Eurovision Song Contest

Eurovision

Kerstin Joensson/AP. Gjengitt med tillatelse

Eurovision Song Contest er en internasjonal låtskriverkonkurranse for medlemmer i Den europeiske kringkastingsunionen (EBU). Eurovision Song Contest er blant verdens største TV-begivenheter med opptil 200 millioner seere verden over. Programmet vises i hele Europa og sendes også i mange ikke-europeiske land. Det er svært populært i Australia og i flere asiatiske land. Siden 2000 har det også vært mulig å se konkurransen direkte på internett.

NRK arrangerer Melodi Grand Prix for å velge Norges bidrag til Eurovision Song Contest.

Konkurransen ble avholdt for første gang i 1956, med deltakere fra sju nasjoner. Hver deltaker fikk sende to bidrag, dette ble fra 1957 redusert til ett. Den første vinnersangen var sveitsiske «Refrain».

Konkurransen ble skapt etter modell av den italienske musikkonkurransen San Remo-festivalen. Den europeiske kringkastingsunionen var relativt nystartet, og de ønsket en årlig programpost som kunne skape blest om unionen.

I tillegg var et formål for Eurovision Song Contest å bidra til forsoning i et Europa som fortsatt slet med ettervirkningene etter andre verdenskrig. EBU valgte å satse på en musikkonkurranse, med en tanke om at musikken er et universelt språk som kan forstås over landegrensene.

Deltakelse i konkurransen er mulig for alle EBU-medlemmer som er riksdekkende TV-kanaler i sine respektive land. I Norge er NRK og TV 2 medlemmer, og det er NRK som deltar fra Norge. Hvert medlem velger ut et bidrag som må oppfylle en rekke kriterier satt av EBU. Utvelgelsesprosessen må godkjennes av unionen, og her finnes det et stort spekter av nasjonale konkurranser. Bidragene sendes til den internasjonale konkurransen som finner sted i løpet av en uke rundt midten av mai. Vinnersangen kåres ved en direktesendt avstemning. Artisten som fremfører bidraget får et trofé, og vinnermedlemmet blir invitert til å arrangere neste års finale. Man står fritt til å avslå invitasjonen, men dette gjøres i praksis svært sjelden.

Antallet deltakere har stadig steget, fra de opprinnelige sju det første året til atten bidrag ti år etter. Deretter lå det jevnt på 16–20 deltakere i mange år, frem til østblokkens oppløsning i 1989.

Eurovision Song Contest startet som en konkurranse for vesteuropeiske land, men da Berlinmuren falt og Øst-Europa begynte å åpne seg mot vest, opplevde EBU en økende interesse fra disse landene. Jugoslavia hadde allerede deltatt i en årrekke, og konkurransen var et kjærkomment vindu mot vest for mange bak jernteppet. Ikke minst oppsto det etter Sovjetunionens kollaps en hel rekke nye stater som meldte sine kringkastere inn i EBU og deretter ønsket å delta i ESC.

Dette førte til en stadig økning i antallet deltakere, og arrangementet begynte å bli uhåndterlig. Man prøvde først med en egen øst-europeisk finale hvor de tre beste fikk delta i selve Eurovision Song Contest, men dette var ikke i tråd med EBUs målsetning om forbrødring over landegrensene. I en periode forsøkte man med forskjellige systemer hvor for eksempel de landene som ikke kvalifiserte seg til finale ett år ikke fikk delta det neste året. Dette førte til en betydelig minsket interesse for konkurransen i de ikke-deltakende landene.

Fra 2004 har man derfor innført et system med semifinale, som har muliggjort deltakelse for hittil opptil 43 land. I 2008 ble det utvidet til to semifinaler. I alt har 51 forskjellige land deltatt minst én gang i konkurransen.

Johhny Logan har vunnet Eurovision Song Contest for Irland tre ganger, som artist i 1980 og 1987, som låtskriver i 1992.

Johnny Logan av Ukjent/EBU, pressefoto. Gjengitt med tillatelse

Innlemmelsen av de østeuropeiske landene har ført til anklager om såkalt «kompisstemming» – et fenomen hvor land i geografisk og politisk nærhet gjentatte ganger stemmer på hverandres bidrag. Mange vesteuropeiske seere opplever dette som et typisk østeuropeisk fenomen, men det skjer også mellom andre deltakerland.

