Novorossija

Historisk betegnelse på de sørlige delene av dagens Ukraina. Novorossijas administrative grenser har ikke ligget fast, men har omfattet de sørlige delene av dagens Ukraina, Krim-halvøya, det historiske Bessarabia og deler av den nåværende russiske Svartehavskysten. Novorossija omfatter byene Odessa, Kherson, Nikolajev, Kharkov, Simferopol og Lugansk. Betegnelsen gikk ut av bruk etter at bolsjevikene innlemmet størsteparten av området i sovjetrepublikken Ukraina. I forbindelse med Ukraina-krisen er Novorossija-betegnelsen blitt tatt i bruk igjen i Russland og blant russisk-orienterte innbyggere i Ukraina.

Betegnelsen guvernementet Novorossija ble innført i 1764 etter at Russland under Katarina den store hadde erobret områdene nord for Svartehavet i sterk rivalisering med Det ottomanske imperium. Området hadde vært herjet av tatarer fra Krim-khanatet, som var under lensherredømme av ottomanene, og nogaj-stammen. Derfor var området tynt befolket til tross for at det ligger i svartjordsbeltet. Systematisk oppbygging og rekruttering av bosettere tok til under ledelse av fyrst Grigorij Potjomkin som hadde vide fullmakter fra Katarina den store. I 1783 ble Krim innlemmet i Novorossija.

Nye byer ble grunnlagt, blant annet Odessa, som utviklet seg til en viktig havneby og metropol. Andre byer som ble etablert, og som skulle komme til å bli viktige sentra i tsar-Russland, var Sevastopol, Jekaterinoslav (våre dagers Dnepropetrovsk), Aleksandrovsk (i dag Zaporozje), Kherson og Mariupol. Jekaterinoslav ble hovedsete for Novorossija i 1784. Som guvernement eksisterte Novorossija til 1802 da området ble inndelt i tre mindre guvernementer. I 1805 ble general-guvernementet Novorossija-Bessarabia opprettet. Det eksisterte til 1874.   

Etter at bolsjevikene gikk av med seieren etter intervensjons- og borgerkrigene 1918-20, ble mesteparten av områdene som hadde inngått i Novorossija innlemmet i sovjetrepublikken Ukraina. Det var ikke lenger lov å bruke betegnelsen Novorossija om denne regionen, som ble inndelt i flere oblaster (fylker). Områdene beholdt en sterk russisk orientering selv om det ukrainske innslaget også har gjort seg gjeldende flere steder. Krim tilfalt den russiske sovjetrepublikken, men ble gitt til Ukraina i 1954. 

Under den årlige tv-overførte utspørringen av den russiske presidenten i april 2014 brukte Vladimir Putin betegnelsen Novorossija om de sørlige og østlige delene av Ukraina. Det vekket oppsikt fordi russisk-orienterte aktivister i Ukraina allerede hadde vist til det historiske området Novorossija som ramme om den autonome regionen de ønsker å opprette. I mai erklærte lederne for folkerepublikkene Lugansk og Donetsk en Novorossija-konføderasjon. De opphevet konføderasjonen på ubestemt tid i mai 2015 med henvisning til at den ikke var i samsvar med Minsk II-avtalen av 11. januar 2015 mellom Russland, Ukraina, Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk.

Områdene som inngår i det historiske Novorossija har stor økonomisk betydning for Ukraina ettersom det er her mesteparten av landets bruttonasjonalprodukt produseres.