Januar/februar: Protestene intensiveres og mer enn 100 personer mister livet i gatekamper.
21. februar: Janukovytsj blir enig med vestlige politikere om reformer. Reformene blir avvist av den politiske opposisjonen. Deretter flykter Janukovytsj fra Kyiv, og havner etter hvert i Russland.
22. februar: Ukrainas nasjonalforsamling – Verkhovna Rada – avsetter Janukovytsj.
26. februar: En midlertidig regjering under ledelse av Arsenij Jatsenjuk tiltrer etter godkjennelse fra den ukrainske nasjonalforsamlingen.
16. mars: En folkeavstemning på Krimhalvøya gir stort flertall for gjenforening med Russland. Folkeavstemningen er omstridt, og Vesten fordømmer handlingen som en anneksjon og et brudd på folkeretten. Den offisielle russiske framstillingen av innlemmelsen går ut på at den er en 'gjenforening' og ikke en 'anneksjon'.
17. mars: EU og USA innfører sanksjoner for å øve press på Russland. Sanksjonene skjerpes etter hvert.
20. mars: Russland innfører motsanksjoner.
21. mars: Det russiske føderasjonsrådet godkjenner traktaten som formelt gjør Krimhalvøyas to administrative enheter – Republikken Krim og byen med spesialstatus Sevastopol – til nye føderasjonssubjekter (delstater) i den russiske føderasjonen. Samme dag undertegner den ukrainske regjeringen avtalen med EU som utløste krisen i november 2013.
27. mars: FNs generalforsamling vedtar en resolusjon som erklærer folkeavstemningen på Krim 16. mars for ugyldig. 100 stater støtter resolusjonen, 11 stemmer mot og 58 avholder seg fra å stemme.
7. april: Separatister erklærer opprettelsen av «Folkepublikken Donetsk». Dette regnes gjerne som starten på det som går under betegnelsen «Krigen i Donbass»; en væpnet konflikt mellom separatister støttet av russiske paramilitære på den ene siden, og den ukrainske regjeringen støttet av ytterliggående høyrenasjonalistiske paramilitære på den andre. Våpen kommer over grensen fra Russland til støtte for separatistene.
14. april: Overgangsregjeringen i Kyiv starter en militær aksjon mot separatistene i Øst-Ukraina. Aksjonen blir kalt en «antiterroroperasjon».
17. april: Utenriksministrene i Russland, Ukraina, EU og USA samles i Genève og blir enige om en avvæpning av det de kaller illegale krefter i Donbass. Avvæpningen blir ikke gjennomført.
27. april: Separatister erklærer opprettelsen av «Folkerepublikken Lugansk».
9. mai: Den tyske forbundskansleren Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande oppfordrer partene i konflikten til nasjonal dialog. Partene møtes til rundebordsforhandlinger, men kommer ikke fram til noen løsning.
12. mai: De to selverklærte folkerepublikkene Donetsk og Lugansk erklærer seg uavhengige av Ukraina.
25. mai: Petro Porosjenko blir valgt til president i Ukraina. Han er tilhenger av at Ukraina skal bli medlem av EU.
6. juni: Den såkalte Normandie-kvartetten etableres på Château de Bénouville i Normandie. Det dreier seg om en gruppe toppdiplomater fra Russland, Ukraina, Tyskland og Frankrike, som legger til rette for telefonsamtaler mellom de fire landenes statsledere og utenriksministre.
17. juli: På vei over Øst-Ukraina blir passasjerflyet MH17 fra Malaysia Airlines truffet av en rakett, og alle de 283 passasjerene og mannskapet på 15 omkommer. Regjeringen i Kyiv og separatistene i Øst-Ukraina beskylder hverandre for å stå bak nedskytingen.
5. september: Minskprotokollen (Minsk I) blir undertegnet av Russland, Ukraina, Folkerepublikken Donetsk og Folkerepublikken Lugansk i Belarus' hovedstad. Avtalen kommer i stand under ledelse av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Partene forplikter seg til øyeblikkelig våpenhvile, men kamphandlingene i Donbass fortsetter likevel.
26. oktober: Valg til ny nasjonalforsamling i Ukraina. Partier som vektlegger samarbeid med EU framfor samarbeid med Russland vinner klart. Separatistene øst i Ukraina boikotter valget og holder i stedet egne valg, som ikke blir anerkjent av regjeringen i Kyiv.
Desember: Ukraina opphever alle tog- og bussforbindelser med Krimhalvøya.
