Bosetningen i Finnmark hører til den eldste i landet. Det er gjort funn fra den såkalte Komsakulturen, særlig i Alta, fra et tidsrom (8000–2500) f.Kr. Det er antatt at denne kulturen har hatt kontakt med Fosnakulturen (se Fosnakomplekset) lenger sør i landet, men det er ikke påvist sikre forbindelser mellom Komsakulturen og den samiske kulturen i Finnmark.

Det er usikkert når samene slo seg ned i det nåværende Finnmark. Antakelig skjedde dette fra 1600–2000 f.Kr. og fremover; de eldste arkeologiske funn av mulig samisk opprinnelse har man fra Varangerfunnene fra denne tiden. Opprinnelsen til den samiske kulturen synes å finnes i øst, muligens i Ural. Språket synes derimot å komme lenger sørfra. Det hører til den finsk-ugriske grenen av de ural-altaiske språkene og synes å ha kommet inn senere og fortrengt det språket de første innvandrerne hadde, kanskje rundt begynnelsen av vår tidsregning. Fra omtrent samme tid kan en basert på arkeologiske funn påvise en relativ sikker samisk kultur i egentlig forstand i Finnmark. På samme tid startet jernalderen for alvor på samisk område. De arkeologiske funnene kan suppleres med skriftlige kilder som nevner samene (Tacitus, 98 e.Kr og Procopius og Jordanes, begge på 500-tallet e.Kr.).

Den samiske jernalderen varte grovt sett til 1500-tallet. Da hadde nordmenn allerede i 200–300 år slått seg ned i kyststrøkene av Finnmark. Denne bosetningen skyldes først og fremst fiskeriene, og at fisken på 1200-tallet ble en handelsvare av internasjonal betydning. På 1700- og 1800-tallet fikk Finnmark en betydelig finsk innvandring. Denne var til dels betinget av krig og uår i hjemlandet, dels svingninger i fiskeriene på norsk side av grensen. De finske innvandrerne ble kalt kvener. I årenes løp foregikk det atskillig blanding av de tre folkeslagene.

I 1950 (folketellingen dette året gir de siste fullstendige oppgavene om de språklige forholdene i Finnmark) brukte 7300 personer i Finnmark samisk i dagligtalen, ca. 1400 finsk. Rundt 3/4 av den samisktalende befolkningen bodde i det samiske «kjerneområdet», de nåværende kommunene Karasjok, Kautokeino, Tana og Nesseby. Fra 1970 har vi tall for befolkningens språkforhold fra en større undersøkelse i regi av Statistisk Sentralbyrå. Den viser at 8600 personer i Finnmark (13 prosent av de bosatte) hadde samisk som sitt første språk. Andelen utgjorde 20 prosent dersom en tar utgangspunkt i første språk til minst en av foreldrene og 23 prosent av språket til minst en av besteforeldrene. Til sammenligning regnet 7600 personer i Finnmark seg som samer i 1970, 12 prosent av de bosatte i fylket som hadde besvart dette spørsmålet.

Dagens befolkning i Finnmark bor særlig i kyststrøkene. Dette har i vesentlig grad sammenheng med fylkets avhengighet av fiskeriene som livsgrunnlag. I innlandet gir også administrasjonssentrene Karasjok og Kautokeino sammen med områder i Deatnu-Tana kommune og Pasvikdalen bidrag til folketallet. Knappheten på gode havner og motoriseringen av fiskeflåten førte tidlig til konsentrasjon av bosetningen i større fiskevær. Derfor har Finnmark, til tross for et lite folketall, i mer enn de siste hundre år hatt en relativ stor andel av befolkningen i tettsteder; i 2012 var andelen 75,0 %. Dette er en noe lavere andel enn i landet som helhet (79,6 %), men med unntak for Sør-Trøndelag en klart høyere andel enn i de øvrige fylkene fra Sogn og Fjordane og nordover.

Ved gjenreisingen etter den annen verdenskrig var det på tale å påskynde prosessen med å samle bosetningen i større fiskevær med gode havner. Det var til og med på tale å gjenoppbygge Vardø på fastlandet. Likevel ble de aller fleste fiskeværene gjenreist der de tidligere hadde ligget. Enkelte få unntak finnes, f.eks. ble fiskeværene FinnkongkeilaNordkinnhalvøya og MakkaurVárnjárga/Varangerhalvøya ikke gjenreist. For øvrig finnes eksempler på tidligere tettsteder som er avfolket etter siste krig uavhengig av offentlige vedtak (Hamningberg på Várnjárga/Varangerhalvøya). Karakteristisk for bosetningsutviklingen i Finnmark er også fraflyttingen av tallrike små fiskevær og gårdsbruk på kysten.

