Karpatene

Karpatene. Bucurasjøen i Retezatfjellene, Sør-Karpatene. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Karpatene er en fjellkjede i Øst-Europa, som danner en stor bue omkring Den ungarske slette og hele Tiszavassdraget. Karpatene består av flere parallelle kjeder, som begynner i nordvest ved Bratislava ved Donau, og slutter ved Jernporten ved Donau. Total lengde er 1700 kilometer.

Faktaboks

Uttale
karpˈatene

Geologiske forhold

Karpatene er en gren av den store tertiære foldesone, og som i Alpene er det en sentral kjede av krystallinske bergarter med lavere kjeder av yngre sedimenter utenfor.

I den vestlige delen er det flere grupper skilt ved daler og senkninger. Her er rene høyfjellsformer med tinder og botner. Høyest er Tatra på grensen mellom Polen og Slovakia på 2655 meter over havet. Den ytre kjede i nord heter Beskidene.

Mot øst forsvinner sentralkjeden. Her er fjellryggen smalest og også lavest, og en rekke pass fører over kammen, blant annet Duklapasset, der det stod heftige kamper under andre verdenskrig.

Den østre bue går rundt høylandet i Transilvania, med platåer, daler og innsunkne områder. I sør er det høyfjellsformer som er skapt av istidens breer. Elven Olt går tvers gjennom fjellkammen i Turnu Roşu-passet som ligger 352 meter over havet.

Det er mange malmforekomster, gull i Transilvania, videre sølv, bly, kobber, jern, dessuten olje i forlandet utenfor.

Klima

Klimaet er kaldt om vinteren, især i øst, men her er det også varmest om sommeren. Eik og bøk vokser i de lavere åser, opptil omkring 1200 meter over havet, høyere oppe furu og gran, til 1800–2000 meter over havet. Det er mange ville dyr i skogene.

Befolkning og næringsveier

Karpatene danner ikke noe skille mellom forskjellige folkeslag, unntatt i nordvest; her bor polakker på nordsiden, slovaker i dalene i sør. Lenger øst bor ukrainere på begge sider av fjellryggen. I øst og sør bor rumenere på begge sider, med store bygder av madjarer (szekler) og tyskere (saksere) i Transilvania.

Den viktigste næringene i Karpatene er gruvevirksomhet og skogsdrift. Det er i alt mer enn 400 skisentra i Karpatene. Det er også en del turisttrafikk om sommeren. Jordbruk drives i dalene, og over hele Karpatene beiter fe i fjellene om sommeren, mest sau.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg