Musikk i Ukraina

Bandura er folkemusikkinstrument som er kjent i Ukraina fra 1400-tallet.
Av /Flickr.
Lisens: CC BY NC 2.0

Artikkelstart

Musikken i Ukraina har gjennom historien vært preget av både østlig og vestlig innflytelse. Landet var et musikalsk sentrum i det russiske imperiet, med flere ledende komponister og utøvere. Populærmusikken var under sovjettiden rettet mot det russiske markedet, men ble mer selvstendig og nasjonalt betydningsfull etter at Ukraina ble uavhengig i 1991.

Folkemusikk

Folkemusikken i Ukraina har basis i østslavisk tradisjon. I nordøst merkes slektskapet med russisk og i nordvest med hviterussisk musikk, og de mest karakteristiske formene finnes bare i enkelte regioner.

Rituelle sanger knyttet til feiring av vinteren, koljadky, har førkristne røtter. Vårsanger ble sunget til ringdanser med dramatiske elementer, og tilsvarende sanger, er knyttet til sommeren. Rituelle elementer finnes også i arbeidssanger og bryllupsviser. Episke ballader, lyriske sanger og skjemteviser inngår også i den rike sangtradisjonen.

Folkeinstrumentene er de samme som blant østslaverne generelt, med ett unntak: bandura (luttype). Skrypka (fele), basolja (kontrabass), tsymbaly (hakkebrett), lira (dreielire), fløyter, duda (sekkepipe), drymba (munnharpe) og trommer er også kjent i nabolandene.

Kunstmusikk

Ved kristningen på slutten av 900-tallet adopterte bystaten Kyiv den bysantinske kirkemusikken. Ukrainske melodier i neumenotasjon og med bulgarsk tekstnotasjon er kjent allerede fra 1000-tallet. Trestemmige sanger ble introdusert på 1500-tallet, og polske komponister innførte polyfon musikk på 1600-tallet. Etter denne tiden reiste mange ukrainske komponister til Moskva og senere til Sankt Petersburg for å studere vestlig kunstmusikk.

Blant de ledende komponistene på 1800-tallet var Semen Stepanovytsj Gulak-Artemovskyj (1813–1873). Mykola Lysenko (1842–1912) var en ledende kraft i Kyivs musikkliv, der han var aktiv som pianist, komponist, folklorist og organisator. Av komponister på 1900-tallet kan nevnes Borys Ljatosjynskyj (1895–1968), Konstjantyn Dankevytsj (1905–1984), Andrij Sjtoharenko (1902–1992), Myroslav Skoryk (1938–2020), Leonid Hrabovskyj (født i 1935) og Valentyn Sylvestrov (født i 1937).

Populærmusikk

Ukrainske alyona alyona har fått et stort publikum med feministisk rap. Her på festivalen Oslo World i 2021.
alyona alyona

Populærmusikken er for en stor del vestlig influert, men var under sovjettiden hovedsakelig rettet mot det russiske markedet og sunget på russisk. Etter at Ukraina ble uavhengig i 1991, fikk populærmusikken en nasjonal revitalisering, og stadig flere artister begynte å synge på ukrainsk. I 2004 ble Ruslana den første ukrainske sangeren som vant Eurovision Song Contest, med en sang delvis på ukrainsk.

Ukraina vant igjen i 2016 med artisten Jamala som framførte 1944, en sang om Sovjetunionens tvangsdeportering av tatarer fra Krimhalvøya under andre verdenskrig. Sangens nasjonale og internasjonale suksess hadde utvilsomt sammenheng med at den ble oppfattet som en protest mot at Russland i 2014 hadde annektert Krim. I 2022, kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina, vant Kalush Orchestra Eurovision med Stefania, en kreativ blanding av rap og folkemusikk, med en framtredende bruk av den tradisjonelle spaltefløyten sopilka og overtonefløyten telenka.

Rapperen alyona alyona slo igjennom i 2019 med samfunnskritisk og feministisk rap på ukrainsk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg