Valentyn Sylvestrov

Sylvestrov studerte komposisjon ved musikkonservatoriet i Kyiv fra 1958–1963. I 1960-årene kom han inn i en krets av komponister og dirigenter som gikk under navnet Kyiv-avantgarden og blant annet bedrev egenstudier i tolvtoneteknikk. Sylvestrovs verker fra 1960-tallet ble avvist av kulturmyndighetene ettersom de stred mot datidens ideologisk funderte kunstsyn og stilistiske preferanser, og i 1970 ble han utestengt fra det sovjetiske komponistforbundet. Sylvestrov livnærte seg på 1960-tallet som musikklærer, mens han skrev flere symfonier og andre verk for orkester og mindre ensembler. Han gjorde seg også bemerket utenlands og begynte etter hvert å få bestillingsoppdrag fra vesten.

Fra 1970-tallet la Sylvestrov om stilen sin i en neoromantisk retning. Denne var lettere å få aksept for hos myndighetene og Sylvestrov ble etter hvert en produktiv og mye fremført komponist i Sovjetunionen (både Ukraina og Russland) og Vest-Europa.

Sylvestrovs overgang til en mer tilgjengelig stil innebærer ikke kun forenkling. Han bruker ofte musikalske sitater og teknikker som collage og stilblanding. «Jeg skriver ikke ny musikk», lyder en hyppig sitert uttalelse, «musikken min er svar og ekko på det som allerede finnes». Begreper som «ekko» og «post» opptrer ofte i hans egne beskrivelser av musikken og i titlene (postludium, post scriptum, mm). Sylvestrov kaller også musikken sin for «metaforisk». Verkene hans fremstår som uttrykksfulle i sin ofte elegiske og stillferdige fremtoning. Sylvestrov legger stor vekt på presise klangfarger og er svært detaljert i sine angivelser om dynamikk og karakter i notasjonen.

Selv om han i hovedsak har skrevet tonalt siden 1970-tallet, er også enkelte senere verker komponert i tolvtoneteknikk (som Postludium for klaver og orkester fra 1984) eller fritonalt tonespråk (som Metamusikk: et symfonisk poem for klaver og orkester fra 1992).

Sylvestrovs verker teller ni symfonier, fem pianokonserter, to violinkonserter og en cellokonsert, en rekke verker for kammerbesetning, større og mindre korverker, deriblant Requiem for Larisa (1997–1999) i anledning hans kones død, en lang rekke verker for klaver solo, samt filmmusikk.

Under Majdanrevolusjonen i 2013/14 gikk Sylvestrov til Majdanplassen i Kyiv og lyttet til bønner og sanger blant demonstrantene. Han skrev en rekke hymner og elegier og samlet dem i syklusen Majdan 2014: en krønike for kor à cappella.

• klassisk musikk
• Musikk i Ukraina