Mange støtter teorien om at den regionale stemmefordelingen skyldes politiske bånd, selv om dette er vanskelig å bevise. En langt mer sannsynlig årsak er at kulturell nærhet gjør det enklere å skape musikk som appellerer til publikum i naboland.

Allikevel er det nærmest umulig å vinne uten støtte fra både øst og vest. Misnøyen med det som ble oppfattet som østeuropeisk kompisstemming var særlig sterk på midten av 00-tallet. Norges svært overbevisende seier i 2009 tilbakeviste en rekke mer eller mindre konspiratoriske påstander om at det etter Øst-Europas inntreden i konkurransen var blitt «umulig» for noe vesteuropeisk land å noensinne vinne igjen, fordi de østeuropeiske landene var «for mange». Etter dette har vinnerlykken vært mer jevnt fordelt, med flest vinnere fra vest.

Det har gjennom tidene vært gjort en rekke endringer i arrangementet, både i format, regelverk og stemmegivning. Ikke minst har den teknologiske utviklingen vært drivende i disse endringene. Det er et sterkt ønske hos EBU om å involvere publikum i stor grad, og deltakerne oppmuntres derfor til å avholde telefonavstemninger hvis overhodet mulig, med fagjuryer i bakhånd hvis noe skulle gå galt i direktesending.

I de senere år har formatet vært slik at konkurransen går over én uke, med semifinaler på tirsdag og torsdag og finale på lørdag. 26 land deltar i finalen, fordelt slik:

  • Fjorårets vinner/årets vert
  • De såkalt «fem store» (Storbritannia, Spania, Tyskland, Frankrike, Italia – de fem viktigste økonomiske bidragsytere til ESC)
  • De ti beste fra semifinale 1
  • De ti beste fra semifinale 2

Bidragene må være originale sanger og må kun være 3 minutter lange. Man kan ha maksimalt seks personer på scenen. Alle artister må være minst 16 år gamle. Reglene rundt språk har variert mye gjennom årene, men i dag kan man synge på hvilket språk man måtte ønske, også språk som ikke eksisterer; Belgia oppnådde en meget respektabel andreplass i 2003 med en slik sang.

I semifinalene oppgis ikke poengsum, man lister kun opp landene som har oppnådd finaleplass. Poengene offentliggjøres på søndagen etter finalen. I finalen settes det over direkte til hovedstedene i de forskjellige deltakerlandene, som oppgir sine poeng etter skalaen 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10 og 12. Det har variert hvor mange av disse poengene man har hatt tid til å lese opp. Vinneren er det bidraget som får flest poeng. Ved dødt løp er vinneren den som har fått flest 12-poengsummer. En slik regel måtte innføres etter en svært omdiskutert finale i 1969 hvor det ble hele fire vinnere, og flere land året etter trakk seg i protest mot et lite gjennomtenkt regelverk som ikke tok høyde for slike situasjoner. I 2016 ble det innført et helt nytt system for poengopplesningen, hvor telefonstemmene og fagjurystemmene ble avslørt hver for seg.

Det er svært kostbart å arrangere konkurransen, som i senere år har vokst til et enormt krevende prosjekt for de nasjonale kringkasterne. Kostnaden dekkes i betydelig del av deltageravgifter fra de deltagende landene, og av sponsorpenger. De fleste arrangører ser på vertskapet som en mulighet til å vise frem byen og landet i en situasjon hvor disse har hele Europas blikk på seg i en udelt positiv sammenheng, og i løpet av de tre store TV-sendingene brukes som regel vertslandets kulturelle særtrekk og naturskjønnhet som gjentakende innslag.

I pausen etter avsluttet stemmegivning og stemmeopplesningen, når opptelling av stemmene må foretas og godkjennes, vises det et pauseinnslag som ofte skaper vel så mye interesse som selve bidragene. Her har vertslandet sjansen til å virkelig være kreative og vise seg frem.