Kommentarer (8)
skrev Bjørn Johan Berger
skrev Martin Paulsen
skrev Bjørn Johan Berger
svarte Ida Scott
skrev Jan Otto Reberg
Denne artikkelen har en mengde merkelige påstander, endel av dem tilsynelatende hentet direkte fra russisk propaganda. Denne artikkele brukes som støtte av norsk-russere som argumenterer til fordel for de russiske overgrepene mot Ukraina. Artikkelen er LANGT unna den kvaliteten man forventer fra et seriøst leksikon.
Her er endel temaer:
>> I februar 2022 utviklet konflikten seg til krig da Russland invaderte Ukraina.
Tøys og tull. Russiske styrker har utkjempet krig mot Ukraina i over 8 år.
>> I 2014 ble Krimhalvøya annektert av Russland. Halvøya ble deretter innlemmet i Russland.
Merkelig formulering. Å annektere er å innlemme.
>> To områder i Donbass helt øst i Ukraina
Donbas er en del av Ukraina, følgelig skriver vi Donbas på ukrainsk måte, med én "s", ikke to.
>> I tillegg til konflikten med Russland, sliter Ukraina med grunnleggende indre problemer. Siden Sovjetunionens oppløsning i 1991 har ikke styresmaktene lyktes med å utvikle en samlende nasjonal identitet.
Tull. Det russiske angrepet mot Donbas har gitt Ukainia en voldsomt samlende nasjonal identitet.
>> Korrupsjon gjennomsyrer politikk og næringsliv.
Det er sant, men det er voldsomt villedende å si noe slikt om Ukraina, uten å nevne at korrupsjonen er verre i Russland. Ukrainsk korrupsjon er et av argumentene russere bruker for å angripe Ukraina.
>> Ultranasjonalistiske grupperinger gjør seg sterkt gjeldende i det offentlige liv og som paramilitære grupper.
Det er løgn. Ultranasjonalister har bare et par prosent i nasjonalforsamlingen.
Og igjen er det voldsomt misvisende å si noe slikt om Ukraina uten å nevne at det er mye verre i Russland.
>> På den ene siden står de som ønsker å bli med i EU og NATO, på den andre de som ønsker å beholde tilknytningen til Russland, gjerne kombinert med samarbeid vestover.
Her må man nevne at den pro-vestlige siden står enormt mye sterkere enn den pro-russiske siden. I 1991 var det et OVERVELDENDE flertall for å ta avstand fra Russland i SAMTLIGE oblaster.
>> Demonstrasjoner i hovedstaden Kyivs gater og på den sentrale Majdanplassen i 2013 ble etter hvert voldelige, og Janukovytsj flyktet til Russland i februar 2014.
Dette er en grusom overforenkling og kan enormt lett tolkes feil. Demonstrasjonene var fredelige. Gjennom måneder stod demonstrantene der, fredelige, selv om Janukovitsj gjorde alt han kunne for å provosere. Han sørget for at det ble sprøytet vann over dem mens de stod der i 20 minusgrader. Føst da han sendte inn Berkut for å massakrere demonstrantene, med over 100 døde som resultat, ble det virkelig voldelig.
>> I april 2014 ble situasjonen ytterligere tilspisset etter at separatister i Donbass helt øst i Ukraina tok til våpen mot den nye regjeringen i Kyiv.
"Separatister" er en voldsomt misvisende benevnelse på den russiske obersten Igor "Strelkov" Girkin og hans russiske tropper.
Det er merkelig at artikkelen ikke nevner i det hele tatt de russiske gruppene som deltok i det russiske angrepet mot Donbas fra april 2014, som den kristne halv-private hæren Den Russisk-Ortodokse Arme. De sloss under ledelse av den russiske obersten Igor Girkin, med russiske våpen, fraktet inn fra Russland.
Enda merkeligere er det at artikkelen ikke nevner med et ord at den ordinære Russiske Armé kom med i det russiske angrepet fra august 2014.
>> Dette satte en stopper for separatistenes territorielle erobringer
Er det så desperat viktig å unnå å nevne den russiske hæren???
>> halvøya må knyttes sammen med russisk infrastruktur.
"må" ???
>> 17. juli: På vei over Øst-Ukraina blir passasjerflyet MH17 fra Malaysia Airlines truffet av en rakett, og alle de 283 passasjerene og mannskapet på 15 omkommer. Regjeringen i Kyiv og separatistene i Øst-Ukraina beskylder hverandre for å stå bak nedskytingen.
Dere gidder ikke å nevne at Igor Girkin umiddebart dro til stedet og skrøt av å ha skutt ned flyet? Dere gidder ikke å nevne at Girkin og to til er blitt dømt for massedrapet, som ble utført med et russisk BUK-batteri?
