Luhansk

Luhansk by er hovedstaden i Luhansk fylke.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Artikkelstart

Luhansk er en by og et fylke i Ukraina, 125 kilometer nordøst for Donetsk, med 399 559 innbyggere (2021). Luhansk fylke har et areal på 26 684 kvadratkilometer og 2,1 millioner innbyggere (2021). Luhansk by er fylkets hovedstad.

Faktaboks

Uttale
luhˈansk
Også kjent som
ukrainsk Луга́нськ Luhansk, russisk Луга́нск Lugansk

I 2014, under Ukrainakrisen, opprettet russisk-støttede separatister en folkerepublikk (Folkerepublikken Lugansk) i sørøstlige deler av Luhansk fylke. I 2022 ble folkerepublikken anerkjent av Russlands president Vladimir Putin.

Byen

St. Volodymyrs katedral i Luhansk by.

Luhansk er en industriby med vekt på tungindustri. Den har flere høyskoler og forskningsinstitutter.

Luhansk ble grunnlagt 1795. Byen het i en periode Vorosjilovgrad etter bolsjeviklederen Kliment Jefremovitsj Vorosjilov, som senere ble president i Sovjetunionen.

Fylket

Luhansk fylke ligger lengst øst i Ukraina. I 2014, under Ukrainakrisen, opprettet russisk-støttede separatister en folkerepublikk i sørøstlige deler av Luhansk fylke. Ukraina vist i grått og oransje. Områder som per januar 2022 er annektert av Russland (Krim), eller del av russiskstøttede utbryterrepublikker er markert i oransje. Den russiskstøttede utbryterrepublikken Transnistria i Moldova er markert i gult.

Luhansk fylke (oblast) ligger i Øst-Ukraina. Sammen med Donetsk (Ukraina) og Rostov (Russland) er fylket en del av den viktige industriregionen Donbas. Her foregår spesielt produksjon av kull.

Fylkets største byer er Luhansk, Altsjevsk og Sievjerodonetsk. Luhansk by er fylkets offisielle administrasjonssenter, men siden byen ligger i den selverklærte folkerepublikken Lugansk (se nedenfor), fyller Sievjerodonetsk fra 2014 rollen som fylkets administrasjonssenter.

Folkerepublikken Lugansk – LNR

Det offisielle navnet på russisk er er Luganskaja Narodnaja Respublika – LNR. Benevnelsen folkerepublikk skriver seg fra perioden 1948-1989 da en del land med kommunistpartistyre øst i Europa kalte seg det, for eksempel Polen . I virkeligheten dreier det seg om en såkalt de-factostat, en statsdannelse som er i stand til å styre seg selv, men som ikke har oppnådd anerkjennelse av andre stater og derfor heller ikke har FN-medlemskap. Som oftest dreier dette seg om løsrivelsestater på områder som tidligere har ligget under en annen stat. Den offisielle ukrainske benevnelsen på området er «midlertidig okkupert ukrainsk territorium».

Folketallet er på om lag 1,42 millioner. LNR omfatter om lag én tredel av fylket Luhansk.

Etableringen av LNR

Våren 2014, etter at et folkeopprør i Kiev hadde ført ny ledere til makten i Ukraina, brøt det ut demonstrasjoner mot de nye makthaverne i hovedstaden i Luhansk og andre byer i Øst og Sør-Ukraina, se Ukrainakrisen. Med russisk initiativ og støtte gikk demonstrasjonene i Luhansk og Donetsk fylker over i et væpnet opprør. Den 12. mai 2014 ble Folkerepublikken Lugansk proklamert.

Den 11. mai samme år ble løsrivelsen «bekreftet» av befolkningen i en folkeavstemning. Det var ikke fri debatt eller uavhengige valgobservatører ved avstemningen, men det er antatt at svært mange i Donetsk var misfornøyde med utviklingen etter maktovertakelsen i Kyiv etter at president Viktor Janukovytsj flyktet i februar 2014. Misnøyen skyldtes frykt for at det økonomiske samkvemmet med Russland, som denne regionen var avhengig av, ville bli skadelidende av at regjeringen i Kyiv vendte seg mot EU. Det var også misnøye med at Ukraina ikke lå opp til sidestilling av ukrainsk og russisk språk.