Den populære danseforestillingen «Riverdance» ble for eksempel skapt som pauseunderholdning til finalen i Dublin i 1994.

ÅR

LAND

LÅTTITTEL

ARTIST

1956 Sveits Refrain Lys Assia
1957 Nederland Net als toen Corry Brokken
1958 Frankrike Dors mon amour André Claveau
1959 Nederland Een Beetje Teddy Scholten
1960 Frankrike Tom Pillibi Jacqueline Boyer
1961 Luxembourg Nous les amoureux Jean Claude Pascal
1962 Frankrike Un premier amour Isabelle Aubret
1963 Danmark Dansevise Grethe og Jørgen Ingmann
1964 Italia Non ho l'eta Gigliola Cinquetti
1965 Luxembourg Poupée de cire, poupée de son France Gall
1966 Østerrike Merci chérie Udo Jürgens
1967 Storbritannia Puppet on a String Sandie Shaw
1968 Spania La, la, la Massiel
1969* Spania Vivo cantando Salomé
Storbritannia Boom bang-a Bang Lulu
Nederland De troubadour Lenny Kuhr
Frankrike Un jour, un enfant Frida Boccara
1970 Irland All Kinds of Everything Dana
1971 Monaco Un banc, un arbre, une rue Séverine
1972 Luxembourg Après toi Vicky Leandros
1973 Luxembourg Tu te reconnaîtras Anne-Marie David
1974 Sverige Waterloo ABBA
1975 Nederland Ding-a-Dong Teach-In
1976 Storbritannia Save Your Kisses for Me Brotherhood of Man
1977 Frankrike L'oiseau et l'enfant Marie Myriam
1978 Israel A-Ba-Ni-Bi Itzar Cohen and Alphabeta
1979 Israel Hallelujah Gali Atari & Milk and Honey
1980 Irland What's another year Johnny Logan
1981 Storbritannia Making Your Mind Up Bucks Fizz
1982 Vest-Tyskland Ein bisschen Frieden Nicole
1983 Luxembourg Si la vie est cadeau Corinne Hermès
1984 Sverige Diggi-loo, diggi-ley Herreys
1985 Norge La det swinge Bobbysocks
1986 Belgia J'aime la vie Sandra Kim
1987 Irland Hold Me Now Johnny Logan
1988 Sveits Ne partez pas sans moi Céline Dion
1989 Jugoslavia Rock Me Riva
1990 Italia Insieme 1992 Toto Cutugno
1991 Sverige Fångad av en stormvind Carola
1992 Irland Why Me? Linda Martin
1993 Irland In Your Eyes Niamh Kavanagh
1994 Irland Rock'n'Roll Kids Paul Harrington & Charlie McGettigan
1995 Norge Nocturne Secret Garden
1996 Irland The Voice Eimear Quinn
1997 Storbritannia Love Shine a Light Katrina & The Waves
1998 Israel Diva Dana International
1999 Sverige Take Me to Your Heaven Charlotte Nilsson
2000 Danmark Fly On the Wings of Love Olsen Brothers
2001 Estland Everybody Tanel Padar, Dave Benton & 2XL
2002 Latvia I Wanna Marie N (Marija Naumova)
2003 Tyrkia Everyway That I Can Sertab Erener
2004 Ukraina Dyki tantsi (Wild Dances) Ruslana
2005 Hellas My Number One Elena Paparizou
2006 Finland Hard Rock Hallelujah Lordi
2007 Serbia Molitva Marija Serifovic
2008 Russland Believe Dima Bilan
2009 Norge Fairytale Alexander Rybak
2010 Tyskland Satellite Lena Meyer-Landrut
2011 Aserbajdsjan Running Scared Eldar & Nigar
2012 Sverige Euphoria Loreen
2013 Danmark Only Teardrops Emmelie de Forest
2014 Østerrike Rise Like A Phoenix Conchita Wurst
2015 Sverige Heroes Måns Zelmerlöw
2016 Ukraina 1944 Jamala
2017 Portugal Amar pelos dois Salvador Sobral
2018 Israel Toy Netta

*Uavgjort mellom Spania, Storbritannia, Nederland og Frankrike.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.