Befolkningsutviklingen i Finnmark har siden siste krig vist store forskjeller over tid og dertil store regionale forskjeller. Folketallet i fylket som helhet viste økning frem til midt i 1970-årene til tross for at det hele tiden hadde netto utflytting. Dette skyldtes en fruktbarhet betydelig over landsgjennomsnittet og dermed en stor naturlig tilvekst. Fra 1970-årene har fødselstallet vist en synkende tendens, og dette har gitt fylket en redusert naturlig tilvekst. Sammen med periodevise vansker i det lokale næringslivet, som har gitt økt netto utflytting, har dette ført til synkende befolkningsvekst og fra omkring 1980 til en nedgang i folketallet. Således lå folketallet i 2004 på 73 210 mot 79 413 i 1975 da det lå på sitt høyeste. I 1990-årene var folketallet stabilt, men viste igjen nedgang etter årtusenskiftet. Innvandring gav igjen økning i folketallet fra 2008 til 73 787 i 2011.

Frem til 1960 økte folkemengden i alle hovedområdene i Finnmark. Dette var en naturlig følge av gjenreisningen og de høye fødselstallene i denne perioden. I 1960-årene fikk imidlertid Vest-Finnmarks kystområder nedgang i folketallet, til å begynne med nokså beskjedent, men etter hvert ble den større. I perioden 1971–2004 som helhet gikk folkemengden her tilbake med 25 %, hele 38 % i kommunene utenom Hammerfest (etter dagens kommunegrenser). Dette innebærer en dramatisk befolkningsreduksjon i denne perioden i mange lokalsamfunn i kystområdet.

Fra 1970-årene fulgte kyststrøkene i Øst-Finnmark etter med tilbakegang i folkemengden. Tilbakegangen her var 1971–2004 på 19 %, 33 % utenom fylkesadministrasjonssenteret Vadsø. I 1980-årene fikk også Øst-Finnmarks indre strøk befolkningsreduksjon. Denne var på rundt 9 % i perioden 1971–2004 under ett, og har blant annet sammenheng med gruvedriften i Sør-Varanger. Det er bare indre strøk av Vest-Finnmark som i hele etterkrigstiden har hatt vekst i folketallet. Særlig har det vært stor vekst i Alta, men det har også vært en nesten kontinuerlig befolkningsvekst i kommunene på Finnmarksvidda (Karasjok, Kautokeino og Porsanger). Alta hadde i perioden 1951–2004 som helhet en vekst i folketallet på rundt 8500, noe som utgjør hele 97 % av fylkets samlede vekst i denne perioden.

Utflyttingen fra Finnmark har medført store problemer, både for fylket og lokalsamfunnene. Utflytterne er gjerne unge mennesker under utdanning eller som nettopp har avsluttet denne. Dette har skapt mangel på arbeidskraft i nøkkelstillinger og stor gjennomtrekk av personell og er søkt avhjulpet ved en rekke særtiltak. Disse har i noen grad hatt positiv virkning og avspeiles bl.a. i stabiliseringen i fylkets folketall i 1990-årene. Bak den skiftende befolkningsutviklingen ligger utviklingen i enkelte av fylkets basisnæringer, som fiske og bergverk. Likeledes er det grunn til å anta at også klima og de generelle levekårene har hatt betydning for befolkningsutviklingen i fylket.

På grunnlag av vedtaket om Hammerfest som base for leteaktiviteten i Barentshavet er det en viss mulighet for å bremse den negative befolkningsutviklingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. februar 2009 skrev Svein Lund

Denne artikkelen inneheld så mye feil, at eg ikkje kan forstå korleis han kan stå fram som kvalitetssikra.<br />Påstanden om samisk innvandring er ein av fleire teoriar, ein teori dei fleste historikarar i dag tar avstand frå. (Sjå f.eks. Olsen/Hansen: Samisk historie før 1750) <br />Av andre feil kan eg nemne påstanden om at omgrepet "kvener" brukast lite i dag.<br />Det blir også galt å snakke om fiske og bergverk som "fylkets basisnæringer", og utelukke reindrift og jordbruk.<br />Når ein seier det i Kautokeino og Karasjok ikkje er busetting av betydning, betyr det at f.eks. dei omlag 400 som bur i Máze/Masi er utan betydning.<br />I det heile er artikkelen prega av både kunnskapsmangel og av forfattaren sine haldningar, og bør snarast utsettast for ein meir kvalifisert kvalitetssikring.<br /><br />Svein Lund<br />Guovdageaidnu

27. februar 2009 svarte Redaksjonen for geografi 2005-2007

Takk for kommentarer og beklager at det ikke fremstår som særlig kvalitetssikret. Vi skal sette noen på dette. Vennlig hilsen Kirsten Halvorsen

15. mai 2013 skrev Svein Lund

Det er gått over fire år sidan redaktøren lova å "sette noen på dette". Deretter gikk det tre år, utan at noko skjedde. I 2012 blei det så gjort minimale endringar. Artikkelen er framleis så full av feil, at han ikkje kan reknast som ein seriøs leksikonartikkel. Eg må bare konstantere at Store Norske Leksikon si kvalitetssikring er ein rein bløff. Om de vil ha meir detaljert kritikk, ta kontakt med meg på sveilund@online.no.

16. mai 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Svein. Kunnskapsforlaget ga fra seg leksikonet til nye eiere og en ny redaksjon i 2011. Da fikk vi dessverre ingen oversikt over saker som var ubehandlet eller kommentarer som ikke var fulgt opp, så vi har ikke hatt noen muligheter til å nøste i gamle tråder før vi har blitt gjort oppmerksomme på for eksempel kritikk på nytt.

Men nå som du har vært så vennlig og gjort det, skal jeg be om en kommentar på innspillene dine fra Geir Thorsnæs, artikkelens forfatter, og vi skal vurdere om artikkelen bør revideres og/eller utvides.

Artikkelen er skrevet for mange år siden, før leksikonets siste papirutgave gikk i trykken i 2007, så det er nok helt sikkert ting her som bør oppdateres. Men artikkelen sier at den finske innvandrerbefolkningen "ble kalt" (i fortid) kvener, så din påstand om at termen ikke er i bruk lenger er ikke relevant. Forøvrig har vi nylig gjort en større revidering av oppføringen som lenkes til her (http://snl.no/kvener) hvor betegnelsen på befolkningsgruppen drøftes og problematiseres.

Med vennlig hilsen

Georg Kjøll

30. mai 2013 svarte Georg Kjøll

Hei igjen Svein. Jeg har nå sett litt nærmere på teksten i samråd med forfatteren, og vurdert kritikken din på nytt. Hva gjelder spørsmålet om basisnæringer, handler den spesifikke setningen du henviser til om svingninger i basisnæringer som har påvirket befolkningstallet. Artikkelen påstår altså ikke at fiske og bergverk er de eneste basisnæringene i fylket. Men jeg har lagt til et par ord i setningen for å gjøre det litt klarere nå.

Påstanden du henviser til her: "Når ein seier det i Kautokeino og Karasjok ikkje er busetting av betydning, betyr det at f.eks. dei omlag 400 som bur i Máze/Masi er utan betydning", klarer jeg ikke å finne noen motsats til i teksten. Hvor i artikkelen mener du at befolkningen utenfor (eller i?) Kautokeino og Karasjok er beskrevet som "ubetydelig"?

Det står, i starten av femte avsnitt, at "Dagens befolkning i Finnmark bor særlig i kyststrøkene", men dette er en ren faktaopplysning som ikke utelukker at det finnes betydelige bosetninger også andre sted.

Hva gjelder påstandene om den samiske befolkningen, virker dette også ha god dekning i faglitteraturen. Men Geir Thorsnæs vil selv legge inn kildehenvisninger i en egen kommentar, slik at du kan vurdere disse, om du ønsker.

Hilsen Georg

5. juni 2013 svarte Georg Kjøll

Hei igjen Svein. Nå har artikkelforfatter Geir Thorsnæs vært inne og revidert ytterligere i oppføringen, og oppdatert tall for og informasjon om den samiske befolkningen og bosetningen.

Geir opplyser samtidig også om at kildene som ble brukt til opplysningene om den tidlige samiske befolkningen av Finnmark, i skrivingen og revisjonen av artikkelen i sin tid, er:
Vilhelm Aubert, "Den samiske befolkningen i Nord-Norge", Oslo 1978 (Statistisk Sentralbyrå). Artikkelen er basert på en tilleggsundersøkelse til folketellingen 1970.
Ørnulv Vorren og Ernst Manker, "Samekulturen", Tromsø 1958 (finnes også i senere utgaver) .
"Samene - en håndbok", Kommunaldepartementet/Sámi Instituhta, Oslo/Kautokeino 1990
Asbjørn Nesheim, "Eastern and Western Elements in Lapp Culture", i "Lapps and Norsemen in Older Times", Oslo 1967 (Institutt for sammenlignende kulturforskning) .

Alt godt fra Georg

10. september 2015 skrev Jan Antonsen

Denne artikkelen burde redigeres kraftig, eller rett og slett fjernes.
Bare les denne artikkelen på forskning.no, så skjønner man fort at noe må gjøres.
http://forskning.no/arkeologi/2014/01/jegerfolk-fra-ost-kom-til-norge-10-000-ar-siden

12. april svarte Erik Bolstad

Hei Jan! Det har teke litt tid å gå gjennom kommentaren din, men no har vi sett på artikkelen på nytt, og blant anna samanlikna med artikkelen i forskning.no. Eg kan ikkje sjå dei store skilnadane på opplysningane i artikkelen vår (som forsøker å oppsummere summen av forskinga) og artikkelen du sendte lenke til.Eg har bede ein professor i arkeologi om å lese gjennom dei fyrste avsnitta artikkelen vår for å få eit ekstra blikk på opplysningane.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.