Helsekonsekvensene er avhengig av hvilken stråledose den enkelte har mottatt. Redningsmannskaper i nærområdet mottok store stråledoser, mens mennesker langt fra ulykkesstedet, også i Norge, mottok små stråledoser. Høye stråledoser over en viss terskelverdi kan bidra til akutte skader som strålesyke og strålingssyndrom. Ved strålesyke produserer ikke benmargen hvite blodceller, immunforsvaret svekkes og en infeksjon kan bli dødelig. Strålingssyndrom er et sammensatt bilde av symptomer som oppstår etter at store deler av kroppen utsettes for moderate til høye doser av ioniserende stråling.
Både høye og lave stråledoser, gjerne over lang tid, kan gi opphav til seneffekter, som ulike typer kreft.
Alle mottar lave stråledoser som bakgrunnsstråling eller fra røntgenundersøkelser. Lave stråledoser i nærområdene etter Tsjernobyl-ulykken skyldes dels noe stråling fra radioaktivitet på bakken, men mest inntak av radioaktivitet gjennom matvarer, vann og luft, slik det også ble i lavere grad i Norge.
Ulike kilder til lave stråledoser er:
- Radioaktivt jod i luft eller i matvarer, særlig melk, kan bidra til skjoldbruskkjertelkreft.
- Radioaktivt strontium ligner på kalsium og tas derfor opp i benvev. I benvev kan strontium bestråle benmargen, noe som kan bidra til blodkreft (leukemi).
- Radioaktivt cesium og en rekke andre stoffer kan gi opphav til flere kreftsykdommer.
Det var særlig tre grupper som ble utsatt for relativt høye stråledoser, og som fortsatt følges opp av helsemyndighetene i Ukraina, Hviterussland og Russland:
- Militære og sivile arbeidere som var involvert i sluknings- og opprydningsarbeidet
- Innbyggere som ble evakuert fra nærområdene, ikke minst fra Pripyat, en by hvor mange av dem som jobbet på kjernekraftverket i Tsjernobyl bodde.
- Innbyggere fra forurensede områder, hvorav mange ble evakuert.
Det foreligger mange prognoser knyttet til helsekonsekvensene, både basert på løse påstander, ulike modeller og antagelser; fra noen tusen døde til hundretusenvis døde «bare i Ukraina». Mer nøkterne og vitenskapelig baserte vurderinger anslår helsekonsekvensene til å ligge mellom de alvorligste scenariene og bagatelliseringer av helsekonsekvensene.
Ifølge UNSCEAR (2008), FNs vitenskapskomité for strålingseffekter som samler eksisterende kvalitetssikrede fakta, ble 134 arbeidere utsatt for høye stråledoser og fikk diagnosen strålesyke. Av disse døde 28 i løpet av de 3–4 første månedene. I tillegg døde fem brannmenn av brannskader. Brannskader forurenset med radioaktivitet viste seg å være særlig utfordrende å behandle. I perioden 1987–2004 døde ytterligere 19 pasienter, mens omfattende medisinsk behandling bidro til økt overlevelse for de andre pasientene med stråleskader.
Ifølge UNSCEAR (2018) er det så langt påvist økt forekomst av skjoldbruskkjertelkreft som skyldes radioaktivt jod (131I) blant barn i Ukraina, Hviterussland og Russland. Det er rapportert at om lag 5000 barn, eller opptil 9000 om det tas hensyn til statistisk usikkerhet, fikk i seg radioaktivitet av betydning. 15 barn døde på grunn av forsinket medisinsk behandling.
Blant arbeiderne som bidro med slukningsarbeidet og opprydningsarbeidet var det mange som fikk relativt høye stråledoser. Disse utgjør fremdeles en betydelig helserisikogruppe. Det synes å vedvare en doseavhengig risiko for ulike kreftformer og for andre sykdommer, men det er betydelig usikkerhet omkring dette. Selv om forskning på helseeffekter fortsatt pågår internasjonalt, synes helsekonsekvenser mer enn 30 år etter ulykken å være mindre enn forventet. Men helserisiko vil sannsynligvis vedvare i avtagende grad, så noe endelig svar foreligger ikke. Til sammenligning anses helseundersøkelsene av atombombeofrene fra 1945 i Japan fortsatt i 2020 som «pågående studier». Se Hiroshima og Nagasaki.
Ulykken, hemmeligholdelsen, evakueringen, oppløsning av familier, tap av arbeidsplasser, restriksjoner på omsetning av landbruksprodukter og lignende bidro imidlertid til angst, uro og omfattende psykologiske og stressrelaterte effekter samt andre indirekte helsekonsekvenser (anemi på grunn av endret kosthold, alkoholisme, depresjoner med mer). Felles for alle berørte var stor bekymring for barnas helse og fremtid. De psykososiale konsekvensene var mer omfattende enn kanskje forventet, og de var mest fremtredende den første tiden etter ulykken. Fra noen land ble det rapportert en økning i provoserte aborter, antagelig som uttrykk for bekymring om stråleskade av fostre.
Også i Norge har det vært noen studier av mulige helseeffekter av det radioaktive nedfallet. Økt forekomst av kreftsykdommer har ikke blitt observert, og manglende stråledosedata på individnivå gjør det mindre sannsynlig at det kan påvises. Noen økning i provoserte aborter ble ikke funnet i Norge, men en mindre økning i spontanaborter. Ingen seneffekter på barn utsatt for stråling som fostre er sikkert påvist. Derimot hadde nedfallet betydelige psykologiske effekter også hos voksne.
Kommentarer (5)
skrev Ann Helen Skjerve
svarte Marte Ericsson Ryste
skrev Knut Hofstad
skrev Terje Solbakk
Det står at 600 0000 (6 millioner) bidro til opprydningsarbeidet, men formatteringen er feil, skal det være 600 000 (6 hundretusen)? Siste avsnitt, første underkapittel.
svarte Gisle Andersen
Det er riktig tallet er 600 000. Takk for at du gjorde oss oppmerksomme på dette. Jeg har korrigert.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.