>> I november 2018 kom det til den første militære konfrontasjonen mellom Ukraina og Russland siden 2014.
Tøys og tull. Det var til stadighet konfrontasjoner i denne perioden.
I noen av tilfelle skyldte russerne på Wagner-gruppen, som liksom "ikke" var en representant for Russland. Det er forøvrig en GROV utelatelse å ikke nevne Wagner-gruppen, denne halv-private hæren som ble opprettet av Russland for at Russland skulle kunne si at de russiske soldatene i Ukraina ikke var offisielle russiske solldater. Senere har lederne for Wagner-gruppen tilstått at de var svært aktive i Ukraina. Wagner-gruppen sloss nå som en fullintegert del av den russiske hæren. Rekrutteringen skjer tildels ved at Wagner-gruppen henter straffanger ut av russiske fengsler.
>> Antallet russiske soldater i nærheten av grensa til Ukraina økte til over 100 000, inkludert noen titusen i Belarus.
De fleste anslagene sier noe i retning av 190 000.
svarte Jørn Holm-Hansen
Takk for innspill. De ga høve til en del presiseringer.
Vennlig hilsen
Jørn
skrev Jan Otto Reberg
Det er synd at det fortsatt ikke går an å få høyere kvalitet på denne artikkelen.
Den internasjonale straffedomstolen i Haag har i en dom slått fast at de okkuperte områdene av Donbas har vært under russisk kontroll fra mai 2014. Det er merkelig at dette ikke nevnes.
https://www.justsecurity.org/84456/dutch-court-in-life-sentences-russia-had-overall-control-of-forces-in-eastern-ukraine-downing-of-flight-mh17/#:~:text=A%20Dutch%20District%20Court%E2%80%99s%20recent%20verdict%20that%20three,Ukraine%20were%20under%20the%20%E2%80%9Coverall%20control%E2%80%9D%20of%20Russia.
Det er merkelig at det ikke nevnes at de russiskokkuperte områdene i Donbas er blitt annektert av Russland.
Det er merkelig at det ikke nevnes at innbyggerne i "folkerepublikkene" i mange år har blitt presset til å bli russiske statsborgere.
Det er merkelig å omtale de russiske militiagruppene og den russiske hæren som "separatister". Det finnes ingen tegn til at den russiske hæren og de russiske militiagruppene noen gang har ønsket at de russiskokkuperte områdene skulle bli "separate".
Artikkelen hevder at "De nye, EU-vennlige makthaverne i Kyiv ble møtt med mistro i de russiskorienterte områdene øst og sør i Ukraina." Det er en ubalansert, misvisende beskrivelse av virkeligheten. Det var flertall FOR EU-tilnærmingen i ALLE deler av Ukraina. Her svelger artikkelforfatteren igjen russisk propaganda rått.
https://www.kiis.com.ua/?lang=eng&cat=news&id=258
Artikkelen hevder at "På russisk side har det vært offisiell politikk å fremme samarbeid og integrasjon mellom de landene som inngikk i Sovjetunionen. "
Det er en merkelig måte å beskrive den knallharde russifiseringspolitikken på, med tvangsopplæring i russisk, undertrykking av folk av andre etnisiteter (spesielt muslimer), for ikke å snakke om Holodomor da russerne drepte millioner av ukrainere pluss millioner av andre.
>> Siden Sovjetunionens oppløsning i 1991 har ikke styresmaktene lyktes med å utvikle en samlende nasjonal identitet. Korrupsjon gjennomsyrer politikk og næringsliv.
Tull. Ukrainerne har hatt et voldsomt oppsving i samlende nasjonal identitet i løpet av de 9 årene russernes angrep har pågått.
Russerne bruker påstander om korrupsjon i Ukraina som et av påskuddene for å angripe, okkupere, drepe, torturere, plyndre, og bortføre barn. Da er det merkelig at ikke artikkelen påpeker at korrupsjonen er enormt mye verre i Russland enn i Ukraina.
Noe av det siste som står i artikkelen er at "Krisen tilspisset seg 21. februar 2022, da Russland anerkjente de to utbryterrepublikkene øst i Ukraina (DNR og LNR) som selvstendige stater. " Dermed kan ukritiske lesere som tror på SNL bli sittende igjen med inntrykket av at Russland anerkjenner disse som "selvstendige stater". Det er feil. Russland har annektert disse russisk-okkuperte områdene.
svarte Jørn Holm-Hansen
Takk for påpekninger og forslag. Vi jobber med å komprimere denne artikkelen. Jeg kommer til å se nærmere på innspillene dine i den forbindelse.
Vennlig hilsen
Jørn
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.