Metropolitt, biskop i oldkirken, særlig i de østlige kirker, med myndighet over en hel kirkeprovins, ikke bare et bispedømme. Oldkirkens territoriale organisasjon fulgte i det store og hele den sivile. Hver by hadde sin biskop, og biskopen i provinshovedstaden fikk tidlig visse rettigheter over de andre biskopene i provinsen. Metropolittene var bare underlagt sin patriark. Metropolitten, i den romersk-katolske kirke fra 500-tallet også kalt erkebiskop, har hatt varierende makt. I middelalderen var det mange konflikter mellom metropolittene og paven. Etter tridentinerkonsilet har de spilt liten rolle. Den nåværende kirkerett for den latinske kirke tilkjenner dem fremdeles en forrang fremfor andre biskoper, men uten at den spiller noen praktisk rolle. De har, som paven, rett til å bære den hvite kragen (pallium). I den greske kirke bærer nå alle biskoper tittelen metropolitt, mens i den russiske er deres stilling lik den opprinnelige.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.