Holodomor er den ukrainske betegnelsen på en hungersnød som rammet den ukrainske sovjetrepublikken i årene 1932-33. Ordet er en sammentrekning av frasen «moryty holodom» som betyr å sulte noen til døde og understreker at det i Ukraina oppfattes som en menneskeskapt hungersnød. Dens årsak og politiske betydning er i dag en gjenstand for diskusjoner, både blant forskere og i forholdet mellom Ukraina og Russland.

En større hungersnød rammet Sovjetunionen i årene 1932-33. Den rammet særlig hardt i de kornproduserende områdene i Ukraina, Nord-Kaukasus, ved Volgas nedre løp og i Kasakhstan. Hungersnøden ble benektet av sovjetiske myndigheter noe som gjorde at det ikke ble ført offisielle statstikk over antall døde som kunne relateres direkte til hungersnøden. Tallene varierer derfor mellom ulike kilder, men ledende internasjonale forskere på ukrainsk historie synes i dag å enes om at antallet døde som et resultat av hungersnøden i den ukrainske sovjetrepublikken ligger et sted mellom tre og fire millioner mennesker.

Hungersnøden inntraff i en periode med store endringer i det sovjetiske samfunnet. Den første femårsplanen ble avsluttet i 1932. Den hadde fokusert på industrialisering og kollektivisering av jordbruket for å bidra til den industrielle omstillingen. Dette innebar at tidligere privateide gårder skulle organiseres som felleseie og at bøndene fikk kvoter på hvor mye de måtte levere av korn og andre jordbruksprodukter. Dette skulle sikre matforsyningen i byene. Endringene ble møtt med stor motstand, noe som framprovoserte den såkalte avkulakiseringen – politikken for å fjerne kulakene, de mest velstående bøndene. Disse konfrontasjonene var store i Ukraina, som var en sovjetrepublikk med særlig stor jordbruksproduksjon. 

I tråd med femårsplanens overordnede målsetninger om økt effektivitet og produksjon ble jordbrukskvotene hevet i 1932 til et nivå som bøndene ikke klarte å leve opp til og dette ble en direkte utløsende årsak til hungersnøden. Selv om bøndene måtte levere inn både det de hadde produsert og såkornet, var det likevel mange som ikke klarte å møte kvoten. Hardest rammet ble de matproduserende områdene i sentrale deler av Ukraina, hvor sulten slo inn allerede på ettervinteren i 1932. Mens de første rapportene om døde begynte å komme var den politiske ledelsen mest opptatt av at jordbrukskvotene ikke hadde blitt møtt, noe som ble oppfattet som en sabotasje mot femårsplanen. Kravene ble derfor skjerpet ytterligere inn mot 1933. Dette forverret situasjonen. De områdende som hadde overlevd hungersnød året før var spesielt utsatt, men den nådde nå også større deler av landet. Resultatet var at en åttendedel av den ukrainske sovjetrepublikkens innbyggere døde av sult i årene 1932-34.

Hungersnøden var tabubelagt i Sovjetunionen og det var først i glasnost-perioden på slutten av 1980-tallet at Holodomor ble etablert som et begrep i Ukraina etter å ha blitt innført blant ukrainske emigranter i Nord-Amerika på 1970-tallet. Etter uavhengigheten i 1991 har ukrainske myndigheter vært opptatt av å få internasjonal anerkjennelse av Holodomor som et folkemord mot det ukrainske folket. Enkelte andre stater støtter dem i dette, og 

Mange andre land, som USA og EU, anser at Holodomor ikke oppfyller de folkerettslige kravene til et folkemord, men snarere må anses som et angrep på det ukrainske folk og en forbrytelse mot menneskeheten. Russiske myndigheter er sterkt kritiske til det de kaller ukrainske myndigheters politisering av historien og viser til at hungersnøden også rammet områder utenfor den ukrainske sovjetrepublikken. De avviser at hungersnøden var organisert med utgangspunkt i etniske skillelinjer.

Spørsmålet om Norges offisielle syn på Holodomor ble reist i Stortingets spørretime av Fremskrittspartiets representant Øyvind Vaksdal i 2008. Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre påpekte at Sovjetunionens ledelse bærer ansvaret for det han omtalte som «umenneskelige handlinger», men at det ikke er grunnlag for å kalle det et folkemord.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.