Den ukrainske regjeringen forsøkte å demme opp for opprøret og i løpet av sommeren 2014 lyktes det dem å ta tilbake kontroll over mesteparten av fylket. Etter harde kamper høsten 2014 og vinteren 2015 ble de de såkalte Minsk-avtalene signert av Ukraina, Russland, representanter for folkerepublikkene og OSSE. Her ble det enighet om at folkerepublikkene igjen skulle bli deler av Ukraina, men på bestemte vilkår. Videre uenigheter både om innholdet i disse vilkårene og om rekkefølgen for gjennomføringen av dem har imidlertid ført til at Minsk-avtalene bare i liten grad har blitt satt ut i livet. Minskavtalen la opp til en viss grad av indre selvstyre for fylkene Luhansk og Donetsk innenfor Ukraina, men først etter at det hadde vært holdt frie lokalvalg.

21. januar 2022 anerkjente Russland folkerepublikken som uavhengig stat og inngikk samme dag en samarbeidsavtale, som blant annet omfattet forsvar. Grunnlovene i LNR, så vel som i naborepublikken DNR, slår fast at de gjelder hele fylket, og ikke bare de delene de selv kontrollerer. I og med Russlands anerkjennelse betyr dette at de har «legitimt» grunnlag for å få militær støtte til å erobre disse områdene.

Den russiske invasjonen av Ukraina, som tok til den 24. januar 2022, ble delvis begrunnet i at det var nødvending å beskytte befolkningen i folkerepublikken mot ukrainske militære angrep. Den 18. februar hadde den øverste lederen for LNR 2018, Leonid Pasetsjnik, beordret evakuering av sivilbefolkningen. Dette ble begrunnet med at et massivt ukrainsk angrep skulle være nært forestående.

Inntil Russland anerkjente LNR i februar 2022, hadde bare «Folkerepublikken Donetsk», Sør-Ossetia og Abkhazia anerkjent LNR, men disse løsrivelsesstatene mangler selv internasjonal anerkjennelse. Etter Russlands anerkjennelse fulgte Cuba, Venezuela, Nicaragua og Syria opp og anerkjente DNR.

Forholdene i LNR

Minsk-avtalene fra 2014 og 2015 fastla frontlinjen og påla våpenhvile. Denne frontlinja – som også kalles kontaktlinja – gikk gjennom Luhansk fylke slik at en tredel ble liggende under opprørernes kontroll. Frontlinja har siden ligget fast, men det har vært stadige brudd på våpenhvilen. Samlet for hele Donbass har 14 000 mennesker mistet livet som følge av konflikten. Militæret i DNR skal ha blitt trent av spesialister fra Russland, men Russland har benektet dette.

Økonomien i Donbass-regionen, som Luhansk tilhører, har siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 vært tett sammenvevd med den russiske. Likevel har det hatt negativ effekt at økonomien i LNR nå er avskåret fra det øvrige Ukraina. Som følge av krigshandlingene siden 2014 har mye av infrastrukturen vært ødelagt. Fattigdom er utbredt.

I LNR blir russiske lærebøker og russisk valuta benyttet. Fra 2017 har de personlige dokumentene til innbyggerne i LNR vært gyldige også i Russland. Det dreier seg om for eksempel fødsels- og vielsesattester. Våren 2019 undertegnet Russlands president Vladimir Putin et dekret som gjorde det lettere for innbyggerne i de to folkerepublikkene å søke russisk statsborgerskap. Det er anslått at om lag én av fire innbyggere i LNR benyttet seg av dette tilbudet innen februar 2022, men sikre tall er ikke offentliggjort. Det hører med til bildet at både Ungarn og Romania lenge hadde tilbudt statsborgerskap til visse kategorier ukrainske statsborgere. Det dreier seg om innbyggerne som ble født i de områdene som lå under de to landene før sovjetrepublikken Ukrainas vestgrense ble flyttet vestover i 1945, og etterkommerne deres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg