Høye stråledoser over en viss terskelverdi, bidrar til akutte skader som strålesyke. Ved strålesyke produserer ikke benmargen hvite blodceller, immunforsvaret svekkes, og en infeksjon kan bli dødelig.
Lave stråledoser over lang tid kan gi opphav til langtidseffekter som ulike typer kreft:
Det var særlig tre grupper som ble utsatt for relativt høye stråledoser, og som fortsatt følges opp av helsemyndighetene i Ukraina, Hviterussland og Russland:
- Militære og sivile arbeiderne som var involvert i sluknings- og opprydningsarbeidet
- Innbyggere som ble evakuert
- Innbyggere i forurensede områder som ikke ble evakuert
Basert på en rekke ulike modeller, antagelser og påstander foreligger det mange prognoser knyttet til helsekonsekvenser; fra noen tusen døde til hundretusenvis døde «bare i Ukraina».
Ifølge UNSCEAR (2008), FNs vitenskapskomité for strålingseffekter som samler eksisterende kvalitetssikrede fakta, ble 134 arbeidere utsatt for høye stråledoser og fikk diagnosen strålesyke. Av disse døde 28 i løpet av de 3–4 første månedene. I tillegg døde fem brannmenn av brannskader. I perioden 1987–2004 døde ytterligere 19 pasienter, mens omfattende medisinsk behandling bidro til økt overlevelse for de andre pasientene med strålesyke.
Ifølge UNSCEAR (2018) er det så langt påvist økt forekomst av skjoldbruskkjertelkreft som skyldes radioaktivt jod (131I) blant barn i Ukraina, Hviterussland og Russland. Det er rapportert at om lag 5000 barn, eller opptil 9000 om det tas hensyn til statistisk usikkerhet, ble rammet. 15 barn døde på grunn av forsinket medisinsk behandling.
Blant arbeiderne som bidro med slukningsarbeidet og opprydningsarbeidet var det mange som fikk relativt høye stråledoser. Disse utgjør fremdeles en betydelig helserisikogruppe, selv om økt frekvens av andre krefttyper (leukemi, svulster), immunsystemsykdommer eller ulike fødselsskader, så langt ikke er påvist. Selv om forskning på helseeffekter fortsatt pågår internasjonalt, synes helsekonsekvenser observert 20–25 år etter ulykken å være langt mindre enn forventet.
Ulykken, hemmeligholdelsen, evakueringen, oppløsning av familier, tap av arbeidsplasser, restriksjoner på omsetning av landbruksprodukter og lignende, bidro imidlertid til angst, uro og omfattende psykologiske og stressrelaterte effekter samt andre indirekte helsekonsekvenser (anemi på grunn av endret kosthold, alkoholisme, depresjoner med mer). Felles for alle berørte var stor bekymring for barnas helse og fremtid. De psykososiale konsekvensene er mer omfattende enn det som først ble antatt.
Kommentarer (7)
skrev Ann Helen Skjerve
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Knut Hofstad
skrev Terje Solbakk
Det står at 600 0000 (6 millioner) bidro til opprydningsarbeidet, men formatteringen er feil, skal det være 600 000 (6 hundretusen)? Siste avsnitt, første underkapittel.
svarte Gisle Andersen
Det er riktig tallet er 600 000. Takk for at du gjorde oss oppmerksomme på dette. Jeg har korrigert.
skrev Terje Solbakk
Det står at 600 0000 (6 millioner) bidro til opprydningsarbeidet, men formatteringen er feil, skal det være 600 000 (6 hundretusen)? Siste avsnitt, første underkapittel.
svarte Gisle Andersen
Duplikat, se over
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.