.

Ifølge tall fra det ukrainske forsvarsdepartementet besto den stående styrken i 2020 av 54 000 offiserer og 123 000 andre soldater, hvorav 48 000 menige. I tillegg kommer sivile; til sammen cirka 250 000 personer. De operative reservestyrkene besto i 2020 av 229 000 personer. I tillegg kommer grensevakt (rundt 40 000–50 000) og nasjonalgarde (50 000–60 000). Andre kilder oppgir en samlet reserve på inntil 900 000.

Styrketallet ble av president Volodymyr Zelensky i 2022 vedtatt økt med 100 000 innen 2025. Samtidig ble det besluttet at verneplikten skulle oppheves i 2024. Kvinner har tjenestegjort i kampstyrker siden 2016. Kvinner kan bli kalt inn til militærtjeneste.

Ukraina har den nest største militære styrken i regionen, etter Russland. I 2020 utgjorde forsvarsbudsjettet 2,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Den største økningen var på anskaffelse av militært materiell.

Forsvaret består av de tradisjonelle forsvarsgrener (hær, marine og luftforsvar, samt luftbårne styrker), spesialstyrker og støtteavdelinger (inklusive logistikk og sanitet), og en ny cybersikkerhetsstyrke. Som følge av strukturreformene på slutten av 2010-tallet innførte Ukraina i 2020 en kommandostruktur tilsvarende den som blir brukt i NATO.

Hæren

Hæren har en aktiv styrke på 145 000 (2018). Materiell omfatter 854 stridsvogner (720 T-64, 100 T-72, 28 T-80 og 6 T-84), 548 oppklaringsvogner, 1137 stormpanservogner, 338 pansrede personellkjøretøy og 635 selvdrevne artilleri (hvorav 70 selvdrevne luftvernartilleri). I tillegg har hæren tungt artilleri, ballistiske missiler med kort rekkevidde, luftvernmissiler med lang rekkevidde, luftvernartilleri og omkring 60 helikoptre, hvorav omkring 35 kamphelikoptre av typen Mi-24.

Flyvåpenet

Flyvåpenet har en aktiv styrke på rundt 40 000. Materiell omfatter 71 jagerfly (37 MiG-29 og 34 Su-27), 14 taktiske bombefly av typen Su-24, 31 angrepsfly av typen Su-25, 12 overvåknings- og rekognoseringsfly, 30 transportfly, 32 treningsfly og 46 helikoptre. Flyvåpenet har i tillegg luftvernmissiler med lang rekkevidde.

I tillegg kommer luftbårne styrker på omkring 8000 aktivt personell, utstyrt med blant annet 75 stormpanservogner og 180 pansrede personellkjøretøy.

Marinen

Marinen har en aktiv styrke på rundt 12 000, inkludert et marineinfanteri på omkring 2000 personer. Flåten omfatter én fregatt, én korvett, seks patruljefartøy, én minesveiper, to landgangsfartøy og ti hjelpefartøy. I tillegg har marinen en luftkomponent med åtte helikoptre.

Den militære konflikten

Ukraina vist i grått og oransje. Områder som per januar 2022 er annektert av Russland (Krim), eller del av russiskstøttede utbryterrepublikker er markert i oransje. Den russiskstøttede utbryterrepublikken Transnistria i Moldova er markert i gult.

Ukrainas forsvar har vært engasjert i den pågående krigføringen i Donbas øst i landet siden 2014, og har vært i kamp med russisk-støttede separatister der. Dette har vært en pågående konflikt med lavintensitets krigføring, blant annet ført fra skyttergraver og statiske stillinger. Det har i begrenset grad vært kamphandlinger der, men krigføringen har gitt det ukrainske forsvaret erfaring, og ført til styrkeoppbygging.

Den russiske invasjonen, på flere akser, fra 24. februar 2022, engasjerte hele det ukrainske forsvaret i omfattende kamphandlinger, på bakken og i lufta. I tillegg til de stående styrkene ble reservister kalt inn, og vanlige, frivillige borgere utrustet med våpen for å delta i det nasjonale forsvaret av landet.

Den politiske konflikten

Ukraina har vaklet mellom å opprettholde sin status som alliansefri stat og tilknytning til NATO. I 1994 sluttet landet seg til NATOs Partnerskap for fred-program. Etter den russiske intervensjonen i 2014 og valget samme år ble medlemskap i NATO et mål for den nye regjeringen, og landets parlament vedtok å oppgi landets alliansefrie status. Da Russland invaderte Ukraina i 2022, var det blant annet begrunnet med å hindre et framtidig ukrainsk NATO-medlemskap.

Internasjonale operasjoner

Ukraina har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner både i regi av FN og NATO, men vesentlig med små bidrag (stabsoffiserer). Blant disse er NATO-operasjonen Resolute Support Mission(RSM) i Afghanistan og Kosovo Force (KFOR) i Kosovo.

Ukraina har også deltatt i flere FN-operasjoner, blant annet MONUSCO i Den demokratiske republikken Kongo, UNISFA i Sudan og UNMISS i Sør-Sudan.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • The International Institute of Strategic Studies (IISS) (2019). The Military Balance 2019, kapittel 5, Russia and Eurasia, sidene 212–217.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg